Hva om vi flytter fra hverandre? Ang. barnebidrag.

[Anonym bruker]

Jeg skal studere et halvt år i en annen by, samboer blir kanskje igjen her vi bor nå.

Vi er jo fortsatt kjærester.

Er det vanlig at han skal betale barnebidrag?

Er det noe som er teit å kreve, og er det jeg som må ordne med det, eller er det noe som NAV automatisk krever av ham?

Hvordan fungerer det egentlig?

[Anonym bruker]

Ved pendlig, som dette for så vidt blir, så har du ikke rett på stønader som enslig forsørger.

[Anonym bruker]

Ikke pendling, jeg skal bo på østlandet, han på vestlandet, og han skal besøke oss hver helg hvis han har mulighet til det. Så vi bor fra hverandre!

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Det er jo det som er pendling. Du får ikke stønader når dere fortsatt er kjærester. Men du kan jo selvfølgelig forvente at samboeren din gir deg penger til deres fellese barn.

[Anonym bruker]

Hvordan kan de vite om vi er kjærester eller ikke da? Høres rart ut.

Da kan jo alle bare si at de ikke er kjærester? Vi er jo ikke samboere, og har hver vår husholdning, er ikke det det som gjelder?

Hva om kjæresten min f.eks skulle nekte å gi meg penger (han mener han tjener så lite, men han er fullt ut bidragsdyktig, har regnet på nav sine sider)? Har ikke jeg krav på noe da?

[Anonym bruker]

Her ser du hva vi har prøvd å forklare deg:

 

Link:

http://rundskriv.nav.no/rtv/lpext.dll/Kapitteloversikt/e05/e05k15?f=templates&fn=main-j.htm&2.0

 

 

"Foreldrene bor midlertidig adskilt

[Endret 2/01.]

 

Barnets foreldre anses for å leve sammen dersom de vanligvis har felles bolig, jf. § 1-5 fjerde ledd siste punktum, selv om de midlertidig bor adskilt av praktiske årsaker. Årsaken til adskillelsen kan være arbeid, utdanning, sykdom, militærtjeneste og fengselsopphold. Andre årsaker omfattes også av bestemmelsen så lenge det er klart at adskillelsen i boforholdet kun er midlertidig og ikke skyldes brudd i forholdet mellom partene. Det er en forutsetning for å kunne anvende bestemmelsen at partene har etablert seg i felles bolig, enten egen bolig eller at de for eksempel har bodd sammen hos en av partenes foreldre. Det er uten betydning om partene opprettholder fellesboligen under adskillelsen, dersom de senere skal flytte sammen igjen."

 

Og videre:

 

"Andre bo- og samlivsforhold

Som nevnt ovenfor anses uttrykket “lever sammen” for å være videre enn uttrykket “bor sammen”. Foreldrene kan derfor anses for å leve sammen selv om de ikke bor sammen. I tilknytning til Trygderettens prinsippkjennelse om samliv uttalte Sosialdepartementet:

 

“Trygderettens kjennelse i ankesak nr. 1007/83 medfører ikke en prinsippiell ny rettsoppfatning, da forskriftene av 26. september 1980 ikke er å anse som uttømmende. Også andre momenter enn bare oppholdstid i boligen til den annen av foreldrene kan trekkes inn ved avgjørelsen av en sak.”

 

Begrepet “lever sammen” gir uttrykk for at også andre momenter enn tilknytning til samme bolig kan få betydning for hvorvidt foreldrene anses for å leve sammen. At det ikke er brudd i forholdet mellom foreldrene, slik at de har personlig tilknytning, er ikke nok til å anse dem for å leve sammen. Det har vært lagt til grunn at foreldrene anses for å leve sammen bare dersom alle følgende forhold er til stede:

 

• Partene har et forhold tilbake i tid.

 

• Partene har helt konkrete fremtidsplaner (skal gifte seg, bygger hus, venter på leilighet o.l.).

 

• Partene har et aktuelt fellesskap og samvær som ligger nær opp til den botilknytning som alene fører til at de anses for å bo sammen, jf. lovens § 1-5."

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du har vel rett på studielån og stipend, hvis du går på skole. Det er det andre i forhold må.....

 

Jeg må si det er galt om du som bare velger å gå på skole et annet sted, skulle få stønader som vi enslige ikke hadde klart oss uten. VI HAR IKKE VALGET, VI!

[Anonym bruker]

Oki, men vi har ikke konkrete fremtidsplaner, så da gjelder det ikke oss:)

[Anonym bruker]

Hæ? Har regnet ut stipend, og jeg får 7300 i måneden? Er det rettferdig at jeg skal forsørge meg selv og barnet på den inntekten? Kan ikke se at jeg kommer meg så langt på det...

[Anonym bruker]

jaja, bare velg det som passer deg av regler og lover, du. Det du kan risikere er at NAV henger seg opp i at du flytter tilbake etter det halv året med utdannelse. Da kan du risikere å bli siktet for svindel....

 

 

Menmen... det går nok så bra så. Bare kjør på

[Anonym bruker]

Da får du utsette utdannelsen din, da. Til du får råd, mener jeg. Og det der var stipendet. Du får nok lån også Og så har du jo nesten kr 1000,- i barnetrygd, vet du;)

[Anonym bruker]

Hva er problemet? Vi får vel slå opp da i et halvt år hvis det gjør deg og nav fornøyde... Skjønner ikke hvordan du kobler det å følge reglene til svindel, er ikke det det motsatte?

[Anonym bruker]

Det var stipend + lån... Så det er rettferdig at jeg skal forsørge barnet vårt alene?

[Anonym bruker]

Den eneste jeg svindler er vel isåfall samboeren min, men jeg tviler på han vil anmelde meg for svindel:)

[Anonym bruker]

Det er en ting du bør huske godt heretter:

 

Velger du å søke om stønader beregnet for enslige mødre nå, når du er i et forhold og det egentlig ikke er slutt mellom dere, så bruker du stønadstiden du har rett på. Går du tilbake etter et halvt år, så har du brukt det opp. Sitter du da plutselig alene med dette barnet om 2 år, så har du tapt det halve året. Det er nemlig ikke 3 nye år for hver gang en gjør det slutt med barnefaren:)

[Anonym bruker]

Nav kan se det som vi andre har prøvd å si deg: DU PENDLER pga skolegang.

 

Du følger IKKE reglene om du fortsatt er sammen med barnefaren, som også egetlig er samboer.

 

Går det an å bli så tett?

 

Rettferdig eller ikke, det er feil det du tenker...

[Anonym bruker]

er dere kjærester og treffest personlig så har du ikke rett på noe form for stønad .

Så da har du ikke rett på å kreve farsbidrag helle for du er jo ikke aleneforsørger sånn sett når dere er sammen.

[Anonym bruker]

Hvis du leser på det lange innlegget over her, så står det at den regelen gjelder bare hvis visse punkter er innfridd, og et av dem er at paret skal ha konkrete fremtidsplaner (giftemål, bygge hus osv), og det har ikke vi, så da gjelder det jo ikke oss! Hvem er tett her?

[Anonym bruker]

Jeg har kun snakket om barnebidrag her fra min nåværende samboer, ikke andre stønader. Så ingen blir svindlet eller noe her, oki?

[Anonym bruker]

Bare hørtes sånn ut ovenfor her du var tenkt å få stønad som alenemor.

 

Men kan vel ikke kreve farsbidrag, men han bør så klart spytte i å betle på ungen han også.Dele på utgiftene. Det er klart.

[Anonym bruker]

Du får ikke NAV til å hjelpe deg med innkrevingen av det bidraget der;) Det er forbeholdt enslige forsørgere:)

 

Dette må dere gjøre dere imellom, og du må kreve det av ham alene, da. Du har ingen lover i bakhånd for å klare det. Det må være frivillig fra hans side

[Anonym bruker]

Om jeg forstår deg rett nå så er det kjæresten din du vil skal betale bidrag, ikke NAV? Isåfall sier jeg kjør på Ikke rett at du skal forsørge deres felles barn alene i et halvår bare fordi han ikke bor sammen med dere nei.. Spesiellt når dere fortsatt er sammen så skulle man nå trodd at dette er noe kjæresten din ville si seg enig i. Selv om dere ikke bor sammen er dere jo en familie og da hjelper man jo hverandre sånn at man kan ha det best mulig. Om han mener han ikke trenger å hjelpe til å forsørge barnet deres fordi han ikke bor med dere er han ikke mye til mann.. Du kan jo evt si at han kan ha hovedansvaret i et halvt år og si at da trenger vel ikke du å hjelpe han heller..

[Anonym bruker]

Yes, endelig noen som forsto hva jeg mente!

Problemet er at han har så mye utgifter og sier at han kan spytte i når jeg trenger det. Men da blir det jo i praksis sånn at jeg må tigge penger av ham hver gang det er noe, og det er tungvindt. Da synes jeg det er bedre om han betaler en fast sum inn på min konto i måneden, men det er ikke han enig i. Så da blir jo jeg på en måte eneste forsørger (med litt hjelp innimellom) og jeg synes det er rart at det skal være rettferdig, at jeg ikke kan kreve noe, men bare be og håpe om noe...

Da er jo nærmeste løsning som jeg ser å bare gjøre det slutt, for DA kan jeg jo automatisk kreve det jeg har krav på. Skal ikke være lett...

[Anonym bruker]

la han iallfall fast hjelpe deg med halve barnepassutgiftene.