Hvordan få han til å vise sinne i bhg??

[Fiolinen]

Har en gutt på fem som i det siste har hatt en del rASERIUTBRUDD PÅ HJEMMEBANE. Han er en bestemt liten gutt, og liker ikke at vi sier nei. Men det må vi av og til, og deter litt vanskelig å takle for han. Dette fører til voldsomme raserianfall, vi må ta han på rommet, o gder knuser han det han kommer over, roper, kaller oss, og han har bitt meg i kinnet to ganger siste uka. Det siste har aldri skjedd før.

Han roer seg etter en stund, men når jeg da forsøker å snakke med han, så virker det som om han ikke husker hva som har skjedd. Det er veldig frustrerende for meg som mor og ikke forstå han, hav som skjer med ham. Faren jobber borte, så jeg er en del alene med de to barna mine.

Når jeg spør om det er noe som plager han i bhg, snakker han om en gutt som han tydeligvis ikke er så veldig begeistret for.

Jeg tok kontakt med bhg og ped. leder og ba om en samtale for å vite om det er noe jeg ikke vet.

Ped. leder kunne fortelle at det var en kjekk og grei gutt, han ler, har humor, går fint overens med de andre ungene, fin motorikk osv. Alt bar. men det var en ting han ikke hadde sett hos han da, ogd et var sinne. Han kan bli fornærmet og sånn, men han trekker seg tilbake og holder igjen, der han egentlig burde bli sint. Så han greier jo å kontrollere det i bhg.

Når jeg tok opp det med at han ikke liker en spes. gutt, så sa han at den gutten er litt mer aktiv enn de nadre, samt litt barnslig, og de må ofte snakke til han, for å roe han ned. Dette fører til at han blir en slags hoggestabbe, som lettfår skylda for ting ha ikke har gjort.

Ped. leder mente kannskje sønnen vår mangler en farsfigur, da far i huset er mye borte. Han ahr sett at han trekker veldig mye mot en mannlig ansatt, og jeg har inntrykk av at denne personen er en min sønn liker veldig godt. En som ser han for den han er.

Men hva kan jeg gjøre for at min sønn skal tøre å slippe seg løs og vise sinne i bhg? Hcvis det kan føre til at han blir noe roligere i temperamentet på hjemmebane...Veldig takknemlig for svar.

[Silje *trebarnsmamma*]

Hei.

 

Jeg har ikke så¨mange råd å komme med, men jeg har en gutt på 6 1/2 år, som har lignende oppførsel. Han har gått i 2 forskjellige barnhager siden han begynte da han var 10 mnd. Og på alle samtaler har vi fått beksjed om at han er så snill, tar seg av de mindre, leker like gjerne krig med guttene som mor-far-og-barn med jentene. Erter aldri noen, er aldri i slosskamp. Men blir såret og fornermet om noen gjør noe galt, han har sterk rettferdighetssans. Nå har han snart fullført 1.klasse, og vi har fått akkurat samme tilbakemeldinger fra skolen også.

 

Hjemme derimot, har han alltid vært kranglete og en smule trassig. Ikke hele tida, men han har defintivt ikke noe problem med å bli sint eller "ta igjen". Hvis jeg sier han må gjøre lekser før det blir TV, spise middag før han får is osv, opplever han det som fryktelig urettferdig, blir sint og lei seg, og skal ta igjen på meg ved å ikke høre etter. Det kan bli slitsomt i lengden, spesielt da jeg også har 1 til og en samboer mye borte i jobb.

 

Etter og ha lest en del her inne, er det et kjent fenomen at 6-åringen blir trassig, mistenksom, sint og frustrert. Kanskje din er tidlig ute? Kanskje dette er noe de (og vi') må igjennom?

 

Vi prøver å fokusere på at det er lov å bli sint. Alle blir sint. Men at det er viktig å prate om hvorfor man blir så sinna, og at det ikke er lov til å slå eller brøle og bruke stygge ord.

 

PS: sønnen min har minimal kontakt med faren sin, dessverre... Kanskje det er en medvirkende faktor. (sambo er bare far til minsta )