Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #1 Skrevet 29. mai 2008 Hele forholdet forandra seg.. Kommunikasjonen, følelser, sexlivet, alt sammen. Vi bare "er", vi er ikke kjærester eller noe lenger, hvis dere forstår? Vi krangler heldigvis sjelden, men ellers så er det liksom helt dødt.. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Tror ingen av oss har det bra,men samtidig har vi det ikke vondt heller...
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #2 Skrevet 29. mai 2008 hvor gammel er babyen? hva med en kjæreste kveld? det hadde vi da jenta var 5 uker, hadde pass frå 1600-2200, da gjekk vi og spiste, tok en tur og gjekk på kino.. for det var det vi gjore en gang i bland før bayen kom å vi hadde det supert.. prøv en sånn kveld eller noe? alt forandrer seg hos så å si alle, så må jobbe litt for å få det "gammle" tilbake av og til.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #3 Skrevet 29. mai 2008 Vet ikke hvor lenge det er siden du fødte, men det tar en stund før man føler seg "normal" igjen.. jeg var utrolig trist og lei meg, og tolket alt mannen min gjorde på en helt sprø måte.. og var nesten litt sjalu fordi litj-pia fikk all oppmerksomheten. Vi har ennå ikke gått ut igjen som kjærester, hun er 10 mnd nå, men det er leeeeeenge siden ting ble fine igjen. Men som sagt, det kan ta en stund. Vi har ikke kjempemye sex ennå da, det må bli sagt. En gang annenhver uke eller no sånt.
Gjest Skrevet 29. mai 2008 #4 Skrevet 29. mai 2008 Det er vedig normalt i starten....spesiellt det første året. Livet blir aldri helt det samme igjen, men det trenger ikke være negativt heller. Prøv å ha date en kveld...når barnet sover...det har vi ofte. Tenner lys, sitter å ser tv i armkroken hans....kysser som tenåringer....hjelper på å setter blodet i kok igjen... GJør det litt bevisst. Vi hadde en skikkelig "død" periode, følte vi eksisterte bare, men fikk noen råd om å prøve å være litt roantiske, og jaggu funka det også :-) Vi har 3 barn forresten, 10åring, 2 1/2åring og en 1åring....så vi er ofte veldig slitne når kvelden kommer...
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #5 Skrevet 29. mai 2008 Baby er rundt 3 mnd gammel..enda ikke hatt sex, selv om han vill veldig. Men jeg er bare ikke der enda. Har ikke lyst i det hele tatt, noe som selvfølgelig plager meg også. Her er det han som er sjalu fordi baby får all oppmerksomhet. Føler meg som en dårlig kjæreste, for jeg greier ikke gi like mye av meg selv lenger. Så han har det ikke noe bra, og jeg har det ikke noe bra, og alt blir bare leit og baller på seg..
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #6 Skrevet 29. mai 2008 Det blir slik for veldig mange, inkludert meg selv og samboer. Det gikk så langt at vi flyttet fra hverandre. Men heldigvis tok vi til vettet og flyttet sammen igjen. Nå er datteren vår 2 år og forholdet er som før. Man blir forferdelig sliten når man har baby, men ting roer seg etterhvert. Ta tiden til hjelp så blir nok tingene bedre! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #7 Skrevet 29. mai 2008 Takk for mange gode råd, dere er gode å ha:) Har prøvd å ha date, men det var sikkert for tidlig etter fødsel. Alt jeg tenkte på var om babyen hadde det bra, så greide ikke slappe av og nyte det. Vi har prøvd lange varme dusjer når baby har lagt seg, men inni meg tenker jeg nesten "gå vekk, gå vekk, gå vekk".. Huff.. Så VIL jeg så gjerne, men føler det blir så "påtatt", og "kjedelig". Nei, jeg må virkelig ta meg i nakken, prøve å finne gløden igjen.
Gjest Skrevet 29. mai 2008 #8 Skrevet 29. mai 2008 Det kan være mye hormoner også. Noen sliter lenge etter fødselen. Føler ikka at kroppen er den helt samme, føler at nærheten til den lille er mer enn nok. Det er helt normalt, men bør jobbes litt med siden forholdet ofte sliter i slike perioder. ALt for mange par går frahverandre pga slike ting som vanligvis er forbigående. Det kan også være psykisk, spesiellt hvis fødselen har vært litt tøff, eller svangerskapet. Ikke sett for strenge krav til deg selv i starten, ta det forsiktig til å begynne med, det tar ofte tid før man er helt seg selv igjen.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #9 Skrevet 29. mai 2008 Det var godt sagt Ugl@, at nærheten til den lille er mer enn nok. For det er akkurat slik det er for min del! Nei, har ikke tenkt å gi opp. For når jeg tenker tilbake, så har vi jo hatt det fantastisk. Er jo en grunn til at vi ville ha barn med hverandre:) Åh, nå kjente jeg at humøret steig litt!
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #10 Skrevet 29. mai 2008 eg hadde det selv sånn en periode, da jenta var mellom 2-4 mnd. da hadde eg nok med meg selv å jenten.. det eg følte/var redd for var at sambo skulle gå fra meg pga at eg gav han så lite oppmerksomhet.. men forklarte saken for han (etter ei stund da, vågde ikke først) å han forsto det, for etter fødsel var å hadde vi mye besøk, fikk aldri tid til å summe meg å innse at eg er mor..
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #11 Skrevet 29. mai 2008 Ja, det kan nok ligge noe i det også. Her er det stort sett tut og kjør hver dag, enten vi er på besøk - eller så har vi besøk. Når kvelden da kommer, er jeg utmatta, og vil bare sove sove sove.. Har forklart alt sammen til samboer, men jeg hvet det begynner å tære på tålmodigheten hans.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #12 Skrevet 29. mai 2008 hvor gammel er babyen? ja, men når en baby er kommen i hus, så må tålmodigheten og skjerpes.. det bør han lære seg..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå