Langt innlegg...noen som har noen synspunkter??

[Anonym bruker]

Vet ikke om dette forumet passer men prøver uansett..

 

Nå trenger jeg virkelig hjelp til å se om det er jeg som er urimelig eller hva grunnen er til at jeg og lillejantas far til stadighet krangler.

Pappan er utenlandsk, vi bor ikke sammen siden han bare kan være her 3 mnd i slengen men vi er kjærester. Derfor er det jeg som har foreldreansvar og har hatt henne mesteparten av tiden alene. Etter at lillejenta kom har det vært mye kranglig, tror nok jeg er litt hønemor men er jo så redd for den lille. Særlig siden jeg vet at hans innstilling er at barn må få føle på kroppen for å lære...feks mener han at vi må la henne brenne seg på plata for at hun skal lære at det ikke er smart å ta på den. Jeg mener ikke å overbeskytte, men barn er no engang barn som ikke alltid kjenner til konsekvensene.

 

Han sliter økonomisk så det er jeg som betaler for biletter ol. Tror sikkert han skylder meg rundt 30000...å ikke har han en ordentlig jobb. Siden det er jeg som vil være i norge så føler ikke jeg at jeg kan si nei, da har han mest sannsynlig ikke mulighet til å komme hit.

 

Han røyker hasj innimellom som han bringer fra utlandet, ikke mye men han vet at jeg ikke liker det og er redd for å få problemer pga det. Han mener jeg prøver å forandre han når jeg ber han gjøre det alle andre plasser enn sammen med meg og barnet. Jeg har fortalt han at han må bare fortsatte men at jeg ikke ønsker å være en del av det, så da er det opp til han. Han sier at han ikke kan love noe, og at han uansett har 50% "rett" til å være sammen med lillejenta. Han sa til og med at han ville stikke av med henne til hjemlandet hvis det ble slutt mellom oss, noe han etterpå så han angret på at han sa men det skremte meg uansett.

 

Han sier jeg ikke stoler på han og det stemmer nok. Han vil være fri, aller helst ikke ha noen fast jobb, sjef, materalistiske ting, kunne gjøre hva som passer han uansett, følge sine egne lover..osv. Etter barnet ser han at det må bli annerledes men det er nok litt tungt for han.

 

Uff, dette ble langt..noen som har noen gode råd å komme med??

 

[Anonym bruker]

La være å betale billetten hans! La ham bare sitte i hjemlandet sitt. Vil han se ungen, så får han gjøre en innsats selv.

 

Han har IKKE rett på 50% samvær med ungen. Det er ungen som har rett på samvær med far, men i ordnede og gode former. Regner med at du har full foreldrerett/foreldreansvar(?). 50/50 samvær får han ikke, selv om han var en "kjernekar", og bodde i nabolaget ditt, ikke i retten engang, uten at du er enig:)

 

Du kan faktisk kreve samvær under tilsyn, pga hans trusler om å ta ungen med til sitt land(kidnapping) og også det med å la ungen brenne seg for å "lære". Denne trusselen om kidnapping kan du anmelde, så det er registert.

 

Hadde det vært meg, så hadde jeg kuttet denne typen, skaffet meg advokat og hatt det godt som enslig.

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg har fullt foreldreansvar ja. Hvis det blir slutt kan han bare være her på turistvisum om han ikke søker familiegjenforening da.

For ikke å svartmale dette må jeg bare få si at det er mange grunner til at vi fortsatt er sammen, når vi ikke krangler har vi det kjempebra sammen, han går godt sammen med familien min, han er utrolig glad i lillejenta, hjelpsom, kjærlig..osv Det er bare at i det siste har de gode periodene vært litt for korte iforhold til de dårlige... Jeg ønsker jo egentlig ikke å bli alene, vet vi vil klare oss men likevel. Og så føler jeg meg som verdens værste person hvis jeg gjør det slutt og han ikke har mulighet til å være sammen med jenta fordi han bor i et land langt unna. Så komplisert ting er noen ganger..

[Gjest marie-s]

Det jeg reagerer på er det med smugling og bruken av narkotika, det hadde ikke jeg tålt i det hele tatt. Når det gjelder det han sier om at du prøver å forhandre han så bør du heller fortelle han at de fleste må forandre seg når man får barn, man må rett og slett tilpasse seg den nye situasjonen.

 

Hvordan har han råd til å ha fri hele tiden i hjemlandet sitt da? Han må da vel gjøre noe for å ha råd til å leve?

[Anonym bruker]

Tja, han sier bare at han har tatt de nødvendige forandringene etter hans mening(han har forandret seg og blitt mer ansvarsfull men det er etter min mening en lang vei å gå fortsatt..). Når det gjeller narkotika, så sier han at han skal unngå å bruke det sammen med oss hvis jeg kan bevise at det påvirker oss..dvs at han er synlig påvirket ol. Stort sett merker jeg ikke så mye av det, men det er uansett et problem om det blir oppdaget..for han og for meg.

Han har innimellom noen selvstendige oppdrag som han tjener penger på, ikke mye men nok til å overleve. Å så bor han hjemme hos forelderen..noe som forsåvidt er vanlig der han kommer fra.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Hvorfor har dere ikke ordna det slik at han får oppholdstillatelse i Norge? Fordi dere egentlig ikke passer sammen og burde nok ikke vært sammen, men er det bare fordi dere har barn sammen og du er redd for at han tar henne vekk fra deg?

[Anonym bruker]

Det tar gjennomsnittlig 9 mnd å få oppholdstillatelse i Norge når en søker på familiegjenforening. Jenta er bare 2 mnd og siden vi måtte vente til etter at hun ble født tar det enda litt tid før han får opphold.

Han har jo ingen rett til å ta henne med noe sted i og med at jeg har det fulle foreldreansvaret, uansett ikke morsomt når han antyder at han skal ta henne med seg om det skjærer seg fullstendig mellom oss.

Så vet ikke jeg, synes liksom datteren vår fortjener at vi gjør et forsøk men da må det noen forandreinger til.

[winneboo]

Jeg stoppet å lese innlegget ditt da jeg kom til at han røyker hasj.

Vil bare si en ting: Kvitt deg med han!

Har selv prøvd å fått en barnefar så røyket hasj til å fungere som en familiefar, tro meg det går ikke! Nå 3 år etterpå har han sluttet, heldigvis. Men jeg lurer på hvordan min psykiske helse ville vært etter 3 år med han i en slik fase. Veldig glad for at jeg verken utsatte meg selv eller min datter for dette.

 

Nå som jeg leste nedover om at han truer med å ta henne til hjemlandet?? Altså da burde det ringe en bjelle. Er han glad i deg så hadde han vel aldri i verden truet deg med noe sånt. Greit at folk sier mye dumt som de angrer på, men en slik ting? Han kan virke truende til å¨gjøre noe sånt når han sikkert har vært inne på tanken. Bare pass på at han aldri får passet med seg så får han henne ikke ut av landet.

 

Ikke gidder han å jobbe heller? Nei selvfølgelig gidder han ikke det når du punger ut her og der for både flybilletter å sikkert mye annent.

 

Har selv vært forelsket og "blind" å kom meg helskinnet ut av det.

Gjør det samme du også!

Jeg trodde på den tiden at dette var det beste jeg kunne få, men nå har jeg ny kjæreste å han er seriøst en helt annen person. Jeg kan ikke skjønne at jeg godtok oppførselen til eksen. Nå lever jeg i himmelen i forhold til hvordan eksen var. Nei kom deg vekk sier jeg.

[Gjest marie-s]

Du har fått mange gode råd her men på meg virker det som om du beskytter han mot de rådene du har fått.

 

Jada jeg kan skjønne at du er forelsket men så lenge han ikke gidder å prøve noe særlig så fortjener hverken du eller datteren din dette, og jeg vet hva jeg snakker om for jeg vokste opp i et slikt forhold hvor de var sammen for de trodde de var det beste for meg men heller tvert om.

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle rådene! Jeg skal snakke med familievernkontoret og høre hva de sier også. Hvis jeg virker besyttende så er det nok fordi at det er jo ikke dårlig mellom oss hele tiden og så får jeg dårlig samvitighet..hvis det blir slutt kommer han mest sannsynlig ikke til å se noe særlig til ungen siden han sikkert vil dra hjem igjen.

Men lillejenta er uansett førstepri, jeg kommer til å gjøre det jeg tror er best for henne. Og det vil vel ofte si en lykkelig mamma..