Bekymringsmelding til barnevernet...

[mamman til to gutter]

Påvirket av et annet innlegg her og har ikke tenkt å uttale meg noe om den saken, men blir litt skremt av mange av svarene.

 

Veldig mange skriver at de ikke vil sende bekymringsmelding før de er helt sikre på at barna ikke har det bra. For å være helt sikker på det, skal det være en person man kjenner veldig godt til og har veldig god kontakt med og problemet igjen da er at man kjenner dem så godt at det er vanskelig å melde dem.

 

Det er ikke vårt ansvar å være helt sikre på at barna i en familie ikke har det bra før vi melder til barnevernet. Hvis vi har rimelig grunn til å tro at noe er galt, så synes jeg vi skal melde det, så er det opp til barnevernet å avgjøre om barna har det bra eller ikke, de har større mulighet til å vurdere det en vi har.

 

Barnevernet tar ikke fra barna foreldrene hvis ikke det virkelig er grunn til det. Får barnevernet en bekymringsmelding de sjekker opp og finner ut at barna har det bra, ja da har foreldrene fått bevist at barna har det bra hos dem. Problemet i Norge i dag er ikke at for mange bryr seg og sender bekymringsmeldinger, men at for få gjør det!

[Gjest Zima *2pp*]

Jeg vil bare svare en ting. Vi ringte ikke barnevernet etter løse tråder her på dib. Vi kjente vedkommende og baserte det på alt annet enn et innlegg her og der.

 

Og resten av innlegget ditt har du helt rett i. Det er vanskelig å være sikker.

[mamman til to gutter]

Nettopp fordi jeg ikke aner hva dere sendte meldingen ut fra, synes ikke jeg at jeg kan si om det var riktig eller ikke i det tilfelle, men dere mente jo at det var grunn nok og da var det jo riktig for dere å gjøre det:-)