Oppdragelse av stebarn

[Anonym bruker]

Hei hei

Må få ut litt damp..

 

 

For rundt 3 år siden traff jeg en fantastisk mann, vi falt hodestups for hverandre:) Han var skilt, og hadde flere barn. Hadde delt omsorg for barna med mammaen.

Vi viste at det kom til å bli oss med en gang, så jeg traff tidlig barna. Flyttet sammen med min nye kjæreste, og ble "stemor".

Har vært skikkelig tunge tider, men også flotte tider.

 

Barna har ikke noen regler hos mor, å far hadde lite regler han å. (Han hadde de annenhver helg å ville bare kose seg med de da) Å når jeg kom inn i familien begynte vi å jobbe med å sette grenser.

Vi har nå jobbet over 2 år med grensesetting, men det virker som det bare sklir rett gjennom på ett av barna.. Vi har store problemer med å kommunisere med han (han er 8 år). Vi må hele tiden gjenta oss selv, å det er sjelden han innretter seg etter beskjeden han får. Gutten har vært slik så lenge jeg har kjent han:(

 

Mor stiller ikke opp, så er vanskelig å ha samme regler hos mor og far.

 

Å nå har jeg begynt å få høre: du bestemmer ikke over meg!

 

Er sliten av å gnege..

 

Andre i samme situasjon?

 

 

 

[frøkendings *fødeklar!*]

He he alle med barn tenker eg...av og til er det et slit å ha barn, hardt arbeid rett og slett:) er jo selvfølgelig helt naturlig at barn tester grenser og i perioder drar ting langt, men det er gjerne ikke så lett å takle når barna ikke er ens egne...

Er ikke så mye annet å gjøre enn å være konsekvent på reglene en har laget.Tror ikke du skal fokusere på hva mor gjør og ikke, når en er 8 år så er det ingen problem å skille mellom reglene hos mamma og reglene hos pappa..den tar de faktisk veldig tidlig.

[Nordhagenjentene :)]

Jeg fikk høre en gang (av en trøtt og sur unge) at "Men xxxxxx er ikke i familien min engang!" når jeg ba om noe (for 3. - 4. gang). Gudskjelov satt far der og svarte kjapt at "Uansett så er dette også hennes hus". Og jeg forklarte at jeg ikke var i familie gjennom blod, men gjennom det at jeg er sammen med pappan hennes og skal bli mamma til søsteren hennes så er jeg likevel en del av familien, og i mitt eget hus har jeg rett til å bestemme.

 

Som regel går det veldig fint her, men når ungen er trøtt og sliten er det verre at jeg maser på henne enn om faren gjør det.

 

 

Lykke til!

[*-*]

Vi voksne bestemte ganske tidlig da barna var opptatt av hvem som var i familie eller ikke, at alle som bor i samme hus er en familie!! Om man er i slekt er en annen sak, da må det jo være blodsbånd, men mine stebarn er min familie og jeg deres, og de er også indirekte i familie med min familie. Men de er bare i slekt med mamma og pappa og deres familier.

 

Vi har også vært veldig tydelige på at begge de voksne i huset bestemmer på lik linje. Når det er sagt så er det enkelte ting som er greiere for far å ta og ikke meg, og kamper jeg rett og slett ikke vil utsette mitt litt skjørere forhold til stebarna for. Men i det daglige, med lekser, rydding, dusjing, spising, legging og alt annet man må passe, rettlede og oppdra barn på dag ut og og dag inn, så er vi likestilt. Sånn må det være tror jeg, og så lenge både foreldre og steforeldre er enige om og signaliserer dette så har det gått fint etter min erfaring. Men min mann og jeg er veldig nøye på å ikke være uenige foran barna, slik at vi har felles front. Hvis de merker at jeg mener noe annet enn pappa, spesielt hvis jeg vil være strengere, så kan jeg få problemer med legitimitet og autoritet.

 

Hvis de hadde sagt at det kan ikke du bestemme for du er ikke mammaen min, så ville jeg ha sagt at jo, det kan jeg bestemme for jeg er stemammaen din. Og siden de vet at det er svaret så har de aldri prøvd seg på den replikken. Ennå. Det kan jo bli annerledes når vi får kjipe tenåringer selvfølgelig....

[Anonym bruker]

Herlighet, du aner ikke hvor mange bilturer og tårer jeg har felt for det samme ; )..Tenker tom noen ganger at jeg ikke orker mer. Når jeg sier ifra blir "pappa" sint og forteller at jeg maser for mye. Og det vabskeligste er at det er sant!!!! Uff, føler meg grusom. Det eneste som hjelper for meg er å ta time outs, ta en kaffe med ei venninne ta en tur til noen eller i butikken. Være opptatt med meg selv en stund. Slik får også far se at barnet kan være vanskelig..