Hva hadde dere tenk da jenter???

[Anonym bruker]

Jeg er i et et forhold som jeg har vært i over 1 år. Alt funker glimmrende men bakdelen har vært at vi har mått bodd fra hverandre hele tiden pga jobb og skole. Har sett hverandre annenhverhelg igjennom hele året og noen dager i uken til tider. Så hendte det som ikke var planen, vips så satt spira der gett. Planen har vært å flytte sammen nå i sommer, så nå har vi kjøpt hus og venter barn sammen, men i går fikk jeg min største bakover sveis!!!

Da klarte han å prestere å si at han ville ha en DNA test tatt når barnet var kommet ut, ikke for at han IKKE stolte på meg. Men fordi vi hadde vært mer alene hjemme på vær vår kant, enn sammen. Visste at barnet er hans, men vill vite med sikkerhet!

Ergo mener jeg at dette KUN går på det at han IKKE stoler på meg. Jeg VET at jeg har rent mel i posen og har ikke lagt øynene på noen andre enn han en gang.

Følte meg sjokka og skuffet, men også at det sier mer om han enn det det sier om meg.

 

Hva hadde dere tenkt og sagt til dette?????

Er det bare jeg som har oppøevd dette, føler meg ensom akkurat nå!

 

Føler jeg er forbannet provosert, men jaggu skal han få den prøva...da skal han få krype i støvet og det så det synger!!!

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg alle barn burde dna-testes ved fødsel da adskillig flere enn man tror vokser opp med feil far i dette landet.

Men: Forstår også din reaksjon, det er rimelig usmakelig av ham å komme med noe sånt, jeg ville seriøst vurdert å bryte forholdet hvis han ikke har mer tillit til deg enn som så.

[Anonym bruker]

Er jo enig med deg på den første der.....det er nok flere enn man tror ja!

 

Tanken som slår meg er jo, det man tror om andre er slik man gjerne er selv!

Er ikke bare bare å bryte forholdet da det er et barn på vei, masse følelser og alt annet funker jo bra.

Men seriøst må jo han slite med ett eller annet, han må jo muligens ha blitt utsatt for utroskap i tidligere forhold da. Mange jenter det som får lide for gamle eksers feiltrinn:-/

 

 

[Anonymium]

Jeg hadde ikke reagert på det...er enig med de to over meg her.

[Anonym bruker]

jeg hadde nok blitt skuffet over han at han kunne be om noe sånt. Men hadde sagt at du kan gjenre få ta en dna test, for jeg har ingenting å skjule. Stoler du såpass lite på meg så er det greit. Men jeg hadde nok ikke skjult at jeg hadde blitt skuffet over han

[Anonym bruker]

Takker for svar.....det var det jeg gjorde, sa rett ut til han jeg at den prøva skal du fint få.

Men det fløy en liten faen igjennom meg og da sa jeg til han: at så lenge du absolutt må ha den prøva for å være sikker. Da får du selv sørge for at den blir tatt, jeg letter ikke en finger for å få gjort det, da jeg selv vet hvem faren er til den lille.

Jeg klarte rett og slett ikke skjule at jeg ble skuffet av dette innspillet hans.