Hvordan er det egentlig å få nr. 2?

[To + en?]

Heisann!

 

Har en sønn på 20 mnd og begynner å få lyst på nr. 2, men hvordan er det egentlig å ha 2 barn? Er det som de sier, at 1 er som 1 og 2 er som 10? Hvor stor aldersforskjell er det mellom deres?

 

Har noen hatt en litt røff start med nr. 1, som ammeproblemer og fødselsdep, men det gikk bedre da man fikk nr. 2 siden man var mer rutinerte? Alle erfaringer mottas med stor takk. Er litt redd for å få nr. 2 etter tøff start med nr. 1. Håper det vil være annerledes neste gang.

 

:-)

[polarn & pyrene]

Jeg fikk nr 2 for 3 uker siden og har en jente fra før på 3 år & 1 mnd.

 

Jeg personlig er veldig glad for at min første er så stor at hun klarer å kle på seg selv o ger bleie fri.Hadde ikke orket flere bleie barn kan jeg si.

Ser virkelig opp til de som har det eller tvillinger,skjønner ikke hvordan dere klarer dere selv om dagen.

 

Sliter litt med dårlig samvittighet for at jeg ikke har like mye tid med første mann om dagen for mye tid går til amming nå i begynnelsen.

 

Trodde dette skulle gå som en drøm ettersom jeg "kunne"dette fra før, men ,merker nå at våkennetter og barneskrik gjør at man blir fort sliten og lett irritert på eldste mann også.

 

Så min erfaring er virkelig 2 er som 10 enn så lege i alle fall.

 

[To + en?]

Takk for ærlig svar :-)

[Makka Pakka]

Synes ikke 2 er som 10 men det var et sjokk å komme hjem med nr to fra sykehuset. Fra før av hadde vi da ei jente på litt over 1 1/2 år. Jeg hadde rett og slett ikke tenkt så mye over om det var tungt å få to tette og skulle bare ta det som det kom (dvs ville ikke tenke, hehe).

 

Hadde også en tøff start med nr 1, ammeproblemer, sykdom, var mye alene osv. Gang nr 2 visste jeg mer hva jeg skulle be om hjelp til på sykehuset. Derfor gikk ammingen bedre. Var en del syk etter nr 2 også så det gjorde ting mye tyngre enn det kanskje ellers ville vært. Jeg angrer ikke på å ha fått de to tett men det er klart det er slitsomt. Den eldste er jo ennå veldig liten og det er lett å glemme når hun plutselig ble storesøster. Nå har yngstemann blitt ett år og den eldste ett år eldre hun også og ting går seg gradvis til.

 

Har du mulighet for hjelp og avlastning med den eldste så går ting greit. Det som var tungt når jeg fikk nr to var at jeg ikke kunne hvile når jeg trengte det mens jeg gikk gravid og i barselsperioden, for jeg måtte jo også ta vare på den førstefødte.

 

Jeg kjenner flere som har fått to tette og alle har sagt at de to første årene var slitsomme men så ble alt myyyye bedre.Ungene har selskap i hverandre og da er det igjen veldig lettvindt. Jeg satser på det

[jiiu]

sønnen min var 2 år og 3mnd når vi fikk nr to som er 3mnd nå. så har to bleiebarn, det synes jeg ikke er noe stort problem. startbroblemene jeg hadde med førstemann har jeg ikke fått med nr to. amming går kjempe bra, ikke hatt noe nedstemthet heller etter fødselen, det som er slitsomt nå er er at edstemann er VELDIG aktiv og utspekulert og "rampete" så jeg føler jeg faktisk får lite tid med minstemann og hun blir urolig av det også. må ha øynene på sønnen min hele tiden, han har vært sånn fra han var ett år, men angrer likevel ikke en dag på at vi har valgt å få to tette, de vil få mye glede av hverandre etterhvert som de gror til tror jeg:)

skal også være sagt at sambo jobber MYE og jeg er da mye alene med barna, så det gjør det jo lit ekstra slitsomt:)

[Anonym bruker]

hei...

mine er det 20 mnd imellom og jeg syndes det er fanastisk, så klart det var var en overgang men etter en mnd når jeg hadde fått inn faste rutiner gikk alt som en lek. nå er tulla mi 1 år om noen få dager og sønnen min 2 år og 8mnd gammel. nå små krangler de om lekene og er verden beste venner det er så skjønt å se på de sammen .jeg har ikke hatt noen problemer med å gi begge to like mye oppmerksomhet men jeg valgte bort ammingen for det tok for mye tid og jeg ønsket å være der like mye for sønnen min. amming syndes j tok mye tid ibegynnelsen.men det hadde sikkert gått bramed amming å men men det er jo ett valg ...

det er slitsom til tider men det er HELT FANTASTISK. ingen timg å grue seg til.

[Northernlights]

Det kommer an på hva slags barn man får, selvsagt.Men for meg så var nummer to en mye enklere baby enn nummer en, så det gikk som en drøm.

 

OG det beste; man får mer og mer kjærlighet fyllt opp i hjertet sitt,for hvert barn som kommer. Og erfaringene vokser med tiden, sånn at ting går lettere,også.

 

Jeg syntes aldri at det var noe travlere med to enn med ett barn. Det gikk på rutiner, og som sagt så hjalp det at nummer to sov mere,og gråt lite. Han var en fornøyd gutt som smilte for det meste. Syntes ikke det var så trasig å få nummer 3 og 4 heller.

;o)

[Anonym bruker]

Jeg fikk nr to da eldste barn var 2 år og 4 måneder. Hadde en ganske tøff fødsel første gang med store problemer med å få i gang amming og påfølgende kolikk i tre måneder. Med nummer to gikk fødselen som en lek og ammingen også. Gudskjelov ingen kolikk, men han måtte stort sett bæres i to måneder og ville bare sove oppå noen. Det førte jo til ekstra sjalusi hos storesøster. Egentlig det største problemet synes jeg, masse sjalusi og frustrasjon hos en ellers begeistret storesøster som selvsagt måtte få lov til å protestere mot alt hun mistet. Og veldig mye dårlilg samvittighet hos meg. Det at begge brukte bleier syntes jeg ikke gjorde noe. Men de første månedene var veldig slitsomme. Så ble det gradvis bedre og bedre og nå som de er to og fire er de veldig gode venner selv om de også slåss og krangler litt.

[Sassy.]

Både og her i hus...

Mellom mine er det 6.5 år, så det blir jo en del aldersforskjell.

Men her er det eldste som nå snart blir 9 år som er den vanskeligste (veldig krevende guttetass kan du si), og minste er faktisk er den som krever minst (selv om hun er veldig aktiv, oppmerksomhetskrevende og trassen er begynt. Går også hjemme med henne på dagtid, og jobber på kveldstid).

 

Så barn er forskjellige, noen krever mer enn andre.

Selv kunne jeg gjerne hatt 2 tette i.o.m at de da kan leke med hverandre når de blir større, men den første tiden er nok travel vil jeg tro.

 

Men en blir jo helt klart mer erfaren med nr 2 enn med nr 1, og med det blir det nok lettere :-)

 

Så konklusjonen med min erfaring er at det blir lettere med nr 2 siden en har mer erfaring, men at også barn er forskjellig og krever forskjellig i hver sin alder

[mai mammaen til to]

jeg fikk nr 2 for tre uker siden i dag. storesøsteren var da 2 år og 1 dag.. det har gått kjempe fint. eg har ikke hatt noen problemer. men det hadde eg ikke sist heller da.

 

storesøsteren er veldig snill med han. henter leker til han, synger for han osv. han her er flinkere til å leke alene. ligger fint på matten sin når han er våken og bare ser og ser..han liker godt å ligge i vognen osv. dette gjorde ikke storesøsteren. men så løp eg jo å løftet henne opp i det sekundet øynene åpnet seg..

 

den store forskjellen var å gå gravid syns eg. mye mer slitsomt med en 1 åring som krever sitt når eg i tillegg jobber i barnehage.. men det er gått kjempe fint. men må si eg er glad eg har barnehage til henne. nå er det streik og eg var helt utslitt i går..hehe.. men sånn er det no bare. nyter det fine været da..

 

jeg sier gå for nr 2 du.. du får nok ekstra oppflging denne gangen om du hadde fødselsdepresjon sist

[Ranveig R]

Her kjem nok eit ærlig svar:

 

Eg har rett og slett aldri hatt det bedre, følt meg friskare eller hatt meir overskudd enn etter nr 2 blei fødd )

 

Har no ein gut på 2 år og 8 mnd og ei jente på snart 7 mnd. Storebror var slitsom som baby (er for så vidt ganske krevande no og, men det er vel den berømmelige trassalderen), men lillesøster er hans rake motsetning.

 

Så eg trur nok det kjem alt an på kva type baby du får, men det er sjølvsagt (dessverre) umulig å bestille "sovebaby". Jenta vår sov ca 20t i døgnet dei to første mnd, og har heile tida vore ein sann fryd å ha med å gjere. Blid når ho er våken, søv godt om natta. Einaste "problemet" så langt er gjentatte forkjølelsar, men det er vel sånt ein må tåle når ein har ein storebror som plukkar opp omtrent alle basiller som fins her i verda.

 

Storebror er så snill og god med lillesøster, viss det er noko snev av sjalusi i biletet, så gir det utslag i at han kanskje er litt meir klengete enn vanleg og blir lettare sint (men det kan like gjerne vere trassalderen), han har ALDRI vist teikn til å vere stygg med ho. Ligg på golvet og pratar og leikar med ho og når ho ler er han SÅ stolt for han klarte å få ho til å le.

 

Eg har altså aldri hatt det bedre, og denne gongen verkeleg NYTER eg å ha baby, trur eg gløymde det sist midt inni nattevåk og skriking og stress fordi eg lurte på om babyen var for "sein" med det eine og det andre (han var heilt gjennomsnittleg heile vegen). No kosar eg meg glugg ihjel... Enkelte dagar føler eg meg som ein skikkelig "supermamma" (ryddar, vaskar tøy, baker rundstykker som vi tar med i open barnehage, kjem heim og lagar middag før gubben kjem frå jobb), andre dagar er eg "berre" vanleg mamma, som kosar meg med ungane, tar ein tur i open barnehage og kanskje klarar å få rydda ut av oppvaskmaskinen.

 

Lykke til når/viss dåke bestemmer dåke for å prøve på nr 2, vår erfaring er i alle fall utelukkande positiv )

[Ranveig R]

MEN, eg glømde å seie at det å gå gravid var heilt klart tyngre andre gong. Storebror trengte famleis sin del av kos og bæring, og eg låg til sengs 1 mnd pga ekstrem kvalme/oppkast. Kvalmen var verre 2. gong, men bekkenet var bedre (kryss i taket).

 

Lillejenta vår blei fødd i november, og frå august hadde eg dagmamma til storebror 2 dagar i veka. Fram til fødselen brukte eg desse dagane til å kvile, etter fødselen koste eg meg med berre babyen, og etter kvart brukte eg desse dagane til å handle og gjere ting som er enkalre med berre ein baby enn med ein baby og ein 2-åring. Sluttar med dagmamma no til sommaren, har ikkje egentlig hatt behovet etter nyttår )

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Jeg har 20 mnd mellom mine 2. Det å gå gravid er jo tyngre med nr 2 siden du har en liten en du må ta deg av, for meg var det 2 svangerskapet mye bedre enn det første pga alle sykdommer jeg hadde første gangen.

 

Men jeg synest det er lettere med 2 små barn enn jeg hadde trodd det skulle bli.Nå er minsten 5 mnd og jeg er baby syk igjen.hehe.

 

Det er vitkig å få inn rutiner på dem så fort som mulig slik at du får tid til å hvile deg innimellom.hehe.

Eldste ble litt sjalu og slo/sparket i begynnelsen men det gikk over.

Jeg sluttet å amme da han var 3 mnd for det ble for mye stress og pes.Ammingen gikk mye bedre 2 gang enn føste gang selv om jeg ammet mye lenger med nr 1.

 

Men gud, jeg synest jo det er travelt til tider,spesielt når jeg er alene med dem når pappaen er på jobbreiser.

 

Var jeg deg ville jeg uten tvil ha fått en til så fort som mulig.hehe.Dem får stor glede av hverandre.

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

det å få nr 2 har gått over all forventning, til tross for at jeg er hjemme med begge to Trodde at det ville bli veldig slitsomt med en nyfødt og en trassig 2 åring, men det har gått kjempefint!! Storebror (2,5 år) er kjempesnill med lillesøster (straks 4 mnd) og koser masse med henne. Slet veldig med ammingen med førstemann, med lillejenta har det gått kjempefint, til tross for at hun var innlagt på barneklinikken i nesten 3 døgn da hun var nyfødt, og jeg derfor måtte pumpe meg. Syns i det store og hele at det har vært mye lettere å ha baby denne gangen, fordi man kan en del, og det er ikke SÅ skummelt å ta i babyen som det var første gangen. Har allerede begynt å prøve å overtale sambo til å få en baby til jeg, om 2-3 år

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

signerer også Rannveig R sitt innlegg, jeg har blitt mye mer effektiv (supermamma som Rannveig kaller det:p) etter at vesla ble født