Det er noe som ikke stemmer...

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne jeg ikke ser så ofte. De gangene vi møtes er det for at barne våre skal få leke sammen. Min venninne har en samboer hun har hatt i mange år og utad ser de jo veldig lykkelige ut, men....

 

Det er så mange ting jeg ikke får til å stemme.

Min venninne har fortalt meg at han har slitt mye med sinne, men at de nå har fått hjelp og at alt bare er så bra, så bra nå. Det er ingen grenser for hvor bra de har det.

Historien kunne jo ha sluttet der, men det er noe som ikke stemmer.

 

Når jeg skal møte min venninne må hun alltid ha samboeren sin med seg. Helt greit for meg. Vi avtaler en tid, venninnen min dukker opp, men har så en unnskyldning for samboeren sin som ikke kunne komme. Like greit det - for jeg forstår ikke hvorfor det i utgangspunktet var så viktig å bli med når to venninner møtes. Dette skjer alltid - hele tiden. Vi må finne en dato som passer samboeren - slik at også han kan bli med. Men han kommer aldri. Er som han bare vil ha en viss kontroll over henne.

 

Det kan jo også sies at min venninne ikke lenger snakker noe om sin samboer. Jeg prøver å spørre hvordan det går med dem, men da får jeg bare noe mumling til svar. Samboeren har sagt opp en svært godt betalt jobb - for å bli hjemme. Noe vi i vennekretsen ser rart på. Min venninne måtte ut å jobbe da hennes barn var 6mnd for å få betalt regninger. Deres barn måtte da til dagmamma. Samboeren ser ut til å drite i det hele. Jobben hans medførte mye reising - nå sitter han bare hjemme - og min venninne er bare blitt så annerledes.

 

Nå trenger dette ikke å bety noe,men jeg har denne gangende følelsen om at noe ikke stemmer. Hun er blitt så innesluttet. Hun vil gjerne møte meg, men snakker nesten ikke når vi ses. Hun var jo så utadvendt og smilende før.

 

Jeg har en følelse om at forholdet hun er i - ikke er godt for henne.

Hun vil ikke snakke om det - annet at hun sier at hun aldri, aldri vil forlate ham - uansett. Dette gjentar hun ofte. Hun vil ikke at barna skal vokse opp med en alenemor.

 

Om forholdet hennes er ødeleggende....hva bør jeg se etter?

Vi er alle voksne - i 30-årene. Bør hun være voksen nok til å klare dette selv? Skal jeg ikke bry meg? Er redd hennes samboer ikke er så snill mot henne.

[Anonym bruker]

Vær der for henne, følg med, og ikke la henne blåse det bort hvis det virkelig er grunn til mistanke om at samboeren ikke er helt god. Men gå forsiktig frem, hvis ikke kan hun få piggene ut.. Vanskelig det der. Lykke til, håper alt ordner seg.

[Anonym bruker]

Det virker som om du er veldig viktig for henne, det kan være stor støtte at du bare er der uansett om dere sitter helt stille og ikke prater om noe spesielt. Selskap er veldig vikti, spesielt for folk som ikke har det helt bra. Det virker som om noe ikke stemmer i dette forholdet, men samtidig vil hun ikke forlate han. Så det er veldig lite du kan gjøre, bortsett fra å være der for henne, og stille opp som vanlig. Kan det ikke være en mulighet at han feks har fått en sykdom? som gjør at han ikke kan jobbe? virker ratr at han sluttet jobben for å gå hjemme.. Uansett støtt venninnen din.

SH

[Anonym bruker]

Han kan jo være syk, eller det kan ha skjedd noe de ikke ønsker å fortelle om. Svært betalte jobber gir en viss form for forbruk.. Dersom han har blitt sagt opp tør han kanskje ikke si det, for det blir ripe i lakken i et ellers flott ytre. Det kan være at han/ de har brukt penger over evne, og han har blitt slått personlig konkurs. Det kan jo være vanskelig å fortelle om? Dette er bare spekulasjoer fra min side, men av erfaring så har dette vært tilfelle i vår vennegjeng..