Hvor sender man, og hva skriver man i et brev ang.....(barnevernssak..)

[4-barnsmamma :-)]

...urettferdige anbefalinger fra barnevernet...????

Jeg har ei venninne som ble tatt fra babyen sin etter en del uker (moren slet med angst og div sånne psykiske greier), de var først på et mødrehjem og så var ungen i beredskapshjem, og deretter flyttet den til sin far. Moren og faren bor altså ikke sammen. Hun har termin på nytt om en måneds tid, og barnevernet har planlagt at ungen skal i fosterhjem rett etter fødsel, hun får ikke en gang prøve å ha henne selv. Nå er hun mye bedre psykisk, går ikke på medisiner (noe hun gjorde under forrige graviditet og som resulterte i en dopa unge da den ble født, og likevel anbefalte de å amme, så ungen sov jo det meste av tiden. Og de påsto at moren ikke hadde så god kontakt med ungen, men det var jo ikke så lett siden den var dopa... Lang historie. Ungen ble fin og "klar" når den kom i beredskapshjem men barnevernet mente det skyldtes omsorgspersonen og ikke det at ungen var blitt fri for medikamenter...)

Som denne personens venninne så har jeg så veldig vondt av henne at hun ikke får ha noen av barna sine og at hun ikke en gang får prøve det, på et trygt og godt mødrehjem hvor de får oppfølging! Der vil jo de ansatte merke om det går bra med kontakt mellom mor og barn osv! Jeg så henne sammen med sitt eldste barn flere ganger og jeg mener at hun helt sikkert kan være en god mor, og mye av depresjonene hennes skyldes nok nettopp dette med ungene.. Så det ville jo blitt bedre om hun fikk barnet sitt.

 

Jeg tenkte å "legge inn et godt ord" for henne, jeg vet ikke om barnevernet bryr seg om sånt, men jeg ønsker så veldig å prøve.

Er det noen som vet hvordan man i såfall går fram??? Tenkte å sende et brev, da jeg ikke bor helt i nærheten av henne el. det aktuelle barnevernet...

[ragna]

du bor ikke i nærheten av henne? hvordan vet du da at hun er en god omsorgsperson?

[Gjest]

hvordan vet man om noen venner er gode omsorgspersoner?

[4-barnsmamma :-)]

Ikke HELT i nærheten skrev jeg. Men barnet hennes bodde i beredskapshjem i byen jeg bor i så vi møttes veldig jevnlig på den tiden, og jeg har kjent henne i over 10 år før det. Klart jeg skjønner at hun sliter litt, og jeg mener ikke at hun og ungen skal rett hjem alene etter fødsel men hva med å la henne få PRØVE å bevise hva hun er god for, på et hjem hvor folk er tilstede for dem. Går det ikke så går det jo ikke, men jeg syns det er dårlig at hun ikke får prøve en gang...

[Gjest]

Rop på pila inne på krangle. Hun har sikkert et bra tips:)

[4-barnsmamma :-)]

Man VET jo aldri om NOEN er gode omsorgspersoner, ikke henne , ikke noen av mine andre venner heller som faktisk har barna hjemme hos seg. Man kan jo ikke vite med noen egentlig. MEn jeg TROR, og jeg syns alle burde få en sjanse...

[4-barnsmamma :-)]

Hvem er pila???

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg bare vil si at det lett kan se ut som om en psykisk syk gjør en fryktlig god jobb også er det egentlig ikke slik, når alt kommer til alt.

 

men er det ikke bedre og ringe de og snakke med de? vet ikke jeg altå. det bare hørtes letter og... hehe

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

 

-<<-

 

sånn ser nicket til pila ut

[Gjest]

Joda men er det ikke slik at hvis man er psykisk syk så kan man ikke late som at man fungerer heller. På et mødrehjem vil slike ting ergo avdekkes fort? Pila er ei smart snelle med god greie på barnevern.

[Gjest]

Tror jeg ville latt barnevernet gjøre jobben sin uten å blande meg inn...Du vet neppe alle sider ved saken.

[Gjest]

Jeg ville sendt brevet til flere.

Hva med legen hennes (har ikke han et ord i saken?), psykologen, saksbehandleren hennes i barnevernet osv.

En avgjørelse om å ta fra en kvinne sitt barn er ikke noe barnevernet styrer alene. Sett også opp ditt telefonnummer slik at de kan kontakte deg om det er ønskelig.

Er vel bare å sette opp brevet etter hjertet. Skriv akkurat hva du mener - ikke tenk så mye på at det skal være riktig. Få gjerne med deg flere til å skrive sine egne brev.

[*Lykkelita*2barnsmor]

Send et brev til den aktuelle barneverntjenesten du. Og i brevet kan du jo evt også tilby deg å møte på en samtale, dersom den aktuelle barneverntjenesten mener det kan ha noe for seg. Likevel vil jeg bare si at det er nok mye vi ikke vet om våre venner, og at det godt kan hende barnevernet har opplysninger om personen du ikke vet om.

 

Tenker bare på en artikkel i siste "Gravid" der det stod om en gravid mamma på metadon. Hun bor sammen med barnefaren, men ikke en gang han vet at hun er tidligere rusmisbruker og at hun blir medisinert nå... så jeg mener at det er mye vi ikke vet.

 

MEN, send brevet, og fortell hva ditt inntrykk av din venninne er. Venninnen din vil helt sikkert sette pris på å få støtte. Så blir det opp til barneverntjenesten (evt fylkesnemda da, siden det ikke er barneverntjenesten som bestemmer i slike saker) hva som er til barnets beste...

 

Lykke til.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jo da, enig med deg i det LeaderOfThePack

det jeg mente var bare som en forklaring på at det kan godt hende at bv ser noe hun ikke ser. men for all del. og si i fra når man mener noe er feil er en god ting.

[Gjest]

Ja skjønte hva du mente:) Slik er det jo selv med venner og familie. Ikke vet jeg om alle er gode omsorgspersoner eller ikke..... uansett så tror jeg ting kan forandre seg og at en ny vurdering kan være på sin plass. Jeg er tilhenger av et barnevern og synes de får unødig mye pepper. Alikevel er jeg helt sikker på at de også gjør feil til tider.

[Crazy mama]

Barnet blir jo ikke bare tatt fra henne uten sak, så det du bør gjøre er å kontakte henne, og dere kontakter advokaten hennes. Saken hennes må jo uansett opp i Fylkesnemnda for sosiale saker, og da kan jo du stille som vitne for henne. Du kan selvfølgelig prøve å prate med den aktuelle barneverntjenesten også, men jeg tviler på at det nytter...

 

Hvis barneverntjenesten planlegger å akuttplassere babyen i beredskapshjem rett etter fødselen, ja da er dette en svært alvorlig sak ut fra deres vurderinger. Det er sjelden plasseringer av denne type skjer uten at hjelpetiltak har vært prøvd. Så for meg høres denne saken svært alvorlig ut.

[4-barnsmamma :-)]

Bv vil ha barnet rett i FOSTERHJEM med en gang.

Takk for alle komentarer.

Og jeg vil oppsummere det jeg har prøvd å si: at det er klart hun sliter vel med ditt og datt, MEN bør få en sjanse,på et mødrehjem med personale som helst sikkert vil oppdage det hvis ting ikke skulle fungere. Det er dårlig å ikke la folk få en sjanse.

Der vil de jo ha hjelp og støtte og veiledning døgnet rundt!

Det må være ufattelig vondt å bli fratatt barnet nesten rett etter fødsel.

Hun skal prøve å i alle fall få ha babyen fram til fylkesnemda fatter et vedtak... De kan vel ikke ta fra henne ungen før saken er avgjort, og den skulle ikke avgjøres før barnet var født sa hun.

 

Skulle gjerne vitnet for henne men jeg har sånn tale-skrekk at jeg ikke tør, det er derfor jeg vil skrive et brev istedet. JEg er dårlig til å formulere meg muntlig,og blir så nervøs at jeg bare kommer til å si alt feil, ting kommer ikke til å komme ut slik jeg vil...

 

Vel vel, HVEM bør jeg skrive dette brevet til sa dere? Bv? Fylkesnemda?

[Himmel og hav]

Jeg skjønner at du er glad i og ønsker å hjelpe din venninne, og mener at det er urettferdig at hun ikke får en sjanse en gang til å prøve å være mor, men prøv å se på det fra barnets side:

 

Hun har allerede hatt en sjanse til å prøve seg som mor, og det gikk ikke bra ( hadde det gåt bra så hadde det ikke blitt noen sak utav det), så nå skal hun få prøve igjen med et nytt barn? Tenk hva som skjer i en liten kropp og hjerne i løpet av de første dagene og ukene med tanke på tilknytning og kontakt. Jeg synes ikke et nyfødt lite barn fortjener å være en prøvekanin.

 

At mor sikkert hadde fått det noe bedre en stund psykisk sett hvis hun fikk beholde barnet sitt stemmer sikkert. Men hva gjør mange våkenetter og kostant ansvar og omsorg døgnet rundt for det har man selv på mødrehjem) med en allerede skrøpelig psyke? Og hva skjer med barnet om mor ikke orker lenger, og har nok med å prøve å ivareta seg selv? Da må en liten tass fjernes fra den personen den har knyttet seg til og inn i et helt annet miljø - hvem vet hvilke spor det setter.

 

Jeg synes det er flott at du støtter venninnen din, hun trenger sikkert all den hjelp hun kan få, men prøv å ha to tanker i hodet på engang, og se det litt fra barnets side også. Hva er det beste for barnet?

 

Lykkke til til dere begge - håper alt får en god løsning!

[Gjest]

Her støtter jeg himmel og hav. Hvorfor skal barnet være prøvekanin, bli knyttet til moren, for så å bli revet vekk derfra? Da er det best for barnet å starte sitt liv på et stabilt sted. Jeg forstår at det er ille å bli fratatt barnet sitt, men her skal hensynet til barnet veie vesentlig tyngre enn hensynet til moren. Jeg klarer heller ikke tro at det er uten grunn de velger å ta barnet.

 

Ellers får du være en så god venninne du kan. Høres ut som om venninnen din kommer til å trenge deg.

 

[Gjest]

På hvilken måte er du kvalifisert til å si noe om hennes helse og omsorgsevne? Det må du tenke over, deretter få formulert i et velskrevet brev.Hvis du derimot ikke har noe grunnlag for å uttale deg om hverken helsen eller omsorgsevnen hennes, da hadde ikke jeg skrevet noe brev. Et sånt brev, kun basert på følelser, fra et menneske som ikke er veldig involvert i livet hennes, det klarer ikke jeg se at blir særlig vektlagt.

[piano♫]

Støtter "Himmel og hav" og Teline her. Barnevernet ville ikke gjort dette om det ikke var tungtveiende årsaker til det. Små barn skal ikke være prøvekaniner.

[4-barnsmamma :-)]

Hvis dere hadde lest litt nøyere her oppe så skrev jeg at med første barnet ble det litt spesielt med tanke på at ungen var "dopa" og ikke særlig mottakelig for kontakt. I tillegg ble hun anbefalt å amme, selv om medisinen gikk over i melka og påvirket ungen også etter fødsel. Så den fremdeles var noe søvnig kan man si.. Ungen ble jo en helt annen når den fikk erstatning.

 

Alle unger er vel en form for "prøvekaniner" for sine foreldre, hvertfall nummer en! Man prøver og feiler, men selvfølgelig må jo det grunnleggende fungere da, kontakt, mat, stell og alt det der...

 

Dette er ingen lett sak, men jeg mener faktisk at hun kan klare dette bare hun får en sjanse. Men litt hjelp og avlastning, som de fleste "vanlige" mennesker også får, fra familie og venner, så tror jeg det skal gå bra. Ikke BARE fordi jeg synes synd på henne (men selvsagt gjør jeg det også...).

Tenk bare på dere selv, hvis noen hadde tatt deres barn? Jeg hadde ikke orket et liv uten mine 4 små i alle fall! :-)

 

Og til sist: JEg er helt enig i at selvfølgelig må barnets beste veie tyngst. Men barnets beste er også å være sammen med sin mor, så lenge det funker. Mener nå jeg !!!

[Gjest]

 

Mor her virker å ha svært store hjelpebehov, og har tydeligvis ikke nyttegjort seg noen hjelp eller gjort særlige fremskritt siden hun ble fratatt det forrige barnet.

At du er hennes venn og har vondt av henne er fint, men vær klar over at det er mor her som må vise barnevernet at hun er skikket. Dette kan hun ikke ha gjort siden de har bestemt å plassere barnet ved fødselen. Som noen over skrev, det er i svært skjeldent at man plasserer ved fødselen.

[Gjest -<<-]

Det er ikke noe stort poeng i at du sender et brev. Det du kan hjelpe henne med er eventuelt å skaffe en god advokat, men det går jeg i grunn ut fra at hun allerede har i en slik situasjon? Vedtak om omsorgsovertakelse kan bestrides, og i en slik prosess kan ditt vitnemål være av relevans.

[4-barnsmamma :-)]

Ja hun har en advokat, hvor god vet jeg ikke, men det har jo vært sak om den forrige ungen, så hun har hatt advokat lenge...... De har klaget på forslaget fra bv om fosterhjem etter fødsel. MEn som sagt kan ikke fylkesnemda avgjøre saken før etter fødselen.

 

Derfor bør hun få ha barnet selv fram til en avgjørelse. HVIS hun får barnet selv, men ble fratatt det rett etter fødsel, så vil jo mor og barn ha mistet MASSE viktig tid sammen (som noen nevner her er jo de første dagene osv viktig for tilknytnigen mellom mor og barn osv.). Viktig for å etablere både amming og god kontakt mellom dem.

Hun sier hun faktisk er litt redd for å knytte seg til dette barnet også, siden det muligens blir tatt fra henne etter kort tid, det blir jo veldig vondt for henne....

 

Uff, det kan ikke være godt å tenke på dette fram mot termin når man helle rkunne kost seg med graviditeten....