Gruer du deg til å bli gammel?

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Jeg tenkte på dette på jobb i går (sykehjem).

Og jeg må si jeg gruer meg.

Vi går gjennom livet og bruker uendelig med tid og krefter på å bygge opp noe, og så bare raser alt sammen. Man blir pensjonert og karrieren har ikke noe å si lenger. Ektefellen dør. Man blir flyttet på et gamlehjem, og bort fra huset man over mange år har bygget opp som sitt eget hjem. Kroppen man gjennom årene har styrt sånn med for å holde slank og sprek forfaller, og man sitter igjen, halvsovende og syk i en stol, og det eneste man egentlig har å se frem til er måltidene, og besøk fra barna på søndagene. Man blir dement og syk, og livet bare faller sammen...

Selvfølgelig er det mange eldre som har det bra, men jeg er så utrolig redd for å ende opp ensom og trist på et gamlehjem, totalt pleietrengende og uten noen ting å se frem til. og staten skal jo helst holde liv i meg til jeg er 120... (hvorfor det egentlig?)

Uff, dette ble et veldig depressivt innlegg, men jeg håper virkelig jeg dør mens jeg fremdeles er sprek, og at jeg slipper å tilbringe mine siste år på et gamlehjem uten noe av det som betyr noe for meg rundt meg...

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg klarer ikke helt og grue meg for noe som er så langt fram i tid.

[Gjest]

Du som jobber på sykehjem ser nok den dårlige delen av det å bli gammel. De aller fleste klarer seg jo uten sykehjem.

Vil ikke si at dette er noe jeg gruer meg til. Blir nok litt annerledes med generasjoenen vil jeg påstå. De som vokser opp nå har ikke samme forhold til hus og hjemsted som de eldre nå. Jeg har iallefall bodd både her og der - og om jeg en gang må bo på sykehjem vil jeg nok tenke: "Kult! Hybel!". (naiv? jeg nei!)

Ang. helse så er det ikke så mye man kan gjøre. Men det ligger også mye i hvordan man selv tar det. Det er jo livets gang å bli gammel.

 

Min lokalavis hadde en gang en artikkel om hvor grusomt det er for eldre å bli ensom. Det satt en ensom enke både her og der og klaget sin nød. Da må jeg si at jeg tenkte: "Da må dere lette på ræva og bli litt mer sosiale". Det finnes jo så mye eldre kan bli med på. Frivillige henter og bringer - så helsen har ikke noe å si her.

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Ja du har rett i det at jeg der får innprenta den negative siden...

Men det er litt kjipt å sitte der og se at ingen av dem snakker med hverandre - de sitter bare i en stol og halvsover hele dagen...

Jeg håper ihvertfall jeg holder meg sprek.

og du har helt rett i at de burde bli mer sosiale - min bestefar på snart 80 år ble enkemann for 10 år siden, men han har jaggu funnet seg ny dame, og de reiser på sydenturer, går på kino og museum, går på turer osv. hele tiden. I tillegg synger han i kor og jobber som frivillig på et møtesenter for blinde... så han har nok å henge fingrene i=)

 

stor forskjell på 80-åringer er det ihvertfall.. Jeg får håpe jeg holder meg som han=)

[Gjest]

Ja, slikt ligger jo litt i genene også. Ser for meg at du hopper i fallskjerm som 90-åring jeg:)

[Gjest Rebel & frøken ledning]

Hehe, det skal jeg gjøre=)

Men vi holder oss forholdsvis spreke i familien da, oldemoren min på over 90 år bor fremdeles hjemme, arrangerer store søndagsmiddager (med litt hjelp, da) og har nesten ikke hjemmehjelp (de hjelper henne litt innimellom). Og hun er nesten blind...

[Gjest]

Ja, selvfølgelig gruer jeg meg. Jeg vil jo ikke blir skrøpelig til hverken beins eller sinns...men slik er vel livet... Ein skigard varer ikkje evig veit du ;-)

 

Har i grunn allerede nå gått noe runder meg med selv og min egen "mortalitet". Jeg HÅPER jeg får bli gammel, lyst til å oppleve at barna mine blir voksne, får egne barn, følge opp barnebarn og kansje t.o.m ha helse til å hva glede av å oppleve oldebarn. Hvis så skjer skal jeg si meg fornøyd med livet.

 

Har også en yrkes karriere planlagt og håper jeg har helse til å jobbe til jeg er 70år.

[Linda-Kristin=)]

jeg liker ikke å tenke på det, jeg:P

[blittmamma07]

jeg skal bli som naboen jeg. de er over 90 år, fortsatt gift og så koselige.

 

jobbe masse i hagen sier de er medisinen