Gravid igjen - sliter maks...

[Anonym bruker]

Har en gutt på 9.5 mnd og er nå gravid igjen. Kjenner rett og slett ikke at jeg klarer å få en til nå. Forholdet vårt går mye opp og ned, vi truer stadig med å forlate hverandre. Vi fikk en knekk da mini kom til, og ønsker å få forholdet ordentlig igjen før vi får flere barn. Samboer har ikke fast jobb, men fungerer som vikar, så er mye på jobb og har en grei lønn. Jeg har akkurat søkt ny jobb, og ønsker egentlig ikke å starte med det som gravid.

 

Vi tenker egentlig at det lureste er å ta abort, har bestilt time til fastlegen for å prate med han. Men samtidig så er jeg så lei meg for å tenke sånn, gråter hele dagene.

 

Vet at ingen kan si hva jeg skal gjøre, men er det noen som er/har vært i en lignende situasjon?

 

Måtte bare få det ut...

[Anonym bruker]

Huff, huff, huff, ingen kjekk situasjon. Er ikke i samme situasjon selv, men for meg selv og for de fleste jeg kjenner så har forholdet fått seg en knekk i forbindelse med det første barnet. Så det skulle jeg tro er ganske normalt.

Når det gjelder graviditeten har jeg to venninner som var litt i samme situasjon, og som valgte forskjellig. Hun ene tok abort og hun andre beholdt. Begge er i ettertid fornøyd med valgene sine. Hun som tok abort føler ikke at hun mangler et barn. (Hun hadde ei lita jente fra før, så hun "visste hva hun gjorde" for å si det sånn.)

Hun andre fikk noen skrekkelig travle år med to bleiebarn og hele pakken, men barna hennes er verdens beste venner og har ufattelig stor glede av hverandre. Forholdet gikk dessverre skeisen for henne, men desto bedre er det kanskje at hun da har disse to og at de har hverandre.

Tror nok dette er noe du må jobbe deg fram til. Ulike løsninger var riktig for disse vennene mine, så ingen kan dessverre hjelpe deg med avgjørelsen.

Men jeg ønsker deg lykke til iallefall. (Uff, det var fattig trøst..) Og ha tro på at du uansett vil klare deg, uansett hva valget faller på.

Ustabil økonomi burde ikke telle så altfor mye, for det kan fort snu i positiv retning.

Klem.

[Anonym bruker]

Føle veldig me deg, eg e i akkurat samme situasjon som deg bare at min lille e 5 mnd... Skal til legen i mårra, åsså må eg finne ut kor langt eg e på vei. Eg e veldig ambivalent, men sambo mene vi skal ta abort pga livsituasjonen. Vi har hver vårt barn fra tidligere forhold, åsså han her felles klumpen. Eg e enig at det ikke e optimalt, men katti e det egentlig det...? Men eg går ikke halvthjerta inn for en ny graviditet, enten e vi 100 % me begge to, ellers ingenting. Vi e jo ikke tenåringa lenger.... Har grått å styrt så veldig, å e vanvittig lei meg for det eg må gjøre. Grue meg bare så sinnsykt, å ane ikke engang om eg klare å gjennomføre det. Vi vil jo i grunnen ha en til om ikke så altfor lenge, bare ikke no... derfor virke det så meningsløst å ta abort no, men plutselig være klar for en til om et, to år... Ikke enkelt nei...