Lei meg i dag :/ (litt sambisen sin skyld)

[*SamSung*]

Jeg hadde GU første gang sist torsdag (for vi prøver å få en liten en). Min samboer fikk henvisning av legen til sædtest. Men sambisen nekter, det er "ikke" noe galt med han..

Tok blodprøve i da, satt inne på loben med dama, hun spurte om sambisen hadde fått time, ja sa jeg, men han avbestilte den, for han ville ikke.

Og da forklarte hun meg at jeg måtte motivere han osv, for jeg måtte ta en blodprøve til, og han sædtest så skulle legen se på resultatet og finen ut av det og ta ting derfra.

Jeg "kommer meg liksom ikke videre" hvis han ikke ville ta den testen skjønte jeg på henne. Tårene bare trillet nedover kinna, mens jeg så på HELE veggen med fullt av takkekort med mammaer som har fått hjelp med baby.

Gikk ut i bilen (han ventet på meg) og tårene bare trillet nedover kinnene på meg.

Han sa han ville prøve på vanlig måte "uten" hjelp.

Men fikk forklart han at de prøvene er svar på om vi får det til uten hjelp.. Jeg tror han skjønte det.

Men jeg ble så lei meg, vi sliter litt også, litt sinte på hverandre pga familie osv.

Men håper det ordner seg i nå..

Gråter meg stort sett i søvn, i natt også, men vi fikk snakket sammen i går, endelig! Og så får jeg høre snart om han tok timen alikevel..

Jeg følte meg så elendelig at jeg måtte ringe jobben å si jeg var syk:(

[gifteklar gravid og kvalm]

kjedelig at det skulle bli sånn for dere da... er man sammen om en ting må nesten begge 2 stille opp. skjønner jo at det sikkert er ekkelt å ta slik sædtest men det er ikke gøy å være til GU heller da. Tror nok jeg hadde blitt en smule skuffet og irritert om mannen min ikke ville stilt opp på slikt om vi hadde trengt det.

 

håper det ordner seg og at det snart blir baby i magen

 

lykke til

 

klem

[*SamSung*]

Tuuusen takk:) Vi får håpe det beste, jeg er veldig skuffa ja:/

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Skjønner kjempegodt nedstemtheten din - her har vi vært heldige å fått ett barn på naturmåten, men barn nr 2 har det jaggu meg vært pes nok for å få til (er nå godt i gang med ivf). Her har jeg heldigvis sluppet å "overbevise" gubben om å ta en test, men usikker på om det kan skyldes mine egne sjokkerte uttalelser om damer som går gjennom himmel og helvete av tester mens gubbene deres sitter på gjerdet og nekter å ta en liten test. Det er tross alt bare å "komme" i en kopp sammenliknet med oss damer som skal ta blodprøver og ultralyder og gudene-vet-hva kjørt opp i hutaheiti. Noe vi kanskje kunne sluppet dersom det var sæden det var noe galt med og man kunne stilt seg på en venteliste for ivf med en gang.

 

Det er klart jeg skjønner jo han også litt. Han kjenner nok ikke prøvingen så på kropp og sinn slik som du gjør (som kjenner på endringer i kroppen i løpet av en syklus, evt livstegn dersom man skulle være heldig osv). Og av en eller annen grunn virker det som om gutta har mer identitet som gutter i sæden sin enn hva vi damer har om eggene våre. Gubben min var kjempenervøs i forkant av sin prøve (både den første og den andre), men begge resultater viste at det ikke er noe galt med den! Og gjett om lettelsen var å lese i det ansiktet da )

 

Det viktiste er nok å snakke sammen - er dere sammen om å lage barn har han forhåpentligvis den empatien som skal til for å skjønne at det ikke har med "fordeling av skyld" å gjøre, men samarbeid om å gjøre ting enklest mulig. om ikke for annet så for å glede deg - jenta han elsker )

 

Lykke til med utredningen fremover! Til tross for at det er en følelsesmessig berg og dalbane ;o)

[Trulte76]

Uff skjønner du ble lei deg. Mulig han er redd for å få en evt bekreftelse på at han ikke kan få barn. At det er der det ligger. At han tør ikke ta den testen.

 

Men håper du får motivert han, og at dere får den hjelpen som trengst for at dere får et lite barn

 

Ønsker dere lykke til

[Gjest]

Huff, skjønner du er lei deg. Håper samboeren din "tar til vettet" og tester deg også nå.

Tror det der er en manneting, at de er redd det er de det er noe "galt" med. At manndommen deres er i fare, hvis du skjønner hva jeg mener. Har en venninne som har gått igjennom akkuratt som deg, fikk ikke gubben til å teste seg. Og tror faktisk ikke han gjorde det til slutt heller. Men plutselig satt spira uten noen form for hjelp, etter x antall hormonkurer som ikke hadde ført frem.

Håper det ordner seg for dere, og at spira sitter snart.

[:::) Frøken Velferdsrett]

Sansynligvis så syns mannen din at dette er fryktelig vanskelig. han er sikkert super redd for å få svar om at dere ikke kan få barn. mange reagerer da med fornektelse. det er helt naturlig!

 

dere er to om dette og dere må holde sammen. ting ordner seg helt sikkert for dere! han trenger nok bare litt tid, til og få hode opp av sanden. han elsker deg og er sikkert super redd for og ikke kunne gi deg alt du ønsker.

 

lykke til! det ordner seg helt sikkert, bare han får litt tid på seg.