Anonym bruker Skrevet 28. mai 2008 #1 Skrevet 28. mai 2008 Fikk vite i dag at han omkom i en ulykke for 3 dager siden. Har ikke møtt ham på over 10 år, så det er ingen intens sorg, men det er vemodig og trist. Vi var 14 og 15 da vi ble sammen, og vi var så sinnsykt forelsket som du bare kan være når du er tenåring;-) Klina og klådde og fnisa hele tiden, folk hata å være sammen med oss, he he. Vi hørte på Bon Jovi og Guns`n Roses og Twin peaks-musikken hele tiden, tenker den dag i dag på ham når jeg hører den musikken. Og nå lever han ikke lengre, det er bare helt sykt å tenke på :-( Farvel, min første kjærlighet.
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2008 #2 Skrevet 28. mai 2008 Føler med deg,det er nåkk litt rart og vemodig..den tiden dere hadde betydde jo sikkert mye for livet ditt videre.
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2008 #3 Skrevet 28. mai 2008 Jeg opplevde det samme for 6 år siden. Min første store kjærlighet døde. Selv om vi ikke hadde hatt kontakt på noen år var det utrolig trist! Jeg tenker også på han når jeg hører enkelte sanger eller kjenner parfymen hans.. Det er 10 år siden vi var sammen, men jeg vet godt hvor rart det er...
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2008 #4 Skrevet 28. mai 2008 Jeg har opplevd det samme, min første store kjærlighet og den gutten som tok min dyd finnes ikke lenger. Han dog straks etter at det ble slutt mellom oss. Han falt ned fra 6 etasje på en boligblokk. Det er mange mange år siden nå, men jeg glemmer ham ALDRIG. håper jeg møter ham igjen en gang.
Northernlights Skrevet 28. mai 2008 #5 Skrevet 28. mai 2008 =o/ sender en STOR klem! Man glemmer virkelig aldri sin aller første kjærlighet...den er alltid der, et sted i hjertet...
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2008 #6 Skrevet 28. mai 2008 Håper det går bra med deg. Jeg mistet min beste kamerat for tre år siden, vi var litt mer enn bare venner (var litt sammen på en måte), vi hadde ikke så mye kontakt det siste året fordi jeg va sammen med en annen å han var sjalu på kameraten min, å kameraten min likte meg å var sjalu på typen min. Så når han døde så var det helt forferdeligt, klarte ikke omgå den vennekretsen på over et år for det blei for tungt. Det tok lang tid før jeg kunne tenke på han uten å gråte, å trodde aldri det skulle bli bedre, men etter som tiden går blir det litt "lettere" etter hvert.
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2008 #7 Skrevet 29. mai 2008 Tusen takk alle sammen. Det er helt sant, man klarer ikke å glemme sin første kjærlighet, uansett hvor mange år som går.... Jeg tenker sånn på foreldrene hans, hvor forferdelig det må være. Jeg håper bare at han ikke hadde kjæreste nå, min gode venninne mistet kjæresten sin i bilulykke for 2 år siden, og jeg unner ingen å gå gjennom det helvetet hun har vært gjennom.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå