Flere her som er lei seg?

[BambiPåIsen]

Jeg er det.

Går ikke bra på jobben og må starte på nytt, igjen. En grunn er at jeg er for snill og lar meg bli utnyttet.

Skjønner ikke dette her med vennskap. Skal jo bare gå en vei og ikke gi noe tilbake

Familien går i oppløsning.

Jeg er en dårlig mor fordi jeg ikke har overskudd og kan gi dem det dem har behov for. Jeg er jo bare sur.

 

Noen flere her som føler vondt?

[Gjest]

Tror det er ganske vanlig å føle at man er litt lei seg, og litt glad om hverandre. Noen ganger har man vel perioder der det ikke går bra, med litt tilskudd av glede, og andre ganger er det glede, med tilskudd av sorg. Andre ganger bare ren glede. Det er vel en del av det å leve egentlig.

 

Det er ikke alltid så lett å være "snill" i den grad at man ikke har ryggrad nok til å si at nok er nok, når det egentlig er det. Men jeg tror det er en egenskap man gradvis må tilegne seg.

 

Vennskap kan være både og. Noen ganger er det inne i perioder der det bare går den ene veien og du gir, men får ikke tilbake. Andre ganger kan det være veldig gjensidig, men andre ganger er det du som får og ikke gir. Det er også noe man må oppleve, og man opplever det ikke før man finner de riktige personene å oppleve og dele det med.

 

Familier går hele tiden i oppløsning, noen ganger for det beste. Om ikke, må man jobbe for å opprettholde det. Er ikke alle villig til å redde familien, er det trolig ikke verdt å redde heller.

 

Man er ikke en dårlig mor, sålenge man innser sine egne mangler. Sålenge du er til stede, genuint bryr deg, og bruker tid og kjærlighet på å forsøke å være den moren du vil være for barna dine, er du der. Det meste handler ikke om hva dere finner på den og den dagen - men vissheten barna dine har om at de er elsket og høyt satt pris på.