Ungane vil ikkje sove

[Morgonfuglen]

Eg har to gutar, ein på to år og ein på tre år. Eg held snart på og tørnar, for dei vil ikkje legge seg om kveldane. Eg startar med kveldsmat til dei ca. kl. seks, deretter er det rydding av leiker, bading, nattdrakt, tannpuss og legging. Det meste går stort sett greit, heilt til dei skal på rommet og sove. Då blir det hyling og skriking, og eit uhus utan like! Dei nektar å legge seg, og står opp att frå sengene sine. Mens eg prøver desperat å legge den eine, så står den andre opp og spring ut. Så må eg jakte på han, og då stikk den andre av. No i det siste har eg begynt med å låse døra deira, fordi eg ikkje orkar dette leggestyret lenger. Dei ligg på same rom, og dei skrik i to timar før dei sovnar. Er det fleire som har det slik, og kva skal eg gjere?

[Cilimed nr5 i magen]

velkommen i klubben, jeg har tre av fire som nekter og legge seg, siden de var så små som dine, men jeg har ikke låst dem inne.

Det er for drastisk og gjøre, så det er nok ikke noen løsning!

[Morgonfuglen]

Men kva gjer du med dei då? Lar du dei springe rundt?

[Cilimed nr5 i magen]

Nei, er å snakker med de, til de hører etter, tar fra dem privilegier (lørdagsgodt)

Nå er dine noe mindre enn mine, men har to med 15mnd mellomrom, og de er i alder av 8 og 9 like dan, og drar med seg han på 6!

De som har prøvd, sier man skal begynne med og sitte på en stol, inne på rommet (om de deler, det gjør ikke mine), for å flytte stolen lengre og lengre mot døren, og så utenfor!

Man skal ikke snakke med barne, bare legge dem bestemt ned, når de springer opp. Første gangen skal man self. si natta og gi kos da!

Nå er mine for store for denne metoden, men du kan jo prøve, siden de er så små! Har fungert for mange før, jeg fikk vite det for sent! Dessuten er det lettere når alle ligger på samme rom, enn på hvær sitt!

 

Lykke til, vet hvor slitsomt det er!

[Morgonfuglen]

Eg prøver den metoden kvar kveld, men så snart eg driv med den eine ungen, så stikk den andre av. Eg sit mellom dei på stol, og stryk dei på hovudet. Men dei ligg ikkje roleg, så det ender med kaos.

Mor mi og svigermor seier at det ikkje er noko problem å legge desse englebarna, for det er berre å legge dei. Ergo er det eg som er problemet. Sukk.

[Cilimed nr5 i magen]

Det er ikke du som er problemet, kjære deg, det er ungene som automatisk er snillere når ikke mor er der, kjenner til det og!

Som siste utvei, kan du jo prøve og skille dem! Minsten på deres rom og største på det rommet de ligger på nå! Kansje det hjelper!

Det går og ant og få sovemedisin til dem, som de skal bruke en uke, mine la seg et halvt år fint, etter den kuren, å føler jeg trenger en ny en snart!

Siden jeg er gravid med nr 5, føler jeg at jeg trenger litt ro om kveldene, så jeg kommer til og ta dette opp med legen ved neste samtale! Helsesøster, kan og ha gode råd, om du ikke allerede har spurt henne!

[Morgonfuglen]

Det er 14,5 mnd. mellom ungane, og då minsten var liten, hadde han kolikk. Eg måtte dermed gå og bere på han, medan størstemann var kjempesjalu, og sprang rundt og hylte og skreik. Eg la ungane i kvar sin ende av huset, og dei hylte og skreik på kvar sin kant. Eg sprang frå den eine til den andre og stappa inn smokk, men dei skreik og dei skreik og dei skreik og dei skreik. Etter kvart gjekk kolikken over, men dei skrik framleis. Om eg legg dei på eit rom eller to, spelar inga rolle. Dei skrik likevel.

Sovemedisin har eg tidvis brukt på begge to, og eg vurderer no å begynne ein ny runde.

Ungane har vore flinke til å sove i tre månader i vinter, men no er det tilbake til gamle uvanar. Sukk.