hva synes dere om dette?

[Anonym bruker]

jeg og BF er ikke sammen. Han har nå bestemt seg for å bruke HELE ferien sin til USA ilag med dama. Hun har ikke unger.

 

Jeg mener han bør prioritere litt av ferien sin på ungene også.

Synes det blir feil når de skal være med han 1 uke og så skal han jobbe og de må ha barnevakt..de er 6 og 9 år.

 

Jeg sa hva jeg syntes jeg.

Sa da kan de heller være med meg hele sommeren, så kan han ha de som vanlig annen hver helg og 1 dag i uka.

For jeg er hjemme så slipper de barnevakt.

 

Så sier han da skal jeg likssom vente med å reise 3 uker til usa til de blir 18 år?

 

Sa jeg jeg heller kan ikke reise vekk 3 uker uten ungene. (jeg er sykmeldt nå pga jeg er gravid. skal ha til høsten)

 

Hadde aldri prioritert å reise vekk alle ferieukene mine uten ungene.

Så egoistisk er ikke jeg altså. Man må jo tenke på barna sine også.

 

Hadde han reist vekk 2 uker og brukt 1 uke på de så er det noe helt annet. Men det var ikke planen.

 

Skal de til USA så var det for kort med 2 uker fikk jeg beskjed om.

 

Jeg er så sint at jeg koker nå. Synes han er veldig egoistisk.

 

Synes dere jeg overreagerer?

 

Jeg har jo hovedomsorga for de også. Så synes jentene kunne fått litt kvalitetstid med pappan i sommer..blir ikke helt det samme at han skal jobbe hver dag og komme hjem halv fem-fem hver dag.

[Northernlights]

Skjønner deg godt. Jeg er i samme båt, men jeg bor i USA,da. Men har store problemer med at pappan nesten aldri har råd til å ha dem på sommeren.

 

Vet det er litt stygt, men akkurat nå føler jeg at jeg trenger en pause selv...

Og når faren ikke vil stille opp, når de bor her hos meg hele året, blir jeg lei meg på vegne av barna. Opplevd mange ting selv i min egen barndom av skuffelser når det gjelder sommerferiene, at jeg vet godt hvor mye det sårer et barn.

[L@boline]

synes det er temmelig egoistisk ja. Det går fint an å være borte i 2 uker og ha barna den siste uka. Har man barn så har man også et ansvar til barna er voksne, og da spiller det ingen rolle hva man har lyst til. Synes det er litt rart at han ikke selv ønsker å tilbringe litt tid med barna sine i ferien.

[Anonym bruker]

Han prioriterer helt på trynet feil!

[Anonym bruker]

jeg er så forbanna på han nå. Sjokkert over hvor egoistisk det går an å bli

Men å få det inn i skallen hans det er umulig.

Han har alltid sagt til meg han setter ungene først..jada jeg ser det..kan ikke si han setter de først når han prioriterer sånn..

 

HI

[Anonym bruker]

kan noen legge det ut på skravle for meg? Har litt lyst å være annonym nå..

[Anonym bruker]

Sånt har jeg sluttet å irritere meg over for lenge siden, det gjelder alt av samvær. Bryr meg ikke med det i hele tatt, etter mange år hvor jeg prøvde å få til samværsplaner. Jeg fant ut at jeg bare slet meg ut av det, så nå driter jeg i det. Det endrer seg ikke uansett, annet enn at jeg kan bruke energien min mer konstruktivt;)

 

Det eneste du oppnår med å bli irritert og forbanna, er nettopp det; du er irritert og forbanna. Klarer du å endre bf med det, så del det med verden, for det er mange som vil vite den hemmeligheten;)

[Anonym bruker]

Nå må dere faen gi dere....

En haug med bitre alenemødre som rotter seg sammen mot mennene... latterlig!

På alle sånne innlegg virker det som om fedre er noe herk og det eneste dere gjør er å klage på dem.

Snu det om, hva hvis det var dere som hadde planlagt lang ferie sammen med kjæresten? Stille og rolig uten barn... deilig..

 

Hvorfor skal man ikke kunne reise på en lang ferie EN gang i livet selv om man har barn? Er det noe i veien for at han kan ha ungene en uke ETTER han kommer hjem?

Hvis han bor i nærheten må han kunne ha de en annen uke. Hvis han ikke gjør det, skjønner jeg jo at det er litt dumt for barna.

 

Men ærlig talt, så virker det som om du er "sjalu" fordi han prioriterer seg selv og kjæresten sin i 3 uker i løpet av et år.

Man må få lov å tenke på seg selv av og til også... SELV om man har barn.

Ja, nå kan alle sure hormon kjerringer som alltid gjør ting etter boken få lov til å skyte meg!

[Anonym bruker]

nå kan ikke du ha lest skikkelig. Han har ikke fri den uka han er hjemme..da jobbber han til halvfem-fem hver

 

Han bor i nærheten ja, men jeg har hovedomsorgen og han har annen hver helg og en dag i uka. that`s it. av og til utenom.

 

Han hadde ikke orket å hatt de halvt om han hadde fått lov engang.

 

Så jeg synes ærlig talt han kunne prioritere 1 uke av ferien sin på ungenen sine ja.

 

Nei jeg er ikke sjalu, jeg tenker på ungenen som er veldig glade å være hos sin pappa.

 

Jeg selv kan heller ikke dra på 3ukers ferie og brukt opp alle ukene mine så det ikke hadde blitt igjenn på ungene. Det hadde blitt feil synes jeg.

 

Men i år blir det ikke ferie på jentene , kun være hjemme pga jeg er høygravid i sommer..

 

De to har jo resit på flere helgeturer sammen de. Nei jeg er ikke sjalu. Men synes hans prioriteringer er feil ja.

 

Hadde han hatt 4 uker ferie og hatt en uke på ungene så hadde jeg ikke sagt noe på det..er jo 1 år til neste sommer da!!

[Anonym bruker]

joda jeg kunne ha planlagt ferie uten unger ilag med min kjære jeg, men ikke brukt alle ferieukene mine til det nei.

Jeg hadde nok hatt igjenn ferie til mine unger også.

 

Hadde du ville brukt hele ferien din på å dra på ferie med din kjære da, så hadde du ikke hatt igjenn en eneste feriedag i sommer til dine egne barn? Hadde du virkelig prioritert slik? Når du i tilegg var bare helge forelder og ikke hadde de så mye..

[Anonym bruker]

Jeg skrev et du la ditt innlegg under, NN 18:25.

 

Kan du hjelpe meg så JEG kan tenke på meg selv? Jeg kan aldri det, har aldri hatt en sommer uten barna hele tiden, fordi far prioriterer sin "nye" familie;) Ei heller resten av året, for den del. Her er ikke samvær....... Er tid til å tenke på seg selv forbeholdt bf?

 

Det har ingenting med å "rotte seg sammen" mot X'er, men fedre med TOTALT feil prioriteringer. Skal ikke en biomor kunne gi uttrykk for frustrasjon og fortvilelse for at bf ikke gidder gjøre sin del med barna, eller planlegge, slik at biomor også kan planlegge?

 

Nå hadde ikke jeg tenkt å skrive om dette så mye. Jeg har ikke laget innlegg her inne angående dette med samvær noen gang og kommer ikke til å gjøre det, annet enn i svar som omhandler slike ting. Og grunnen er at jeg har sluttet å forvente noe som helst av bf, for mange år siden. Det gjør meg godt, og dermed barna godt:)

 

Mye av det du NN oppfatter som å rotte seg sammen, er frustrasjon over at ene parten ikke vil planlegge. Dermed gjør den parten det vanskelig for den andre. Det er grunnen!

[Anonym bruker]

Joda, jeg skjønner deg godt.

Og nå er det kanskje masse historie som jeg ikke vet. Fikk ikke med meg at han ikke kunne ha dem i ukene når han jobber. Jeg hadde glatt reist på ferie med min kjære i 3 uker, men ville selvsagt hatt minst en uke med ungene.

Poenget mitt var at hvis han kunne hatt dem en uke senere på året, så syns jeg godt han kan være borte i 3 uker, men hvis ikke det går, så blir det jo annerledes.

 

Hilsen anonym 18:25

[Anonym bruker]

Jeg forstår jo etterhvert at det er maaaange her som ikke bor sammen med bf og han er komplett idiot, ifølge dere. Og det kan godt tenkes. Jeg vet ikke hvordan det er, men det jeg mente var at kanskje mange bare forteller sin side av historien, at de gjerne gjør feil selv som bf irriterer seg over.

 

Selv er jeg sammen med en mann som har et barn fra tidligere, og jeg syns bare at det virker så rart at nesten alle som er "skilt" fra bf syns han er en idiot og det virker som om alle skilte menn gir en god faen i barna sine og bare tenker på sin nye familie. Hvis det er sånn syns jeg det er forferdelig synd... Det virker neste utenkelig for meg at alle er sånn, da min samboer selvsagt er mer med oss en med sitt andre barn fordi moren har hovedomsorgen for det. Det betyr ikke at han bryr seg mer om sine nye barn, men det er ikke alltid lett å planlegge så det passer for alle.

 

Ble nok litt rotete dette og vanskelig å få frem mitt poeng.

Kanskje hvis mennene hadde fortalt sin side av historien hadde vi sett annerledes på det?

 

Anonym 1825

[Anonym bruker]

Må bare legge til, jeg bor sammen med BF og kan derfor ikke sende mine barn vekk til han i ukesvis om sommeren. Det betyr ikke at vi ikke har tid til oss selv. Vi var en uke i syden bare vi to for noen år siden, skaffet oss barnevakt hos våre foreldre. Det var deeeeilig!!!!

 

Poenget var bare at man kan skaffe seg fri og tenke på¨seg selv uten å måtte sende barna til en av foreldrene. Om man er så heldig å ha hjelpsom familie i nærheten, selvsagt!

 

Anonym 1825

[Anonym bruker]

Også er det så mange som spør seg selv om mor er noe nærmere omsorgsperson enn far. Og JODA i noen tilfeller er det muligens tilnærma likt, men i det store hee er det tilsvarende som her, om enn på andre måter. Dessuten hører du mange historier som her om far som ikke stiller opp for ungene etter samlivsbrudd.

Vi som kvinner er nok mye mer selvoppofrende ovenfor barna våre enn hva menn er. Slik er det bare.

Min mann har tidvis jobbet i utlandet.

Min mann jobber gjerne lange dager.

Min mann liker ikke å ta seg fri fra jobben fordi arbeidsgiver ikke liker det. Så da må jeg som jobber i det offentlige heller ta den støyten.

Min mann kan sitte å stirre inn i sportsidene på internett og avisen, når barna ønsker kontakt på ettermiddagen.

Min mann er ikke tilstede hver eneste frokost.

Min mann liker å gå å fise, selv om han ikke har vært så mysamen med banai de siste.

Ber jeg han, så hjelper han til, og en de gjørhan jo av sg selv også,men ovedomsorgen den ha jeg!

Jeg tørke snørr og tårer, passer på at de har rent og helt tøy med seg i barnehagen, passer på at de har pent tøy til 17.Mai, og et pent skifte også.

Jeg passer på at vi alltid har bleier i hus, og at vi lufter på rommet, og skifter på sengen.

Min mann er ingen dårlig mann, men jeg er tross alt MOR!

Det er ikke engang en konkuranse, bare en overlagt seier, både i hva jeg ofrer og hva jeg får igjen.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg og BF har igrunn et godt samarbeid og er igrunn venner. Så jeg har ikke mye stygt å si om han. Men er det noe som er hans fordel da blir han veldig egoistisk.

 

Så ja jeg er dypt skuffet over hans prioriteringer. Og i år når han vet jeg er høy gravid og ungenen ikke kommer seg på ferie pga det, så synes jeg han kunne tatt de med på et eller anna.

 

Siden han ikke har de 50-50 så synes jeg også han kunne prioritert de 1 uke i ferien sin. mine 2 går på skole, så da må han evt ha ferie i høst-vinterferiene, noe han sjeldent har fordi mange på hans arbeidsplass ønker også det. Og er som regel han som føyer seg. Så da synes ikke jeg er urimelig som reagerer på at han ikke prioriterer ungene sine 1 uke uten at han må jobbe. 3-4 timer etter jobb er ikke så mye det hver dag..burde jo hatt dager fri der de kunne finne på noe kjekt sammen og kost seg ilag med pappan. Istedet for å være med han ei uke, så må de ha barnevakt for han er på jobb til kl 17.

 

Er det så lite å reise vekk "bare" 2 uker til USA..må det være 3uker?!?

 

Kunne de ikke ha reist 2 uker alene da? og så hadde han 1 uke igjenn til ungene sine?

[Anonym bruker]

NN 18:46 her.

 

Hadde bf her fortalt sin side av historien, så hadde den hørtes ut noe sånt som dette(vi har 2 barn; dette gjelder eldste, for det er der det har vært litt samvær):

 

X-dama er et hespetre og ei jævla kjerring, som bare lager det vanskelig for meg. Tenk at hun kunne nekte meg å hente ungen med bilen min(som jeg kjører) selv om jeg ikke har lappen. Hun nekter også å kjøre 20 mil for å hente ungen, for jeg skal jo på den festen i kveld og har ikke tid til å ha ungen(selv om jeg hentet han i går, og skulle ha han til i mårra).

 

Og hun forstår ikke at en unge på 1 1/2 år kan fint være ute å leke alene(selv med høye murer og usikret myrvann rett ved). Jeg ser jo ut av og til, mellom sidene i avisen. Og det at jeg reiser bort med bil 15 minutter om morgenen før ungen våkner slik at han ligger alene litt(jaja, han våkner av og til når jeg er borte da, men..), for å kjøpe den avisa, har jo ingen betydning. Det går så bra atte.

 

Og unger reagerer ikke på at en person er litt rusa, det er flaskene en drikker av som de kan reagere på. Så om en gjemmer de, så går det bra å drikke.

 

Og det at samværet ikke er planlagt på forhånd og at det kan gå ca 3 måneder mellom hver gang, det passer meg som far veldig bra. Ringe synes jeg barnet skal gjøre også, ellers gidder ikke jeg å holde kontakten mellom samværet.

 

 

 

Dette var litt av min historie. ikke sikkert bf hadde fortalt alt av det jeg har skrevet her, men dette er noe av det vi har vært gjennom....

 

 

Og dette er fra meg som mor; på 15 år har jeg hatt 1 (en) uke ferie alene..... Og det var ikke faren som hadde ungene da heller....

 

Så der er grunner for at en ikke liker sin X.....

 

 

[Anonym bruker]

De aller fleste har faktisk fem uker ferie i løpet av et år. Det bør ikke være så vanskelig å få til både ferie med og uten barn.

 

Alle foreldre er vel klar over at når det er sommerferie, så skal alle være sammen med ungene sine. Min eks har barnet vært to uker hver sommer. Jeg har dessverre ikke noe med hvordan han prioriterer og ellers bruker denne tiden på. Setter han mora til å være barnevakt og jobber, så kan jeg ikke si noe på det. Men han er stort sett en fornuftig kar, så han bruker å ta ferie når han har henne.

 

Det handler vel egentlig om litt sunn fornuft og om hva som er barnas beste. Tror skilsmissebarn har veldig godt å tilbringe et par uker sammen med samværsforelderen om sommeren.

 

Skjønner HI godt jeg!