frykten for overgrep

[Anonym bruker]

jeg har en samboer, han har en sønn på 13 år, helt i starten av puberteten.

jeg har aldri forstått meg på den gutten, han har alltid vært litt sær, og det er alltid noe med han, mye følelser og reaksjoner, sinne, sorg, deppa, glad, oppspillt.

nå har jeg begynt å uroe meg for å la han være alene med våre søte små, muligens er han en potensiell overgriper.

jeg kjenner han ikke, han er ikke som oss, har vanskelig for å reltere til han. han er både moden og umoden for alderen. vanskelig dette.

[Anonym bruker]

Har han gjort noe som gir deg grunn til å mistek\nke han for overgrep?

Syns du trekker litt raske konklusjoner her. Er ganske alvorlig å si slike ting om du ikke har mistanke til at han har gjort noe.

"Han er ikke som oss" Unnskyld, men hva er det for noe å si?

Noen mennesker har mer følelser enn andre og i tenåra er ikke det enkelt å takle med alle hormonene som løper løpsk.

Og om han skulle slite psykisk er ikke det det samme som at en er en potensiell overgriper! Hva i all verden er det som får deg inn på slike tanker om han, kjære deg? Er du selv utsatt? Er det derfor du tenker i de baner?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hi godt, jeg. Har selv aldri blitt utsatt, men man tenker jo på alt.

Man merker om folk er utenom det vanlige, men om det er psykiske problemer, mobbing eller man er en potensiell kriminell osv. vet man jo ikke. Uansett må slike folk få hjelp. Er han skikkelig ustabil slik at andre reagerer også? Hva sier mannen din om sønnen sin? Har du sagt til din mann at du ikke stoler på sønnen hans?

Hva med å sende han til en barnepsykolog hvis det virkelig er noe galt?

[Anonym bruker]

Jøssenavn...

Selv om man har psykiske problemer er man ikke nødvendigvis hverken ustabil eller ihvertfall ikke en potensiell overgriper!

Hva slags holdninger er det dere har? At folk som sliter psykisk har større sansynlighet for å være farlige enn andre mennesker? Bare fordi han er "rar" eller "anderledes" tenker dere slik? For guds skyld, ikke si til mannen din at du ikke stoler på sønnen hans! Det er tross alt sønnen hans, og du burde ha skikkelige mistanker før du i det hele tatt vurderer å si noe.

Hilsen en utsatt!

[Anonym bruker]

Nei, jeg sier ikke at alle med psykiske problemer er overgripere, jeg sier at om gutten har et eller annet problem som er utenom det vanlige, (se bort fra forelskelse, morrabrød, pubertetskviser og alt dette her) så må da stakkaren få hjelp! Derfor spør jeg om dette er noe andre legger merke til, eller er det bare HI?

 

Og man tenker på alt mulig rart når man er mor, jeg kan f.eks. lure på om faren til nabojenta som datteren min leker med nå er en overgriper... Jeg TROR det IKKE, men man kan jo aldri vite. Slike tanker slår en, så glemmer man dem igjen like fort som de kom. Jg kan forstå at man blir skeptisk når tankene begynner å surre og man tror det er noe galt fordi man merker det er noe galt. Men om det er en overgriper eller hva, det kan jo ingen vite. Det kan like gjerne være det som at han har en depresjon. HVIS det er noe galt. men det må jo en profesjonell avgjøre.

 

anonym 20:15

[Anonym bruker]

Og JA, jeg tror at de med psykiske problemer er farligere enn andre.

Tror ikke folk UTEN psykiske problemer er i stand til å gjøre alvorlige, kriminelle ting med andre mennesker, det være seg overfall, voldtekt, ran etc.

 

anonyn 20:15

[Anonym bruker]

Akkurat! Det er det jeg vil fram til!

De må prøve å hjelpe gutten, ikke tenke at han er en overgriper.

Syns heller hun burde begynne å observere om det er noe forandret med barna sine først. Ikke uten grunn tenke at han kan være farlig.

[Anonym bruker]

You would be surprised!

De fleste kriminelle soner i fengsel, ikke så psykiatrisk institusjon.

Å gjøre slike ting har ikke nødvendigvis sammenheng med psykiske problemer. Og du kan ikke si at folk med psykiske problemer er farligere enn andre. Er en deprimert nødvendigvis farlig? Høyst sannsynlig ikke. Er en schizofren farlig? Mulig. En bipolar i en manisk fase? Som regel nei. Altså, det er ganske stor forskjell på å være deprimert og på å være schizofren! Psykiske problemer/lidelser er ikke en bås eller gruppe. Derfor kan du ikke si dette!

[Anonym bruker]

gutten er forresten ikke en psykiatrisk pasient. eneste grunnlag for frykten er dårlige vibber.

[Anonym bruker]

Ok, det jeg egentlig mente å si var psykisk ustabil. De fleste kriminelle er psykisk ustabil, etter min mening. Uten at de nødvendigvis har en diagnose.

 

fremdeles anonym 20:15

[Anonym bruker]

Ok. Beklager, men da er dett innlegget ditt bare tull!

Du man skikkelig mistanke til et menneske før du begynner å lure på sånne ting!

[Anonym bruker]

Det du kan gjøre er å stille følge med. Snakk med barna om kropp, hva som er privat, riktig og galt. Ha en god kommunikasjon med barna dine så de kommer til deg hvis det skulle skje noe. Lær barna hvordan de kan beskytte seg selv og avvise overgripere ved å si nei.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke dette skal avskrives som tull! Jeg vil ikke la min datter på 2 være alene med stesønnen min på 14. Hun forguder ham, og vil gjerne være oppå han hele tiden når han er sammen med oss. En dag de var alene i stua (jeg var i naborommet) hørte jeg han lage tullelyder. Syns de var litt vel anstrengte og gikk inn til dem. Da skjøv han henne fort ned fra fanget sitt, og la ei dokke i fange, på enslik måte at det var tydelig at han skjulte "noe". Jeg sa ingenting, men fant på noe som datteren min skulle være med på. Jeg fortalte det til mannen min som snakket med sønnen sin, uten å nevne denne episoden spesielt. Han sa noe som at i den alderen han er i er det vanlig å bli påvirka av at noen tar på han i skrittet og lignene og at han derfor ikke skal ha søsteren sin på fanget. Det fungerte fint, nettopp fordi mannen min tok det opp i fortrolighet. Nå når vi er sammen med stesønnen er stemningen hyggelig, men jeg passer alikevel på at de ikke er alene.

[Anonym bruker]

I den alderen så kan de ikke noe for at de får ereksjon. Ikke sikkert han fikk det av dattra de på 2 år, kan være han tenkte på noe helt annet eller at han plutselig fikk det helt uten videre! Men forstår at du synes det er veldig ekkelt!!

 

Det er fult mulig han synes selv det er ekkelt å få ereksjon med henne i nærheten og ikke forstår hva det betyr og lurer fælt på hvorfor. Ikke lett å komme i puberteten!

 

Men som noen andre sier snakk om kropp, regler og etikk. Ikke sikkert han vet så mye om dette. Greit å fortelle hva som godtas og ikke. Sånn generelt, ikke snakk til han som om han er en potensiell overgriper.

 

 

[Anonym bruker]

Hm, hvis det er noe som skurrer så syns jeg du skal ta det på alvor. Du kan selvsagt ikke anklage noen for noe pga dårlige vibber, men stol litt på intuisjonen din også.

Ta forholdsregler og pass godt på. Det er nok av mødre som vender det døve øret til, dessverre. Sier ikke det trenger være noe i det hele tatt, men ikke avskriv følelsen av ubehag du har. Noen ting kan være utrolig vanskelig å sette fingeren på, men det kan ha noe for seg å være litt på vakt likevel.