Uforstående venninner

[TCTM]

Eg har mange gode venninner, men det er to stk som er heilt ufattelige.

Da eg fortalde til dei at eg er gravid, begynte dei med ein gong å mase på kortid eg skulle på ultralyd, for det hadde dei allerede bestemt at dei skulle vera med på. Dette er jo uaktuelt for meg, for det er jo berre samboeren min eg vil ha med på ul. Så sa dei at dei skulle vera fadderar på babyen, noko eg heller ikkje vil.

Samboeren min kan heller ikkje fordra desse to.

 

Dei vil nok gjera alt dei klare for å ødelegge livet mitt når dei finner ut at dei ikkje skal vera med på ul, men det blir nok endå verre når dei får vite at dei ikkje er første prioritert som fadderar.

Nå vil eg nesten ikkje vere med desse to lenger, men dei maser på meg dagen lang. Ka ska eg gjera?

[Sol Skippertaksdronning]

Det beste du kan gjøre-selv om det kan bli tøft-er å si fra at samboeren din er den som skal bli med på ultralyden, det er nemlig slik at leger etc helst ser at kun en er med, og da er jo pappaen det selvskrevne valget der det er mulig. Når det gjelder fadder, så kan du jo si at det allerede er avtalt med familiemedlemmer? de er venninner, og har ikke en selvsagt plass i sånne ting. og gjør de livet surt for deg, så er de ikke verdt hverken tid eller krefter.

[Ina25♥med gull i magen]

Uff, ikke en lett situasjon å være i - men du får bare være ærlig med dem å si at du kun vil ha pappaen der og at dere enten har bestemt faddere alt eller at dere vil ha familie eller noe sånn... Er også lurt å tenke på, velger man familie vil de alltid være der, mens venner ofte kommer og går gjennom et liv. Jeg har to faddere som var nære venninner med mamma da jeg ble født, men så flyttet vi når jeg var liten - og de mistet kontakten. Så de har jeg bare sett ett par ganger (som jeg husker), litt trist det og.

Helsepersonell vil også helst at ikke det er mange med på ultralyd, og det vanlige er jo mannen eller en venninne evt. hvis mannen ikke kan eller hun er alene. Må også tenke på at det kan jo faktisk hende at det er noe galt (gud forby), og da er det kanskje greit å ikke ha en hel gjeng der inne?

 

Du må sette grenser. Men du kan jo også si at du setter pris på at de engasjerer seg i babyen, men at det er noen ting dere vil bestemme. De skjønner nok det:)

 

[Gjest]

hehe.. Kan ikke annet enn å le.. Disse jentene vet jo tydeligvis ikke hvordan verden fungerer.. Hadde du vært alene, så hadde jeg forstått at de tilbyr seg å være med på UL, men herremin, de må da forstå at dette er en familiesak, noe som kun angår deg og din kjæreste (og familiene deres). Beklager, men jeg kikket på profilen din, og det sto at du er 17 år, regner med at venninnene dine også er det.. Dette blir nok ivrige "tanter", men jeg tror du må sette deg ned å ta en ordentlig prat med dem ang. tiden fremover.. Disse jentene aner jo ikke hva det betyr å være gravid, det virker som de tror du får ei lita dokke som de er "felleseie".. hehe

 

Og ang. faddere, hvis dere har søsken eller annen familie som dere ønsker skal være faddere, så fortell dem dette. I den alderen deres forventer man at vennskap varer evig, men etterhvert som årene går vil dere merker at de "overfladiske" vennene forsvinner. Man blir opptatt med utdannelse, reise, familie, mann og barn og vil bare ha tid til å pleie de sterkeste vennskapene. Forklar bare at dere ønsker noen i familien (f.eks) fordi dere vet at familien alltid kommer til å være der for barnet.. (eller noe i den duren)

 

Får håpe de roer seg noen hakk, for dette kan bli veldig slitsomt for deg etterhvert som hormonene river og sliter i deg, og du begynner å bli stor, tung og sliten osv..

 

Lykke til da=)

[jente08 og gutt12]

Vis dem brevet du har fått om UL-timen. Der står det spesifisert at det bare er lov å ha med seg en person. Enkelt og greit ,de kan jo ikke si noe på det.

 

[AO3]

For å være helt ærlig, så synes jeg ikke de to høres ut som ordentlige venner! Jeg skjønner at samboeren din ikke kan fordra dem, ut fra det du skriver her. Hvorfor i all verden skal de gjøre alt de kan for å ødelegge livet ditt når de finner ut at de ikke skal være med på UL?!? Hva slags venner er det?!! Og når ble det slik at det er fadderne selv som bestemmer at de skal være faddere? Det er foreldrenes ansvar og privilegium!

 

Hvis de fortsetter med masingen, må du nesten bare si det sånn som det er - de får ikke være med, punktum. Dette er en veldig personlig ting som kun angår deg og samboeren din. Det er tross alt det aller første møtet med babyen din. Det er mange grunner til at man ikke ønsker at rommet skal være fullt av folk - det blir masse stress, de kommer helt sikkert til å blande seg bort i jobben jordmora skal gjøre og praple masse - og ikke minst (et argument du gjerne kan bruke ovenfor dem!), en sjelden gang er det noen som får en vanskelig beskjed på UL. Jeg sier ikke at dette kommer til å skje med deg selvsagt, ikke bli redd - men da ønsker man ikke å ha masse folk som faktisk er utenforstående til stede.

 

Hvis de ikke forstår det siste argumentet en gang, hadde jeg bare droppet dem helt som venner, like godt først som sist. Ordentlige venner tar hensyn, og tenker ikke bare på seg selv! Det virker det som om disse to gjør... At de bare ønsker å framheve seg selv, at de skal få en "viktig posisjon" og bety noe i denne sammenhengen. Det gjør de ikke!

[temine]

Ultralyd er for deg og en person til. Da er det mest vanlig å ta med far til barenet, om man har kontakt med han. Han har jo førsteretten. Og skjer det som hos meg at man får en beskjed man absolutt ikke ønsker, så vil jeg i alle fall anbefale å ta med en nær person, kjæreste eller EN god støttende venninne eller f.eks en god mamma eller pappa.

 

Faddere er det helle rikke de som kan bestemme. Om de sier at de skal være det, får du bare svare at det får de nå vente å se på. det er bare å fortelle at det er ikke noe dere har tenkt på eller bestemt dere for enda, og at både du og din samboer i fellesskap må få lov å bestemme dette selv.

 

Om de ikke slutter å mase når du har fortalt dette, får du heller be de om å bestille og betale en privat ultralyd for deg, gjerne i 3d...da skal de får være med får du si;)

 

Nei, ingen lett situasjon. Gir de seg ikke og du føler deg plaget av dette er det bare å si fra, eller kutte kontakten ned til et minimum.

 

Lykke til!

[aug-mamma ble novembermamma!]

Helt enig med temine!!

 

Tenk hvis du får en sjokkbeskjed, da er det godt å ha din kjære med og ingen andre..Er selv glad jeg ikke hadde sønnen vår med da vi var på ordinær ul i fjor. Gikk ikke helt som vi hadde tenkt og var glad for at det bare var oss to til stede.. Er jo mange som har både barn og venner med på ul men det er ikke pop blant de som utfører undersøkelsen!! Det kan du si til venninnene dine.

 

 

[Gjest]

jøss, det var da noen merkelige venninner - du bør bare si klart ifra og forsvinner de av den grunn, kan man ikke kalle de for venninner akkurat. Lykke til.

[lille spira]

Skjønner at det kan være vanskelig, men det er helt og holdent opp til dere og bestemme disse tingene.

Selv har jeg ei super venninne som håpet jeg skulle på maaaange ultralyder slik at hun kanskje kunne være med på en. Evt så kunne vi jo gå på 3d sammen. Det syns jeg bare er koselig, men så tinga ho ikke akkurat den første ul`en eller noe sånn. Hun er bare oppriktig engasjert og interessert i den lille i magen

[L@boline]

Synes det er toppen av frekkhet å forlange å få være fadder. Det er en tillitserklæring, og noe man blir spurt om.

[Yada]

Det er da ikke vanlig å ha med en hel gjeng på ultralyd. Det er forbeholdt pappaen, eller en annen nær familie/veninne dersom det er ønskelig. Ingen kan forlange å få være med. Noe annet hadde vært hvis du ønsket og spurte dem om det. Både når det gjelder å være med på ultralyden og om å være faddere.

 

Fortell dem at det fungerer rett og slett ikke slik de tror.

[Undrende85]

Jeg tror det kan være vanskelig å innse slike ting, om man er litt korttenkt og ikke har vært gravid selv.

 

Så si ifra klart og tydelig, dette har de faktisk ingenting med. Det var ikke dem du hadde sex med da du ble gravid, og dermed har de ikke noe de skulle sagt.

 

Jeg måtte si dette til ei som egentlig er en veldig god venninne av meg, og selv om hun ble snurt fordi jeg var så streng, så gikk det fort over.

 

Faddere er ikke for moro skyld. Skulle du og barnefaren dø så er det fadderne som først og fremst skal overta ansvaret for barnet!! Det er ikke bare en morsom tradisjon med faddere, det har en betydning i følge loven idag også.

 

Venninna mi SKULLE BARE komme og besøke meg da jeg fødet osv osv, og det MÅTTE jo bare bli det-og-det kjønnet!! Til slutt sa jeg ting rett ut, og da innså hun at dette hadde hun ikke noe med. Uansett hva hun måtte mene, og hun var nok litt uenig, så var det ikke hennes sak å mene noe om i utgangspunktet!

 

Om de ikke tåler å høre dette, så er de heller ikke venner!

[lille spira]

Det er det mange tror - at fadderne skal ta over ansvaret for barnet hvis foreldrene dør. Det stemmer ikke! De har ingen "førsterett" på omsorgen. Da blir barnevernet koblet inn og den som er mest egnet til og ta seg av barnet/barna får omsorgen.

 

Hva en fadder ikke er: Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold.