Min mor er på grensen til frekk...

[Gjest]

...men jeg vet at hun gjør det ut av kjærlighet. Hun har det med å blande seg inn alt for mye.

 

Jeg er veldig selvstendig og liker å greie meg selv, slik har jeg alltid vært. Jeg har en søster som er det stik motsatte av meg. Hun er veldig avhengig av mor og ber om mye hjelp og tjenester. Merker at mor ikke skjønner at jeg ikke er lik min søster av og til, og det irriterer meg veldig, sel vom jeg vet at hun ikke mener det vondt.

 

Feks så skal jr på sykehuset snart for kontroll av cøliakien. Det er et sykehus som ligger litt langt borte, det tar ca 2 timer å reise dit. Og det er ikke noe problem syns jeg.

Min mor spurte om hun skulle være med, og jeg svarte nei, det trenger du ikke. (Hun spurte nok fordi når min søster har vært på noe slik med sine barn så har hun bedt mor om å bli med...)

Noen dager etterpå sa hun at hun hadde ordnet det slik at hun hadde fri fra jobben den dagen slik at hun kunne bli med dersom jeg ville det. Jeg svarte nok engang at hun behøvde ikke å bli med for min del. Men da sa hun bare at hun ville være med likevel...

 

Jeg vet at hun helst vil være med inn og snakke med legen selv. For hun bruker alltid å fortelle meg hva jeg må si og slike ting. Jeg er 26 år og har ikke bodd hjemme på 10 år. Jeg har jobb, samboer, hus, bil....hvorfor skal jeg ikke greie slike ting selv?! Tenker ofte at hun må jo ha veldig liten tro på meg når hun føler at hun må fortelle meg hva jeg burde gjøre eller si.

 

Hva syns du? Hva hadde du gjort?

 

 

[*jaja*]

Første jeg tenkte: herregud, for en snill mor!!! ja, tror som deg, hun gjør det ut av kjærlighet, og kun det! Pris deg lykkelig. Mange med mødre som ikke bryr seg en gang.

Skjønner at det kan være irriterende til tider hvis hun tar over styringen, men da kan du si fra om akkurat det på en fin måte.

 

[Gjest]

Tenker også at du er kjempeheldig!!

Tenk at hun atpåtil tar seg fri. Skulle ønske det var meg og min mamma

[brooklyn]

hvis du ikke sier klart fra at du ikke vil ha henne med men istedet sier "du behøver ikke være med for min del" så synes ikke jeg du sier nei helller....du er ungen hennes, klart hun vil være med på det som er viktig for deg! Og man anbefaler jo gjerne at man tar med seg en ekstra person inn, slik at man kan dele informasjonen, støtte hverandre og den ene kan gjerne komme på ting den andre burde ha spurt om men som er lett å glemme i gitte situasjoner.

 

Jeg hadde blitt glad min mor hadde ville vært med. Men det er meg...hun vil nok bare være der for deg.

[Gjest]

Ja hun er snill, veldig snill!

 

Er litt det som er problemet da, at de gangene jeg prøver å si ifra så bryr hun seg ikke om det. Og jeg vil ikke være utakknemlig heller, for jeg vet at hun ikke mener det slik som jeg føler det.

[Gjest]

Bra a tdere skriver det dere gjør, for det er helt sant.

 

Men er dersom jeg hadde behov for å ha med noen, så hadde det jo så klart vært sambo - jr sin pappa.

 

Jeg følte jo at jeg ikke kunne si nei du får ikke lov å være med, nettopp pga det dere sier; hun vil bare være til hjelp.

 

Men ser dere ikke det jeg ser? At hun er litt frekk? Og at det får meg til å undre på hva som gjør at hun tviler på meg og det jeg kan?

[*jaja*]

jo det kan nok sees fra den siden også. Kjenner jo ikke moren din, så det er vanskelig å si hva hun mener. Det er noe du føler det, men om du føler det med god grunn, kjenner du best selv Men sånn umiddelbart tenkte jeg bare at hun ønsker å stille opp for deg. Men det kan nok bli for mye av det gode også

[brooklyn]

jeg ser dessverre ikke det du ser, beklager:) Min søster og jeg er litt på samme måte, vi er vidt forskjellige og "Håndterer" moren vår på svært ulikt vis. Jeg lar henne delta i livet vårt det hun vil fordi hun ønsker det og får så stor glede av det, mens min søster er litt mer som deg, vil klare seg selv hele veien, og helst ikke ha hjelp hos noen. (om jeg har tolket deg rett)

 

Selvsagt kunne du hatt med samboeren din, kanskje hun ser for seg en koseprat på turen også, ser det som en sjanse til å tilbringe tid sammen med deg?

 

Finner ikke snev av at hun tviler på dine ferdigheter på noen som helst måte, på det du kan og det du vet. Beklager:))

[Blue Lady]

Min mor er også sånn.

Hun kan til og med finne på å be meg om å takke for julegaver i juleselskapet, hallo jeg er snart 24 år!

Når hun er her og vi skal noe dagen etter f. eks dra på sirkus som på søndag, da sier hun "Vær forsiktig". Som om at vi ikke klare rå være forsiktig når hun ikke har sagt det.... og er vi ikke forsiktig alle andre gangene hun ikke har bedt meg være forsiktig?

 

Kjenner jeg blir svett her...

 

Men jeg hadde latt mamma være med til sykehuset, men IKKE inn til legen! hadde ikke orket å hatt henne hengende over meg på den måten som det høres ut som din mor er, og hvertfall sånn som min mor er

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg synes faktisk det er litt frekt! Selv om hun er moren din og du er ungen hennes bla bla bla, så synes jeg hun skal respektere meningen din og den beslutningen du har tatt om at du ikke ønsker å ha henne med.

 

Selv om hun sikkert er en kjærlig og god mor, så må "barna" få lov til å bli voksne og leve sitt liv slik de ønsker, selv om "barnet" blir langt mer selvstendig enn det mor kanskje ønsker:)

[Gjest]

Nja, det er ikke det at jeg ikke vil ha hjelp fra noen. Men det er ikke alt jeg trenger hjelp til som hun likevel vil hjelpe til med, om du skjønner.

 

Min mor deltar aktivt i vårt liv, og det er vi alle glad for. Vi er mye sammen og er veldig glade i hverandre. Det er bare det at jeg føler at hun tråkker litt over av og til.

 

Er uansett glad for svarene fra dere. Jeg la ut dette for å få en annen synsvinkel på det, og det har jeg fått

[Gjest]

Tror vi har samme mor Blue Lady

[Gjest]

Cat78: Der sa du det, hun er en skikkelig hønemor, og jeg er nok litt mer selvstendig enn hun hadde håpet ja. For hun liker så godt å stelle og styre for oss...

[Gjest]

Forstår deg godt, og tenker på samme måte selv.

Er sikkert godt ment, men hun tar seg for mye tilrette...

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Vær glad dere bare har mødre, dere...

 

Skulle ønske jeg hadde mamman min her til å bli med på sånt.. gifter meg i aug og har et barnebarn på snart 2 år, og ho får oppleve det..

 

Nei, pris dere lykkelige for at de er her med dere...

 

 

...selv om jeg forstår at du liker å ordne sånne ting selv... er helt lik!

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

 

Skrivefeil.... og ho får IKKE oppleve det, skulle det stå.

[Gjest]

Maxibolla:

 

Det er nettopp det jeg tenker når jg kjenner at jeg blir irritert når jeg føler hun blander seg inn for mye.

 

Og jeg vet jeg er heldig, og hun er super snill.

 

Men det er godt å bruke et "anonymt" frum som dette til å lufte litt tanker. Og det er godt å få høre at det er andre som har det slik, og at det er de som tenker helt annerledes enn meg.

[Gjest]

Er misunnelig jeg også, på dere som faktisk har mødre å klage på

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde min her til å dele slikt med, eller iallefall ha muligheten, selv om jeg liker å klare meg selv:)

 

 

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

newMom: Ja, jeg skjønner det

 

Ville bare påpeke det, at dere er heldige og ikke skal tenke på sånne ting som er "filleting" for meg da.

Men det er jo ikke lett å tenke sånn bestandig, selv om du faktisk tenker sånn... og det er jo kjempe bra

Det viser jo at du setter pris på henne og det hun gjør.

 

Men jeg blir selv stadig irritert og oppgitt over pappan min, og da er det lett f aorndre som har mistet pappan sin, og si det samme som jeg sa.

 

Så det er lov å "lufte" seg litt, og være litt oppgitt og smålei den innblandinga .

 

( har ei svigemor som VAR sånn, men jeg sa i fra på en pen måte, opptil fleeeere ganger, og nå har hun sluttet med det

 

 

[Tøysetipp]

Det er som å lese om min egen mor. Men, jeg var konsekvent med henne, og tilslutt så lo vi bare. "Nei, nå gir du deg" og ga henne en liten reprimande. Likevel var hun den som brydde seg desidert mest om oss når hun levde. Òg det var ikke alltid jeg satt pris på at hun var en hønemor ut av dimensjoner, men nå savner jeg det veldig.

 

Det føles tomt av og til, å vite at det ikke finnes en som blir like glad eller trist dersom det skjer noe med barna.