Ang å dele rom

[Anonym bruker]

Med fare for å bli gjennkjent så må jeg likevel ha deres synspunkter.

 

Jeg har to barn som bor fast med meg de har hvert sitt rom, stesønnen min har et rom alene, og han blir 4 år nå. Han har det største rommet.

Men vi flytet hit i høst. Jeg tenkte det var jo god plass til en til på hans rom vist vi skulle få en.

 

etter 2-3 mnd var jeg gravid. Den kommer til høsten.

Vi har kun 4 soverom, og jeg har ment hele tiden at de to må dele rom. Mine er 6 og 9 år og bor fast med meg, hans sønn er 4 år nå snart og er her bare helger. I tilegg så er pappan på sjøen i 5 uker og da er han ikke her i det hele tatt (ikke fordi jeg ikke vil, men når jeg spør og får ja til å ha han så er han alltid syk når det nærmer seg, så jeg har sluttet å spurt)

 

Så over til mitt problem.

 

Min samboer mener at hans sønn skal ha rommet alene, at han skal ikke dele rom, for hjemme med mora må han dele rom så det skal ikke skje her.

 

Når babyen blir 1 år så tenkte jo jeg de kunne dele rom, var ikke snakk om at den skulle ta over rommet, men var like mye begges rom. Men det var det IKKE snakk om!!!!

Han skulle IKKE dele rom.

 

Så hva løsning han kommer med når ungen er 1 år aner ikke jeg.

 

Nå vil jeg ha deres ærlige mening om dette.

 

Jeg ser ikke problemet med de skal dele rom, men JA jeg ser problemet med det rommet skal stå tomt meste parten av tiden, menst den som bor her 100% ikke har noe rom. Er det så farlig at de to deler rom noen år?

 

Er snakk om vi skal åpne opp til kjellerleiligheta om noen år, og lage til rom til eldste der nede. Men nå skal vi leie ut i 2-3 iallefall. Og har ikke råd til å lage til nede før om 4-5 iallefall, og eldste kan ikke være nede alene når hun er 10-11 år heller. Det går bare ikke..det må være åpent opp først.

 

er jeg urimelig eller han egositisk?

 

 

 

[Anonym bruker]

regner med dere forstod det skulle være 2-3 år og 4-5 år

[Nordhagenjentene :)]

Jeg synes gutten kan dele rom med den lille, siden han ikke er der så ofte.

 

Hos oss skal vi nå bygge på, så vi har rom til hun som kommer annenhver helg, til Bitteliten som kommer og til evt. en til.

 

Stedatteren min er 8 år nå, og derfor er det ikke til å sammenligne, en på 10 kan ikke dele rom med en på 1,5 år, selv om hun bare er her annenhver helg.

 

Stesønnen din er jo ofte ikke hos dere på mange uker, det er ikke snakk om annenhver helg heller....

[FrøkenKnallkul]

Du er ikke urimelig overhodet. For meg er det en selvfølge at de som bor i husstanden til vanlig har første prioritet når det gjelder fordeling av soverom og størrelse på rommene.

 

Selvsagt skal også hans sønn på 4 ha et sted å sove når han er hos dere, men med så lite samvær blir det jo helt tullete at han skal okkupere et rom som dere har bruk for hver dag. Slik du beskriver situasjonen er eneste løsning her at 4 åringen og babyen deler rom - det skulle da ellers bare mangle.

 

At sønnen må dele rom hjemme hos moren, kan jo ikke dere ta ansvar for. Mannen din sliter nok med dårlig samvittighet, men her må han nok bare leve med det. Ingen barn har vel vondt av å dele rom

[LilleMann & meg.]

Hei...

Her skal gutten til sambo som blir 4år 2uker før babyen kommer dele rom med den lille. Sånn er det bare, vi har ikke råd til å flytte og har kun to soverom.

 

Det vi har gjort er å innrede halve rommet så det passer den "store" gutten og den andre halvdelen så det passer til den lille når den etter hvert flytter inn der. Men det blir nok ikke før neste sommer.

 

Skal også sies at gutten til sambo flytter til oss ca 1,5mnd før jeg har termin. Noe som i grunn ikke var etter planen. planen var at de kunne dele annen hver helg, men nå er eneste løsningen å dele rom hele tiden når den tiden kommer.

[Anonym bruker]

Så er det snakk om noen år til vi får råd til å åpne opp til kjeller leiligheta, når eldste skal få rom. Så han vil om noen år få eget rom igjenn.

 

Hadde f.eks mine to skulle delt rom og han og den lille ha hvert sitt rom, så hadde han følt seg utenfor pga han er så utrolig avhengig av sine to stesøstre. Da hadde han nok ville delt med de han også. Så blir fulstendig feil det også.

Plus den lille og ei som er nesten 7 år eldre, blir litt vel stor alders forskjell igjenn.

HAns sønn og den lille er 4 år i mellom og nærere i alder.

 

Men jeg får ikke han til å snu på dette. HAn har bestemt seg for at han skal ha rom alene. Så jeg er veldig spent på hvilken løsning han kommer med når den lille bør være på sitt eget rom.

 

Mine to har jo delt rom frem til vi flyttet hit i høst. Så er ikke først nå de har hatt eget rom. Når de er med pappan så deler de rom der.

 

Han har vanlig samvær annen hver helg, jeg som har hovedomsorga så det er jo her de bor.

 

Er jo ikke snakk om å skvise ut sønnen hans heller. Jeg har sagt de deler rommet like mye. At den lille skal ikke ta over rommet hans, er ikke sånn det blir. Trur ikke min stesønn har hatt noe imot å ha sitt søsken på samme rom. Så er nok bare pappan som synes det desverre.

[Anonym bruker]

Det er vel pappan som sliter med dårlig samvittighet for lite samvær, mye på sjøen osv:) Det er vel de færreste som har en mengde soverom til disposisjon, så når det blir mange barn, så må jo noen dele.

Jeg hadde lagt saken i bero en stund, lille er jo ikke kommet enda, og babyen skal kanskje sove sammen med dere i starten?

Slapp av og nyt graviditeten, så ordner nok dette seg når far bare får tenkt seg litt om;)

Lykke til!

[Anonym bruker]

han er helt urimelig, og ikke særlig gjennomtenkt, bør egentlig være måte på hvor mye en skal måtte finne seg i av menn som ønsker å være vanskelige.

selv styte jeg på å snakket og planla i svangerskapet, om hvordan vi skulle gjøre det med rom, senger, deling og møblering. alt jeg fikk var nei, tiltross for at han ikke kunne komme med andre praktiske løsninger.

det endte med at jeg begynte å styre, fikk min søster til å hjelpe meg med litt møbler etc. han var så motvillig til å være med, der gikk vannet uten at vi var ferdige, kofferter og bager, skap tømt utover, på vei i andre skap.

etter barnet var født var han heller ikke så flink å hjelpe til, og babyen sov i 2 måneder attmed den haugen med rot som skulle på gjenbruksstasjonen. hans ungers rot skulle han sortere, men lå igjen på rommet vårt, og babyens i flere måneder, før jeg tok det.

dette selv om han var enig i at vi egentlig måtte bytte rom,

han ødela barseltiden min, med å være fullstendig korttenkt og vanskelig.

[mooch]

Hei

Det finnes jo en annen løsning. Hva om gutten deler det største rommet med en av sine eldre søstre? Du sier jo selv at han er avhengig av dem. Og så kan babyen få det minste rommet. Det er ganske stas å dele rom med et eldre søsken som man ikke ser så ofte, mye mer stas enn å dele rom med en "baby" på ett år.

 

Jeg husker i hvertfall at jeg syntes det var kjempe gøy når min halvsøster (som er 6 år eldre) kom og var hos oss. Da sov hun på rommet mitt

 

Dere kan da innrede på samme måte som tenkt, med en del som er guttens. Egne kule oppbevaringsbokser hvor han kan ha lekene sine osv.

[Anonym bruker]

Nå er begge mine jenter, så noen år til kan han jo ha delt rom med mi eldste før hun synes hun vil ha privat pga han er gutt visst du skjønner.

 

Joda hadde jo vært en mulighet, men det hadde jo blitt samme ulla det også.HAn hadde fremdeles ikke hatt sitt eget rom.Det som er tingen her..han skal IKKE dele rom. Bestemt av sin pappa.

Så den løsninga hadde heller ikke vært noe. Nå venter jeg også en gutt, så det blir jo to gutter som deler rom, og de kan ha guttete rom

Mi elsker rosa og lilla.

 

Men jeg får håpe jeg greier å kose meg med babytiden det første året, og at han ikke ødelegger den tiden for meg. Håper han forandrer tankegang.

[Anonym bruker]

mente dele med ho yngste

[Anonym bruker]

Jeg synes det er rimelig at de som bor fast, har egne rom.

Men jeg skjønne far også, det er jo stas for guttungen å ha eget rom.

 

Her i huset må guttene til samboern min dele rom når de kommer hit annen hver helg, vi har ikke nok rom til at alle kan få sitt eget rom, derfor må noen dele og da blir det automatisk at de som ikke bor her fast må dele rom...

Ingen ideel situasjon, men de overlevde da før i tiden med en haug med unger og lite soverom.

[~SnartMammaTilTre - 11.06.08~]

Mannens eldste gutt har også eget rom hos oss, selv om det står tomt mesteparten av tiden. Men han var 8 og 10 år da brødrene ble født, så det var helt uaktuelt at han skulle dele. Jeg tror han hadde følt seg ganske så skjøvet ut på sidelinja da. Så her deler guttene på 4 og 6, og det må de påregne å gjøre noen år fremover. Babyen skal på et bitte lite rom på innsiden av vårt rom.

 

Men over til ditt problem. Er rommet til gutten såpass stort at dere kan dele det med en romdeler (sånne høye hyller som kan fylles med ting og tang)? Da deler de jo fortsatt rom, men har hver sin adskilte del. Man vil jo kunne høre en del fra den andre siden, men man han jo ikke innsyn.

[Anonym bruker]

Rommet er smalt og langt på en måte og så er det skråtak. Så det hadde vært vanskelig å få til. Beste løsninga hadde å hatt køyeseng der når den lille er stor nok til å ligge i vanlig seng. Men at vi kunne ha delt opp rommet i hver sin del hadde gått bra. Den siden av rommet er ene sin og andre siden andre sin på en måte.

 

Skille lekene så de ikke blandes visst du skjønner..

 

Men en ting er sikkert, den lille kan ikke ligge på rommet vårt til han er 4-5 år heller.

[*-*]

Uff, dette var da dumt. Høres ut som om det bare er noe som er oppe i pappas hodet og ikke et problem i seg. Det er da helt vanlig at søsken deler rom? Man kunne heller sett på det som at sønnen vil føle seg mer inkludert fordi det er han som skal dele rom med det lille småsøskenet. Man legger vektet at den nye babyen skal "bo på ditt rom" og gjør det til en positiv ting. Det er klart at det er mest naturlig at en nye lillebror deler rom med den yngste av søsknene sine som atpåtil er en gutt og ikke med de to eldste storesøstrene. Det er ikke bare det at de eldste jentene bor hos dere fast, det er også det at de er eldst og har delt rom lenge, noe rettferdighet må det være her i verden. Som du sier skal dere kanskje ta kjelleren i bruk om noen år og da får de to minste kanskje eget rom. Dette syns jeg virkelig en ikke-sak, eller altså en helt opplagt sak, men skjønner at det blir vanskelig når mannen din har gått helt i vranglås. Men det nye barnet kommer jo ikke til å bruke dette rommet en gang før om to-tre år, det er ingen ett-og toåringer som leker alene på rommet sitt, de er i stua. Den nye babyen kan også sove i barneseng i to år, så kan dere ikke bare sette barensengen i ett av hjørnene på rommet til storebror så lenge og ellers endre lite, så det er klart at babyen ikke har tatt over rommet til broren sin? Lillebror kommer jo ikke til å trenge stort annet enn en uro og noen bamser på en ganske god stund uansett. Og storebror kommer sikkert til å synes det er stas, at lillebror skal bo på hans rom og ikke jentenes. Mine barn syns ofte det er morsomst å dele rom - iallfall hvis ikke de får inntrykk av noe annet gjennom de voksne... Her er det voksne som lager problemer ut av ting som ikke er noe problem.

 

Hos oss delte mine stebarn rom til de var ni og elleve, det gikk helt fint. Så var det greit å dele dem, fordi den største trengte litt mer tid for seg selv og ble ikke så hyggelig å dele rom med etterhvert. Men vi har bare tre soverom, så når vi får barn er planen at barnet må dele med den yngste av søskenene en stund. Det er jo ikke ideelt fordi barna bor her 50%, men tror det går helt fint, babyer bruker jo ikke akkurat rommet mye uansett. Så får vi se noen år etter det, hva vi finner på da:)

[Anonym bruker]

ja, det er nettopp EN IKKE SAK, men sånn er det ofte i nyfamiliene det blir stor sak av ingenting!

[Anonym bruker]

Jeg også synes det er en IKKE SAK, men vanskelig når man har en mann som er så utrolig bestemt og slik skal det være.

 

Jeg får bare ta tiden til hjelp, at han skjønner at det ikke er noe problem når babyen er 1 år at de kan dele rom. SKal ligge emd oss det 1 året da.

Men jeg er jo litt slik planlegger jeg da som kan tenke på ting som skal skje et stykke frem i tid.

 

Så jeg greier ikke å skjønne helt hvordan han tenker.

 

Jeg får bare håpe at når babyen blir "reel" så tar han til fornuft. Nå er den i magen min enda, så kan jo hende han ikke helt greier å tenke seg til den enda.

 

Han hans sønn fått delt rom med en av mine jenter f.eks så hadde han vært i himmelen han. Vi leide før , før vi kjøpte og da lå alle 3 på samme rom faktisk. Å det trivdes han godt med. Var eldste det som synes det ble litt mye pga de 2 små..

 

Så jeg trur ikke det hadde vært noe problem for hans sønn å dele rommet sitt med sitt nye søsken

 

Ikke er han sjalu heller, han gir gjenre magen min en nattakos til sin lillebror Og kjenner på magen å sier han sparker

 

Han har også et lite søsken med mora. Og han er veldig glad i det lille søkenet sitt. Og det blir han nok med denne lillebroren også.

 

HI

[*-*]

Hehe, i vår familie er det også jeg som planlegger langt framover, prøver å finne løsninger og eventuelt bekymrer meg litt over hvordan ting skal bli. Tror i mange fall at det er noe som ligger til oss jenter:)

I flere situasjoner så har jeg tenkt gjennom ting eller bekymret meg for noe som mannen min ikke har rukket å tenke på i det hele tatt. Da hender at vi liksom står litt på hver planet og føler at vi ikke er på lag. Men når begge får satt seg inn i ting eller vi kommer til selve situasjonen så er vi som oftest enige om hva som er lurt å gjøre for vår familie, uavhengig av hvem som har laget barna.

Når jeg skrev at det var en ikke-sak så mente jeg bare at mannen her valgte helt feil kamp å kjempe. Det er mye som er vanskelig, men dette er jo en ren praktisk sak, synd han ikke ser det.

Det er vel litt sånn i nyfamilier at kanskje særlig steforeldre bekymrer seg litt for hvordan ting skal bli og prøver å planlegge litt framover - fordi man stadig opplever at man ikke har kontroll - mens det samtidig er lett og tenke og være redd for at man har forskjellige interesser fordi ikke begge er foreldre til samme barna. Da blir det jo ikke alltid så lett å være et team...

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 6 mnd og en stesønn på 6 år(han er her annenhver helg). Vi har kun 2 soverom og jeg har fundert mye på hvordan jeg skal løse dette på en best mulig måte. Vi kommer ikke til å ha råd til å flytte til et større sted før om 3 år eller mer.

Jeg har vært veldig lei meg fordi jeg ikke kunne innrede et søtt og koselig "jentebabyrom" til min lille gullklump. Skulle ønske jeg kunne det, men sånn er det ikke. Stesønnen har hittil hatt rommet alene, men når jenta vår er ca 1 år, blir det i hovedsak hennes rom. Den store senga som stesønnen nå ligger i, skal byttes ut med en "sovestol" fra IKEA, som er som en 1-seters sovesofa. Når han ikke er her, slås senga sammen til en rosa sofastol som jenta mi kan bruke som hun vil. Videre får han et eget skap til klær og leker.

Utover det kommer jeg til å innrede det sånn jeg ønsker for min datter.

 

Syns din samboer er urimelig!! Det er jo helt meningsløst at et rom står tomt mesteparten av tiden, mens babyen deres ikke har noe rom i det hele tatt. Det går ikke an!!

 

 

[Anonym bruker]

Ja han er urimelig.

Men ang deg og den lille, blir det ikke litt feil det blir hennes rom og at de ikke deler rommet?

Siden han har hatt det alene, så får søsteren rommet. At han kan føle det som hun er en inntrenger visst du skjønner?

 

Uff er ikke lett dette med mine og dine barn..

 

Var iallefall det jeg hadde tenkt da at det er begges rom, men er visst ikke godt nok det for min samboer.

Sier han han kan ikke gi meg noen løsning nå på hvordan vi skal gjøre det, det tar han når den tid kommer. Spørs om han skal lære seg å trylle..ikke vet jeg.

 

Jeg bare håper han skifter mening når den tid kommer. Skader jo IKKE å dele rom. Trur ikke han vil føle seg skviset ut og utenfor fordi han må dele rom med den lille (pappan trur nemlig det også)

 

HI