Jeg klarer ikke glede meg over graviditeten min.....

[Anonym bruker]

Den lille spiren er svært etterlengtet, det er ikke det som er problemet.. Men har ei nær i familien som ennå ikke er "kommet" dit jeg er. Hun har mann og hus og alt det der, men han vet ikke helt om han vil ha barn og hun lider under dette. Hun sier hun er veldig glad på mine vegne, men jeg vet hun føler tia renner ut for henne. (hun er 32)

 

Jeg klarer ikke glede meg over spira når jeg vet hun er lei seg. Hub var den jeg mest i verden ville fortelle nyheten, men jeg hørte hun ble lei seg og trist. Det er hun jeg vil dele dårlige, hormonelle dager med men nå tør jeg ikke snakke om det en gang når vi sees.

 

Uff, det er så leit... :-( Er så skrekkelig lei meg på hennes vegne fordi jeg vet hun har så lyst på barn.

[Anonym bruker]

Hei

så trist å høre at du har det sånn.

Jeg vet ikke om det vil hjelpe, men jeg tenkte jeg skulle dele min lille erfaring.

 

Det tok ganske lang tid før jeg ble gravid.I denne perioden mens vi forsøkte, begynte min beste venninne og hennes mann å forsøke igjen. De har et barn fra før, men likevel vet man aldri om det vil gå fort eller ta lengre tid neste gang. Vi ønsket å få barn omtrentlig samtidig, slik at vi kunne reise på barseltur sammen.

 

Hun ble gravid på første forsøk igjen. Hun er min aller beste venninne og fortalte meg den fantastiske nyheten innledet med "Jeg har noe jeg må fortelle deg, som jeg ikke har lyst til å fortelle..."

 

Jeg kan innrømme med en gang at jeg ble litt lei meg også, fordi vi ikke fikk det til og fordi jeg følte at nå var det for sent. Men den følelsen var mikroskopisk sammenlignet med gleden over at hun skulle ha et barn til. Hun tenkte mye som deg, at alt babyprat ville gjøre meg lei meg, men jeg fikk henne til å love meg at hun, som med første barnet, skulle fortelle meg alt. Alle gleder og alle hormonsorger.

 

Jeg anbefaler deg å snakke ordentlig med henne.

Jeg er sikker på at hun føler som jeg...

 

ps. jeg ble gravid tre måneder senere....

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det er forskjell på venner som sliter med å få barn, og par der den ene ikke har lyst så de ikke har startet å prøve. I dette tilfellet synes jeg ikke du skal trenge å ta så mye hensyn til henne, men du trenger jo heller ikke bruke henne som daglig samtalepartner om svangerskapsrelaterte spørsmål. Kanskje mannen hennes blir mer fristet til å få en liten en når dere har fått deres? I min vennkrets ble mange gravide samtidig når først en hadde startet

[Anonym bruker]

Jeg må få si at jeg syns venninnnen din er skikkelig slem og ekkel mot deg hvis hun gir utrykk for at hun blir lei seg fordi du er så heldig! Det er greit å føle det slik med en gang hun fikk nyheten, men man må da kunne ta såpass hensyn og ikke vise det... Det syns jeg er dårlig gjort, og hun har jo klart å få deg til å bli lei deg. Vet hun det?

 

Hadde det vært meg i hennes situasjon, så tror jeg jeg hadde vært veldig glad på dine vegne og unnet deg alt godt!!!!! Kanskje hun egentlig gjør det, men du har misforstått henne? Eller har hun sagt det rett ut?

 

Syns du skal nyte tiden uansett og ikke bry deg. Du får den aldri igjen.