Stemor sitvasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg ble stemor som 19 åring,(er nå 21) å var da et er ikke bare bare å bli stemor, jeg var ikke vandt med barn i det hele tatt, jeg stresset noe helt forferdelig i begynnelsen med hvordan jeg skulle "oppføre" meg overfor den lille jenta hans, ikke bare fordi jeg var i lag med pappaen hennes men også fordi jeg ikke helt viste hvordan man oppfører seg i sammen med barn.

Å jeg stresset fælt med hvordan hu kom til å oppleve at det var en ny jente i pappas hus,å for å gjøre alt "rett" sånn at det skulle bli lettest mulig for henne å "godta" meg, det hele gikk kjempe flott.

Å er en fryd å ha henne her, å gjør det jeg kan for at hu skal ha det best mulig når hu er her.

Hun er like mye med meg som pappen når hun er her, å vi finner på masse kjekt sammen, så ser at hu trives godt å være med meg.

Vi venter nå en liten,hadde nok ikke valgt å fått barn så tidlig hadde det ikke vært for at når hun er vekke,så savner jeg å vokne på natten der hun kommer krypende opp i senga til oss.

Å merket at savne etter barn blei sterkt etter jeg viste hva det å ha barn i huset betyr.

Har "lært" meg til med barn, å er svært takknemlig at vi venter en, så vi kan ha hos oss hele tiden. Lurer på hvordan det blir når den lille blir født, hvordan gjøre at dattera hans ikke føler seg tilsidesatt, for selvsagt blir det mye oppmerksmhet på den lille.

Er utroligt glad i dattera hans, å skulle ønske vi kunne hatt henne ennda mere.

Men det som er plagsomt med hele sitvasjonen er moren til barnet, hun legger seg oppi hva vi gjør, til en vis grad så er jo dette forstålig i og med at det er jo faktisk hennes datter, men hu gjør alt om til noe negativt.

Hun vrir og vender på alt, sier at dattera ikke har lyst å komme til oss, men vi ser nå det at hun stortrives sammen med oss.

Hun blir sur når vi skal på ferie å jeg skal være m.

Uansett hva kjekt vi finner på så finner hun noe negative med det.

 

Så det jeg egentlig lurer på, er om mødre kan føle seg litt "truet" av stemødre, at de tror at vi overtar morsrollen deres på noen måte, å at barnet skal like oss bedre enn dem?

Det er jo de som er moren uansett å ingen bånd er sterke enn det, å det verken vill eller kan noen ta i fra dem, men det er vell bare bra at vi bygger et godt å stabilt forhold til barnet/barna deres å gjør det beste ut av sitvasjonen?

[Anonym bruker]

JA, tror det er helt normalt for mødre å føle seg litt "truet" av stemødre..

Jeg vet jeg ville blitt litt sånn om det skulle blitt slutt med meg og barnefaren og had fikk ny dame, og de hadde barna våre like mye som meg.. Da hadde jeg blitt veldig usikker på henne og ikke visst hvordan jeg skulle reagere... Naturlig å bli litt slik tror jeg..

[mamma-til-4]

Jeg er biomor og hadde jammen bare satt pris på om mine barns stemor var som deg:)Er ikke så langt unna,men det var koselig å lese alikevel:)

Jeg vet min rolle i mine barns liv og det kan ingenting endre på.

Så er helt topp om mine barn har et flott forhold til stemor også,synes jeg:)

Så synes du virker ganske oppegående jeg:)Men har da hørt om biomødre man skal gå litt forsiktig i dørene med når man har et så godt forhold til barna hennes:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Tror skoen trykker litt på det punktet ja. Tror du har helt rett. Og er man usikker så er det ofte er reaksjon og gå til angrep.

[Anonym bruker]

Men hva skal jeg som stemor gjør for å at mammen til skal bli "fornødde" ?

vi har ikke jentungen ofte ca annen hver månde.pga avstand.

Men er bar så frustrerende for meg at til mer jeg gjør for at jentungen skal ha det kjekt,des mer negativ tilbakemelding fra moren.

Blir liksom mer klaging til bedre jeg prøver å gjør det for datteren hennes.

[Anonym bruker]

Stemor SITUASJONEN kanskje

[Northernlights]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg truet av mine barns stemor.

Jeg vet hvem jeg er i forhold til barna mine, og vet hvordan hun var mot mine barn.

Men da snakker jeg jo bare for meg selv.

 

Høres ut som HI har et fint forhold til sin stedatter, og jeg håper det holder ut tenårene. Det er da det kan bli bratte bakker og fjell. Selv for ei mamma er det tøffe tider,da.