Gjest Skrevet 30. mai 2008 #1 Skrevet 30. mai 2008 Det er forsåvidt hyggelig å gå på noen dater, og at det er en tiltrekking der er ikke noe vits i å legge skjul på. Men, jeg blir lei meg av det. Etter å ha tilbragt tid med denne mannen får jeg alltid hele sorgen over pappaen til junior i hodet igjen. Det forteller meg at jeg ikke er klar enda. Så nå skal jeg ha nok en søvnløs natt med tåpelig skyldfølelse for å ha hatt en hyggelig kveld med en koselig mann. Det hjelper ikke å vite at det er tåpelig, jeg klarer ikke skru det av likevel. Dette har forsåvidt ikke noe stort poeng. Måtte bare få det ut.
Monajenten Skrevet 30. mai 2008 #3 Skrevet 30. mai 2008 Kjære deg, du skal IKKE ha skyldfølelse! Men at det er for tidlig for deg, det er noe du ikke kan styre selv. Føles det feil, så føles det feil. Men du har hverken vært utro eller skal ha dårlig samvittighet. Det er lov å kose seg. Selv om det er tiltrekning der, trenger du ikke å gå lengre før det faller seg naturlig. Og er dette en ordentlig kar, så forstår han deg og respekterer det. Stor klem fra meg.
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 31. mai 2008 #4 Skrevet 31. mai 2008 Sender en klem! Stol på deg selv, du kjenner selv når du er klar for det. =)
Northernlights Skrevet 31. mai 2008 #5 Skrevet 31. mai 2008 Hvis han er ordentlig glad i deg, så skjønner han dette ;o) Og venter på deg til du er helt klar for dette nye. Tror nok du aldri går videre uten at du har med mannen din i hjertet. Enker og enkemenn er jo i en annen posisjon enn om man er sviktet eller ved skilsmisse. Så ta den tiden du trenger. Lykke til. Du gjør iallefall ikke noe galt med å føle som du gjør. klem
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 31. mai 2008 #6 Skrevet 31. mai 2008 Har tenkt på dere jeg, hvordan datinga gikk. Og det er jo kjempefint at du koser deg sammen med han og at du føler det er "noe" der. Men at du ikke er klar er også forståelig, slikt kan ta tid. Om denne kyssemannen virkelig føler for deg så vil han vente på deg, men vær åpen og ærlig hele veien, si det som du skriver her, at tiltrekkningen er der, men at hode og hjerte henger igjen. Be han være din venn og støttespiller enda litt til, plutselig er det du som tar initiativet for å gå videre. Også må du huske dette: mannen din hadde ønsket at du skulle ha det godt, selv uten han.
piano♫ Skrevet 31. mai 2008 #7 Skrevet 31. mai 2008 Kjære deg - dette kan ikke være enkelt. Du opplever hver dag et savn, og det er klart det er vondt at noen skal "ta" hans plass. Du må hele tiden kjenne etter hva som er riktig for deg. Signerer LisseUmmaNuddeAtteJamFåjelska sine mange kloke ord, og sender deg en stor og god klem.
Sunshine med småtroll:) Skrevet 31. mai 2008 #8 Skrevet 31. mai 2008 Heihei! Jeg mistet pappaen min for 1 år og 2 mnd siden og mamma har møtt en etter det. Hun slet veldig i begynnelsen med skyldfølelse. Hun glemmer jo aldri pappa, men jeg ser på henne at hun er veldig lykkelig nå og det unner jeg henne virkelig da hun har hadd det veldig tøft med pappas sykdom og bortgang. Jeg velt selv at hun alltid kommer til å ha følelser for pappa og hun besøker grava hans ofte. Du må ta det etter hvordan du føler det og ta ett skritt av gangen. Føler du noe for han du var på date med så kan dere jo ta det rolig. Han har nok forståelse for det regner jeg med:) Du skal isåfall ikke ha noe skyldfølelse! Mannen din vil alltid ha en plass i hjertet ditt, men du må huske at du må leve videre selv om det kanskje kan være vanskelig til tider. Lykke til videre:)
Alba44 Skrevet 31. mai 2008 #9 Skrevet 31. mai 2008 Er han en klok mann det er verdt å satse på, så forstår han deg og vil avvente. Sender deg en oppmuntringsklem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå