er helt fortvila..ang sjalusi..

[Gjest]

storesøster på to og et halvt år er så sjalu på lillemor på 6 mnd.. Kan leke og synge og være sammen, for i neste øyeblikk klappe til henne så det suser. Hun største får masse oppmeksomhet, masse ros, vi snakker mye om å være sjalu og om å være snill mot andre osv, men hun fortsetter likevel. Hvis jeg irettesetter strengt begynner hun å gråte, eller bryr hun seg ikke og bare fortsetter med det hun gjør.

Hva skal vi gjøre??

Største har halv plass i barnehagen, de dagene hun er hjemme er vi stort sett med andre barn,ute,baker,på lekeplassen,gård eller åpen barnehage og lignende.

 

Vi er nok ikke veldig strenge foreldre, løser mye fortsatt med avledning og positiv oppmerksomhet på det som er bra. Kjefting hjelper ikke og gjør det om mulig værre. Men kjenner jeg blir skikkelig sint når hun rett og slett er slem mot den minste..Og jeg er redd hun skal bli skadet...

Hjelp, noen??

[Gjest]

dytter

[-carina-]

Har ingen gode råd, men hjelper deg å dytte!

Og sender en klem! )

[Gjest]

Takk:-)

[* 5 om dagen *]

ingen lett situasjon dette her.

Men jeg vil råde deg til å snakke med helsesøster neste gang, de har sikkert noen gode råd.

Og jeg synes du fortsatt skal irettesette hun eldste, og kanskje sette seg ned av og til for å lissom ha en liten jenteprat, og kanskje få henne til å fortelle hvorfor hun er sånn til tider, for hun viser jo også at hun er veldig glad i lillesøsteren sin....

 

uff nei, er ikke lett...men det du forteller synes jeg dere er veldig aktive og flinke til å stimulere barnet,selv om hun ikke er i barnehagen...

 

men sender en klem og lykke til, til dere alle sammen :-))

[Gjest]

Har ei på 2 1/2år selv, og ei på 13mnd. Så jeg kjenner til problematikken. Var ikke så mye sjalusi her, man "hardhent kosing" av type: "legge seg oppå babyen, ta rundt halsen osv"

Så jeg måtte være veldig konsekvent til slutt, prøvde med ros og posetiv oppmerksomhet, men fant fort ut at da trodde hun at det var greit å "koseihjel" søstra. Hvis hun la seg oppå ( prøvde å legge seg oppå) søstra så løfta jeg minsta opp og holdt dem adskilt til situasjonen roa seg. Forklarte med alvorlig stemme at sånn var ikke lov, og at babyen får vondt.

 

Det gikk etterhvert inn og nå går det veldig fint. Minsta har lært å "ta igjen"....eller...nå er minsta "den slemme" og støresøster den "forknøvla" stakkars....

 

Har biting, slåing og klyping å plukke av minstetrollet før hun skal begynne i barnehagen....

 

Det er veldig normalt at de er litt "røffe" i perioder...ligger desverre litt i instinktene våre og må "lukes vekk"..

 

[Gjest]

lurer på om lekegrind kan være noe? Finnes det fortsatt? Men kan jo hende størsta bare kaster leker i hodet på henne da...

[Blue Lady]

Lucas har hatt noen små perioder hvor han slår, dytter, legger seg oppå, klyper og biter søstra si. Det er helt tydelig at han gjør det for å tete grenser, irritere meg, eller få henne til å gråte, han er altså fullstendig klar over at det han gjør er galt. Etter mye prøving av forklaring, kosing, positiv oppmeksomhet osv osv fant jegut at det eneste som virket var å sette han på time out i trappa. Vi har trappa i stua så han sitter med ryggen til stua, men fortsatt helt nært oss. I trappa må han sitte til han har tenkt over at det han gjorde var galt, og at han er klar til å si unnskyld til søstra si. Han sitter av og til i trappa i 10 min så kommer han opp og sier "unnskyld Mina for at jeg dyttet deg". Så sier jeg at det var fint at han kom å sa unnskyld for da kan vi f.eks leke mer sammen. Når han har sagt unnskyld så snakker vi kke mer om det, bærer ikke nag på en måte ) Ofte snakker vi på kvelden om hva som har skjedd den dagen, da nevner jeg at jeg synes han var veldig flink som kom å sa unnskyld og ga Mina en klem, det satt mina pris på. Så snakker vi om at neste gang kan han komme til meg å fortelle om det er noe som plager han ol. Etter jeg begynte med dette kan jeg telle på EN hånd gangene han har gjort sånn uprovosert mot søstra.

(vil bare legge til at han ikke må sitte i trappa om det skjer In the heet of the moment, velger mine "kamper" med omhu.

[Gjest]

hei blue lady. Prøvde det faktisk i ettermiddag, hun måtte sitte i to minutter i stolen sin. Og jeg snakket mye med henne om det på forhånd om at det er innført en regel her i huset, og at den som slår må sitte der. Stillte kjøkkenklokka på alarm.-) Har vært en ganske grei ettermiddag, så det du skriver skal prøves ut her.- Takk for svar:-)

[Blue Lady]

Håper det ordner seg for dere, det er utrolig slitsomt med sjalusi!

Ville bare legge til at Lucas var 2,5 år da jeg begynte med dette! Nå er de snart 3 og snart 1 og de leker masse sammen, i dag hadde de te-selskap på rommet hans ) han matet henne og hun "spiste", og så drakk de "te".

Når det sto på som værst hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd de kom til å leke så fint sammen så tidlig!

[Gjest]

he he, jeg ser det for meg:-) Håper det blir slik her også. For hun er jo glad i henne. Men all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, virker det som.. Hun tar fra henne leker også. Og slipper ting ned på henne. En gang holdt hun hånden over munn og nese på babyen. Så jeg slipper de ikke av syne sammen et sekund engang.. Og det er slitsomt og upraktisk.. :-/

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

jeg opplevde at det var å være beinhard på hva som var akseptert og ikke, som funket. for mye dikkedikk og "å stakkars, det er jo ikke bare lett å være storesøster" funket IKKE

 

la de aldri få tro at det er synn i de som har fått et søsken som de må dele oppmerksomheten med, de er heldige! fokusèr på det!

 

og vær streng på hva som er lov å gjøre, hva som er farlig for babyen! ser så alt for mange forsvarsløse bittesmå få "bank" eller hard kos da, av storesøsken, med foreldre som tilsynelatende bare ser på.

 

nå var det hele 3,5 år melom våre da, så hun var jo eldre enn din, og det er mulig vår måte ikke funker på andre, vertfall med så små storesøsken. enden på visa har blitt at jentene er supersnille med hverandre, storesøster forguder hun lille, og er aldri kjip mot minsta, lusker på de ofte, og storesøster deler til og med de kjæreste lekene, deler de beste godbitene, trøster med en gang, finner smokk, bamse osv. og de ler og leker sammen og koser og klemmer.

 

'det var helt jævlig en periode, pga samvittigheten som slet i alle retninger, endten for den lille eller for den "store". var redd jeg kom til å sabotere søskenkjærligheten faktisk, men har tydeligvis ikke gjort det!

 

hadde null toleranse for alt som var å gå over grensene til mini, for at store jenten skulle lære seg å respektere lille, når hun "sa" nok. her snakker vi om "vold"/ knuseklemme/holde fast/gjøre ting med kroppen til baby osv

 

og det var jo selvsagt en glidende overgang, kom liksom ikke hjem fra sykehuset og var knallhard, prøvde og feilet og var KJEMPEFRUSTRERT og engstelig for hvordan i alledager dette skulle gå, så tilslutt bestemte jeg og mannen oss for at det var det riktige å gjøre, å beskytte babyen, for var som du, redd for skader! og at det var hovedansvaret vårt der og da, beskytte den forsvarsløse babyen, så passet vi på å gi masse positiv oppmerksomhet til store jenten, utenom ALLE de gangene vi måtte være strenge (det føltes som om det omtrendt var heeeeeeele tiden i en periode)

 

det var noen vanskelige måneder for hele familien, å venne seg til at den hadde fått et nytt medlem, men det gikk som jeg ble lovet av noen andre damer her på dib da jeg skrev et lignendes innlegg som du gjør HI, det ble bedre etter hvert!

 

nå blir snart minsta 1 år, og storesøster er 4 1/2 år

 

vet du, jeg skjønner deg så inderlig godt! det føles som om det blir feil uansett hva man gjør, er man streng med store, i den hensikt å beskytte den lille, får man dårlig samvittighet for at store skal føle seg tilsidesatt eller mindre elsket osv. og lar man vær å være streng, og lar den store "få lov til å "kose" for han mener det bare godt" og det ender med smertevræl/skrekkvræl fra mini, får man jo dårlig samvittighet for babyen....

 

det er akurat den biten der, at alle må tilpasse seg hverandre, finne ut av de nye rollene i familien som tar litt tid.

 

plutselig være storesøster

plutselig være tobarnsmor og fordele oppmerksomheten (og samvittigheten!) på TO barn, er ikke gjort over natten:)

 

lykke til! ikke forvent at du skal klare å "få det til" med en gang, aksepter at dere alle trenger tid til å finne ut av ting, og at det vil være mange vonde og rare følelser (samvittigheten, den forbannede samvittigheten) under veis! plutselig innser du at det går lengre og lengre tid mellom "de uheldige episodene" og du klarer endelig å puste litt lettere ut enn du gjør nå.

 

det blir bedre! selv om det kanskje absolutt føles som en fantasi nå.

jeg lover deg:) hang in there! du er flink selv om du kanskje ikke tror det, ikke vanlig å klare en knirkefri overgang, derfor er du flink selv om store jenten din synes ting er vanskelig og vondt av og til.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

tjukkebolla i kjendt stil

 

skrive en halv ROMAN

 

 

)