Jeg fødte for en uke siden og nå bare gråter jeg

[Anonym bruker]

Følte det omtrent som et antiklimaks etter fødselen hvor alt bare ble tomt etterpå. Savner å være gravid, å se frem til fødsel og sånt. Dette har blitt verre de siste dagene, og nå får jeg omtrent sammenbrudd av å se en gravid mage eller av å tenke på fødselen. Syns alt ble helt grusomt etter at fødselen var over. Jeg er selvfølgelig kjempeglad for en frisk og nydelig jente, men klarer ikke tenke på annet enn det vonde nå. Hva skal jeg gjøre? Er så redd datteren min skal merke hvor lei meg jeg er og ta skade av det.

[Anonym bruker]

Det du forteller er helt normalt. Snakk med de helsesøster eller lege om det, det er nok bare hormonene dine som er i sving. Du kan trøste deg med at det går over til slutt:) Kos deg med den lille jenta di:)

[Anonym bruker]

Tar man kontakt med helsestasjonen da, hvis man skal snakke med helsesøster? Frykter at det ikke kommer til å gå over da jeg hadde tendenser til å være litt deprimert før jeg ble gravid, mens jeg aldri har følt meg så bra og lykkelig som da jeg var gravid. Og nå etter fødselen føles det bare som en gigantisk nedtur.

[Anonym bruker]

Ikke fortvil. Man er jo veldig hovedperson når man er høygravid. Og mange er spent på fødsel og om alt gikk bra. For så etter en kort tid er man litt glemt og gårdsdagens nytt.

Men husk kropen koker av hormoner. Det går seg til.

 

[Anonym bruker]

Det er helt normalt at man er veldig hormonell og gråter mye den første tiden etter fødselen.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din eller den du har snakket med tidligere når du har vært deprimert.

Ønsker deg god bedring!

[Anonym bruker]

Dette er ikke uvanlig, og det betyr ikke at du er mindre glad i barnet ditt enn noen andre. Depresjon etter fødsel er helt normalt, både du og kroppen din har gått igjennom en lang prosess, og en stor forandring.

Det som er viktig er at d prøver å se positivt på det du er gald for, selv om dette er veldig vanskelig. Prøv og snakk med gode venner/familie, vær åpen om hva du føler. Det er ingen skam å si at du har det tunkt, og det er bare sundt å gråte litt. Men snakk gjerne med en fagperson, helsestasjon eller legen din. Det kan være at man må ha hjelp til og komme over dette.

SH

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært så opp-og-ned i humør, og hatt så mye tårer foran sambo som den første tiden etter fødselen - og jeg har vanligvis ingen depresjoner, og går for å være veldig robust Slike ting skjer flere enn du aner, etter fødselen er kroppen fyllt opp med hormoner. Slik jeg følte det hadde jeg mitt eget liv når jeg var gravid, jeg likte oppmerksomheten mot magen og sparkene fra innsiden. Etter fødselen var jeg meg selv igjen, men med mange begrensninger. Jeg kunne ikke lenger gjøre som tidligere, det var skremmende hvor avhengig den lille var av meg, og lite mannen kunne gjøre den første tiden. Livet hans var i mine øyne som før mens mitt var snudd opp-ned.

 

Nå er alt bra - bedre enn før. Jeg har en herlig liten tass som kryper over stuegulvet i dette øyeblikk. En lykkelig liten tass som jeg er mer glad i enn noe annet. For meg gikk de rare følelsene over etterhvert, av seg selv, men jeg ser nå at det antakeligvis hadde vært lettere å snakke med noen. Prøver derfor å støtte venner som nettopp går gjennom det samme. Har du noen andre som har født du kan snakke med? Ellers er helsestasjonen også et fint sted å ta kontakt

[Anonym bruker]

Hei=D

 

Jeg hadde det på akkurat samme måte etter fødselen!! På dag 2 etter fødselen ble jeg plutselig kjempe deprimert!! Satt og gråt da jeg var alene, og var etterhvert generelt redd for å være alene! Det jeg angrer på er at jeg ikke snakket med noen om dette her rett etter fødselen! Det hadde nok vært det beste å snakke med, fått ut alle tanker. Men jeg var veldig redd for å bli stemplet som en "gal" og "dårlig" mor. (I ettertid har jeg skjønt at det er veldig mange som sliter etter en fødsel!) I stedet prøvde jeg å takle alt selv, og det var IKKE lett!! Slet veldig lenge!! Føler likevel at jeg som oftest kunne glede meg mye over den nye tilværelsen=D Sønnen min er det beste som har hendt meg!!

 

Nå er jeg gravid igjen, og er i dialog med legen. Har fortalt han hvordan jeg hadde det forrige gang, så denne gangen vil jeg følges opp når jeg trenger det=) Orker ikke å gå gjennom en eventuell depresjon til helt alene.