Må si jeg er litt misunnelig på dere...

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Skulle ønske jeg også hadde de forventningene og kunne hatt den spenningen hver måned... Å kunne tempe, teste og og lure dagene før ikm! Og funket det ikke, vel, da er det bare å prøve på nytt igjen neste syklus...Siden jeg offisielt ble prøver for snart 2 år siden har jeg sikkert brukt medisiner for nærmere 40.000... Spenningen for meg har vært om jeg i det heletatt har fått el... Har pcos og har ikke el med mindre jeg går på kraftige hormonkurer, og de må bli kraftigere for hver gang... Nå har jeg hatt et misslykket ivf og et misslykket aih, og kjenner jeg er psykisk sliten... Neste forsøk blir nok ikke før i september...

 

Er ikke her inne så mye lenger, men vanket her en god periode før jeg gikk over til ass.befruktning... Det er ikke så mange kjente nick her inne... (heldig vis...)

 

Ikke meningen å ta fra dere motet eller kritisere noen! Måtte bare få det ut! Det er jo også mange som tar en vanlig el og tante rød for gitt og irriterer seg over å blø hver måned... Vel, jeg skulle gjerne gitt høyre armen min for å kunne ha en normal syklus...

 

Jeg vil også ønske alle dere her inne masse lykke til! :-D Håper INGEN her inne får oppleve det jeg har vært gjennom i det siste! Jeg er utrolig taknemlig for det lille mirakelet jeg allerede har! Hadde aldri kommet meg gjennom dette uten den gode kosegutten min! :-)

 

Go`klem til alle! :-)

[Tryne_ nr.3 på vei]

Kan tro jeg kjennte meg igjen i dette. brukte 2 år på nr.1 som var ett mirakel av de største, skulle ikke vert mulig å klare å bli gravid. Nå sitter jeg her å har prøvd 1,5 år med nr2. negativt prøverørsforsøk, å jeg har kun 2 forsøk til, klarer jeg det ikke da får jeg ikke flere:(

 

det finnes ikek forventninger, og nesten ikke håp lenger. jeg gleder meg ikke til å pøve neste syklus, fordi det er ikke noe å glede seg til. jeg tar ikke en test med spenning eller håp, fordi den alltid er negativ. osv.... Å om jeg skulle bli gravid, så vil ikke det være en graviditet full av spenning, men en som er full av frukt. Frykten for å miste tdilig, elelr frykten for at barnet skal dø i magen slik jenta mi nesten gjorde på slutten (for det kan skje).

 

Altså, det er ingenting som e rkoselig i denne situasjonen. jeg kommer heller aldri til å få oppleve hvordan de fleste har det. Gleden av mange positive tester, eller ett rolig svangerskap.

 

Så go glem til dg Pike, jeg forstår dg så ufattelig godt. løpet mitt er uansett snart kjørt

[Pike 28 ♥alene med 2 søte små♥]

Nei da, Tryne! Det værste man kan gjøre er å miste håpet! Vi skal klare dette sammen! Du og jeg! Snart har vi hver vår lille spire i magen! Ja, vi kommer nok begge til å være livredde for å miste, for det er jo ikke "bare" å prøve igjen heller!

 

Som jeg sier til meg selv: Jeg har klart det en gang, så det SKAL gå en gang til! Vi kan få vår/sommer 09 bebiser, vi!

 

Kosemose klem til Tryne! :-D

[snøfilla - mamma til 2]

Klem til deg Pike 26 & Nikko :-)

[Ulle-m-Gullet-&-et-frø]

Håper virkelig dere klarer det igjen

 

Klem til dere

[Tryne_ nr.3 på vei]

takk Pike 26. det er som du sier, ikke bare å prøve igjen. jeg vet også at jeg har lett for å miste. Mister jeg så blir det ike noe nytt håp.

 

jeg håper vi alle ruller videre til 1.tri. det somer godt å vite i slike situasjoner er at det er ytterst få som forblir barnløse, de fleste klarer det en elelr annen gang. Men det blir nok værre å klare å skaffe seg en hel barneflokk som som vertfall mine ønsker en gang var

[monca*84*j12]

Jeg heier masse på dere!!! Håper virkelig at det ordner seg for dere... Hold motet opp selv om det ser mørkt ut...

 

Klem til dere begge og mange lykkeønskninger