Sliten, frustret, oppgitt osv.....

[vi har verdens fineste gull]

Jeg skulle aldri blitt mamma....vet dere hva? når jeg er her inne å leser innlegg som andre har skrevet om barneoppdragelse, får jeg helt vondt i kroppen, i hodet, i hjertet og generelt over alt egentlig....

 

Jeg er inni en veldig stresset perode for tiden, å ja, dette går faktisk ut over barnet vårt....

 

Både jeg og mannen min er midt oppi den verste eksamensperioden, og tulla på 3? stakkars, hun bli en kasteball mellom besteforeldre, onkler og tanter...Jeg har så dårlig samvittighet at jeg holder på å forkomme....

 

Stakkars, hun kommer hjem fra de som måtte ha passet henne ca halv 7 (for all del, hun har nok hatt det supert:), så kommer hun hjem til mamman sitt konstante MAS Å KJAAASSSS....nesten som jeg får vondt i hodet av mitt eget mas...ok, klokka er 7, bade, kvelds, pusse tenner, lese bok, synge sang, åsså god natt....stakkars...

 

å på toppen av del hele er det aldeles ingen form for rutiner for tiden, og tulla er helt på tur når hun kommer hjem...når jeg da vil kose osmose, nei da har hun helt andre ting å ta seg til, forståelig nok, hun har jo ikke vært hjemme hele dagen stakkars:(

 

åsså kommer jeg inn her da, etter å ha lagt tulla, å stri gråter fordi jeg føler meg som en ELENDIG mamma... jeg begynner å lese, å ender opp med å STRIII gråte, for nå er jeg en grusom mamma på toppen av å være en elendig mamma....

Leser om ei mamma som kjenner ei som snakker høyt til barnet sitt, som "NEI", "SLUTT" "ARRRRRRRRRRRRRRRRRG"¨...herregud...

Det må jo være meg det :s I dag tok jeg henne ganske hardt i armen fordi hun nektet plent å pusse tennene....gubba, jeg kommer til å få ett miljøskadet barn, som kommer til å hate mamman sin...

 

 

hjelpemeg for ett rotete innlegg, å har INGEN formening om hvorfor jeg skriver det

 

hilsen hun som aldri skulle ha blitt mamma.....