Pappa er IKKE mamma,og vil aldri bli det!!!

[Anonym bruker]

Selv om vi er likestilt i samfunnet og bla bla bla,så er ikke det å være med pappa det samme som å være med mamma! Uansett hva dere klarer å lire ut av dere av politisk korrekt piss,så er det sant!! Mor og barn vil for alltid ha et spesielt bånd! Selvom barn har det fint av å være sammen med faren sin,er det helt klart best for barnet å være med mamma!

 

Tenker dere selv på mamma'n og pappa'n deres som likestilte???

 

[Anonym bruker]

Gjelder det i mitt tilfelle også? Vokst opp hos pappa fordi moren min er narkoman og psykisk syk.....skulle jeg vokst opp hos henne fordi du mener det er best?

[Anonym bruker]

jeg har et veldig godt forhold til begge foreldrene mine, men forholdet til mamma er nok litt spesielt ja.. snakker sammen nesten hver dag...hun er min beste venn..

[Little Dreamer]

ja.jeg er like knyttet til begge.Er vel ikke meninga at paapa skal være mamma heller da..De er to forskjellige individer og jeg har behov for begge.Slik tror jeg barna mine også får det.Det eneste pappa ikke kan som mamma kan er puppen.Og den henger man vel ikke i hele livet....

[Anonym bruker]

Nå vet jeg familier hvor far er mer egnet og bedre til å ta seg av barnet/barna da.

 

Så nei pappa vil aldri bli mamma, men betyr ikke at mor alltid er best egnet. Man kan ikke ta alle saker på en gang. Man må faktisk gå inn å se hvordan det er i hver enkelte familie.

 

Jeg vokste selv opp i en familie hvor pappa var den som stilte opp for oss barna, om det var hjelp til lekser eller kjøring når vi skulle noe. Som vasket huset og som lagde maten. ja rett og slett var den som var der mens moren min var fjern og hadde lite å gjøre med oss annet en å kjefte på oss når hun syntes at vi hadde gjort noe galt.

Hun ønsket ikke barn og fikk 4..........................

 

Skulle de ha gått fra hverandre så hadde det helt klart vært best for oss å være med pappa.

 

Her og nå om jeg og mannen min gikk fra hverandre hadde barna blitt hos meg. Da jeg er en "bedre" omsorgsperson.

Han er en flott far men ville rett og slett ikke ha klart å ordne med allt det hverdagslige. Han vet også sine begrensniger og mener også som meg at jeg måtte hatt daglig omsorg for barna.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, klart pappa ikke er mamma - og takk for det! Men å si at det er klart best for barnet å være med mamma er hårreisende. Den første perioden er barnet mer knyttet til mor, det skal jeg være enig i, i og med at de fleste ammer og at det er mor som er hjemme med barnet. Men det er viktig å la far slippe til, få egne rutiner med barnet og da vil han på lik linje med mor utvikle sitt eget forhold til barnet. I forhold til barn mener jeg vi er likestilte, men vi har ulike roller.

[Gjest]

¨Jeg følte meg som lita mye mere knytta til pappa....i dag er det vel 50/50 da...men helt klart, hvis foreldrene mine hadde skilt seg så hadde jeg garantert helst ville bodd hos mamma..selv om de begge er like gode foreldre.

 

Så der HI tar du nok feil, kansje er DU mere knytte til din mor, mens andre er mere knytta til sin far.

 

Pappan er akkurat like god omsorgs person som jeg er, han kan ivareta alle behovene til ungene på lik linje som jeg gjør.

 

 

[Gjest]

Oiiii....sto feil der....bodd hos pappa framfor mamma SKULLE det stå ;-)

[Northernlights]

Kjenner mange tilfeller der det var best at barnet var hos faren sin etter en skilsmisse.

Og omvendt.

 

 

Mamma kommer aldri til å bli pappa,heller.Og kommer aldri til å bli det.

[Anonym bruker]

Hvordan i alle dager klarer en adoptivmamma å knytte bånd til ungen sin da? Det spesielle båndet er det vi som mødre som legger vekt på, fordi er viktig at vi føler at barnet tilhører oss, slik at vi skal ta oss av det. Riktignok kan den nyfødte babyen gjenkjenne sin mor på lukt og stemmeleie, men det det handler om for babyen, er å overleve.

 

Sjøl er jeg mammajente på enkelte områder, og pappajente på andre. Min mor var den som var hjemme og passet på meg da jeg var liten. Det kunne like gjerne ha vært far min.

[Anonym bruker]

Tror HI sitt syn er veldig farget av gamle kjønnsrollemønstere. Min mann stiller akkuirat like mye opp for og er like knyttet til vårt barn som det jeg er. Eneste han ikke kan, er å amme. Men han er veldig flink til å gi melk som jeg har pumpa på flaske! Syns det er på tide med likestilling da det gjelder forhold til barn også.

[Anonym bruker]

Du har helt rett, HI. Da pappa skifta kjønn så blei han mor og ikke mamma, så pappa/mor vil aldri bli mamma, nei!

[Anonym bruker]

Pappa er pappa og noen ganger er pappa den beste omsorgspersonen.

[Anonym bruker]

komplimentære roller, tror jeg det heter, de utfyller hverandre.

jeg har fått den næreste kjærligheten fra min mor, men har også en far som elsker meg over alt på denne jord.

min samboer elsker våre barn, men det er jeg somsteller aller best med dem og gir dem den næreste og kjæreste omsorgen på daglig basis.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

helt ærlig... jeg har faktisk et bedre forhold med pappan min, mye pga at vi er så like i væremåte..

 

er jo glad i mamman min å selvfølgelig:)) men vi er så forskjellige..

 

men hvis jeg skal si hvem jeg burde ha vokset opp sammen med vist de var skilt da jeg var barn. blir det mamman min!! mødre vet best,hehe!! (self ikke alltid da!!)

[Anonym bruker]

Foreldre av samme kjønn som deg er som regel rollefiguren din, og da blir man automatisk mer knyttet.. Jeg har best forhold til mamma, min mann har best forhold til sin pappa.. Men så har man mamma-gutter, og pappa-jenter også, så da holdt ikke den teorien heller.. hmmm...

[Kaffemocca]

Ja, jeg ser på foreldrene mine som likestilte!!! Da de skilte seg,flytta brødrene mine (som da var 6 og 8 år) med faren min og jeg ble boende hos moren min. Og jeg har et minst like nært forhold til faren min som til moren min. Hvorfor mener du at moren og barnet har et spesielt bånd som faren og barnet ikke kan ha? Det handler vel bare om å knytte seg til barnet med en gang, ikke hvor vidt du er det ene eller dte andre? Klart at man er mest knytta til moren hvos det er ho man bor sammen med og nesten aldri ser faren, menda har jo det lite med din påstand å gjøre, for alle blir jo knytta til dem man er mye sammen med.

[*bolla pinnsvin*]

Nei, pappa er ikke mamma og takk og pris for det! Mamma er super og sånn som fikser alt, pappa er litt mer laid back, trygg og rolig. Forferdelig glad jeg har begge to og aner ikke hvem jeg skulle velge hvis jeg måtte plukke en favoritt. De har vært en stor del av livet mitt og har bidratt på forskjellige, men likeverdige måter.

 

I ditt tilfelle tror jeg nesten barnet/a har best av å være sammen med den ene forelderen, ja - faren sin...

[Anonym bruker]

ja, jeg tenker faktisk på mine foreldre som likestilte. Pappa er like god som mamma, jeg er like glade i de.

 

 

[Berta_78]

HI: Jeg skjønner ikke hvor du vil hen. Tror du du kan forklare hva du mener? Er det et innlegg mot pappapermisjon? Eller er du midt i en konflikt om omsorg?

Tror ingen mener at et barn har likt forhold til begge foreldrene...?

[Anonym bruker]

Jepp, min mamma og pappa er likestilte. De var nok ikke det da jeg var liten (dvs. under skolealder), siden jeg vokste opp med en hjemmeværende mor, men det er hva man gjør det til, og en pappa kunne like gjerne vært hjemmeværende (men slik har ikke rollemønsteret vårt vært). I dag har jeg et veldig nært forhold til begge mine foreldre, de stiller opp for meg, og jeg ville aldri kunnet klare å velge mellom dem.

 

Jeg mener også at det eneste en pappa ikke kan gjøre, er å amme. Pappa kan like mye, men får ikke sjansen fordi mamma vil være den viktigste personen i barnets liv, og fordi menn kanskje ikke er oppdratt til å være omsorgspersoner på samme måte som kvinner er. Det er ikke politisk korrekt piss, HI, men et faktum... lar du mannfolka slippe til, så gjør mange av dem en like god jobb som deg (og dessverre vet jeg om mødre som ikke er så flinke med barna sine også, så glem aldri at ingen er like).

[Anonym bruker]

Hahahaha...dumme menneske!

 

Det at mor og barn alltid vil ha et spesielt bånd er noe du innbiller deg...og det bare fordi at du ikke har noe liv utenom barnet ditt. Taper!

[Anonym bruker]

Jeg er enig med HI, så lenge det ikke er snakk om spesielle tilfeller. Mamma er mamma, og Pappa er pappa.

[Anonym bruker]

Her er det motsatt, jeg har et fantastisk forhold til min far men ok med mor.

 

Far har vært alt en mor burde være hos meg!!

 

Så jeg mener du tar feil!