Hvordan er det egentlig å få nr .2?

[To + en?]

Heisann!

 

Har en sønn på 20 mnd og begynner å få lyst på nr. 2, men hvordan er det egentlig å ha 2 barn? Er det som de sier, at 1 er som 1 og 2 er som 10? Hvor stor aldersforskjell er det mellom deres?

 

Har noen hatt en litt røff start med nr. 1, som ammeproblemer og fødselsdep, men det gikk bedre da man fikk nr. 2 siden man var mer rutinerte? Alle erfaringer mottas med stor takk. Er litt redd for å få nr. 2 etter tøff start med nr. 1. Håper det vil være annerledes neste gang.

 

:-)

[mamma til Armand & Even]

det lurer jeg på også. har en gutt på 18 mn.hadde innmari tøff start. fødseldep og angst. tok langt tid som jeg blir litt bedre. mannen min vil ha et barn til for han synes at det er urettferdig at han vokser opp uten søsken. jeg er veldig å bli gravid igjen. håper noen kan dele erfaring med oss (:

[Anonym bruker]

For meg gikk det meste greiere med nummer 2. (Det er 2 år i mellom dem.) Jeg hadde ikke noen depresjon etter nummer 1, men jeg hadde store ammeproblemer, og var veldig langt nede pga det før jeg etter 5 uker endelig gav opp og livet ble mye bedre. Ammeproblemene løste jeg ved å ta et standpunkt på forhånd (da jeg ble gravid med nr 2) om at hvis ammingen ikke fungerte bedre den gangen skulle jeg gi meg etter 6 uker, pluss at jeg hadde mme klart i skapet i tilfelle, for jeg skulle ikke sulte ett barn til. Jeg fikk støtte for ammeholdningen min på barsel, og de fleste var enige om at det var puppene mine som var defekte og at det neppe ville bli bedre neste gang, så forhåpningene på ammefronten var små, og det var ikke noe nederlag å gi seg.

 

Ellers er det klart at når man har en liten baby som skal håndteres samtidig som eldstemann skal av gårde til barnehagen i tide til å rekke turdag eller noe annet blir det litt kaos og stress, men alt i alt synes jeg at det har gått overraskende bra! Permisjonen forsvant i en fei, for dagene hjemme bli korte når man er hjemme fra levering i barnehagen kl 10 og henter kl 16...

 

Jeg var bekymret for leggingen, særlig for når jeg var alene hjemme, men det tok mange måneder før babyen la seg like tidlig som eldstemann, så jeg var "dreven" 2-barnsmor da det ble en utfordring, og da var jeg klar for å takle den. De første månedene tok jeg bare babyen med meg inn i sengen til eldstemann, som synes det var stas å ha minstemann oppi sengen mens jeg sang godnatt sang, før jeg tok med babyen ut i stuen igjen. (Vi hadde da gått over til stor seng, så jeg satt rett ved siden av på sengekanten og passet på at babyen ikke trillet ut og ikke fikk seg en på trynet av eldstemann...)

 

Det om har overrasket meg positivt er hvor tidlig de gledet seg over hverandres selskap, og at eldstemann ble flinkere til å leke selv når minstemann var i nærheten, selv om de ikke var istand til å leke sammen.

 

Alt i alt vil jeg si at det har vært mer slitsomt enn å ha 1, men samtidig mye enklere! Jeg tåler litt mer skriking før jeg reagerer, minstemann er flinkere til å underholde seg selv (sikkert fordi jeg ikke har underholdt henne hele tiden som jeg gjorde med eldstemann), og generelt er jeg mer avslappet til alle babytingene som jeg var veldig opptatt av sist.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har en to barn med 22mnd mellom de og det er veldig greit, men må jo innrømme at det til tider er mye å gjøre og fort kan bli litt høylytt hjemme hos oss.

Med 1mann fikk jeg ikke til ammingen og han hadde også kolikk i ca 3mnd og vi har styret veldig med legge rutinene hans, men 2mann var helt anderledes. Dette skylles nok at jeg var litt varmere i trøa og at hun ar en roligere baby.

Den største overgangen er vel barnevakt problemet, vi får ofte hjelp til en av de. Skal vi noe spes. trår jo besteforeldrene til, men ønsker vi bare fri en dag eller kveld til ingenting blir vi som oftest bare "kvitt" storebror. Og vi var vant til mye hjelp med 1mann, så dette er vel den største utfordringen vår.

Må jo innrømme at vi tenker jo nå på nr 3 - skal skal ikke?????

 

Siden 1mann var så krevende klarte jeg og kose meg mer med 2mann, og det var virkelig deilig og få oppleve mye kos istenden for redsel og beskymringer som jeg hadde først!!

 

Lykke til!!!