Da ringte moren min og sa at hun ikke kommer...

[Anonym bruker]

Grunnen er at faren min stiller med sin kjæreste gjennom 2 år, og dette takler hun ikke sier hun. Skal nevnes at foreldrene mine har vært skilt i nesten 10 år, moren min hadde da slitt med alkohol og psykiske problemer i mange år... Jeg trodde hun var kommet seg mer på høyden nå det siste året, virker mye mer stabil, og hun har vært en kjempehjelp hele veien - om enn litt vel masete. Men nå, bare noen få dager før dagen, backer hun ut, og skjelte meg ut på telefonen for at pappas kjæreste var invitert og sa hun ikke kom. Blir så utrolig lei meg! Vil veldig gjerne ha henne der, og skulle blant annet overnatte hos henne dagen før dagen - det sa hun jeg bare kunne glemme. Snakket med faren min om dette, og han sa at hverken han eller kjæresten ville skape problemer for oss, og at hun kunne være hjemme. Samtidig føler jeg det blir veldig feil også - han har det vel rett til et liv han også. Eller hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Hm,dette var ingen trivelig situasjon,men er moren din urokkelig i sin avgjørelse?

Synes hun bør klare å "holde ut" en dag for din skyld,det er tross alt din store dag,du bør slippe å velge bort gjester pga henne...

Vanskelig avgjørelse å ta,men prøv å prat med moren din,(det har du sikkert allerede gjort) forklar henne hva du ønsker,og at det betyr mye for deg at hun er der også.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Først må jeg si at jeg er glad jeg ikke er i din situasjon. Jeg har selv hatt et par "mindre hendelser" der det har endt med at jeg har bøyd meg for presset, men akkurat når det gjelder DERES dag, så synes jeg faktisk din mor er fullstendig urimelig, for ikke å snakke ekstremt manipulerende. Det er lett å si og vanskelig å gjennomføre, og det blir jo som å velge mellom pest eller kolera dette. Enten skuffe deg selv fordi du gir etter for slikt press, og din far som alikevel sikkert vil være forståelsesfull (han er vel mer skuffet over din mor, kan jeg tenke meg). Eller risikere å distansere deg fra din mor ved å sette ned foten på denne måten, selv om det jo egentlig er den rette avgjørelsen. Hvorfor skal det gå ut over deg at din mor ikke liker venninnen til din far? Jeg synes det er urimelig av henne å nekte å se dette poenget.

 

Lykke til og husk at dette er din da. Uansett hvilken løsning dere velger, så vil ingen klandre deg for valget (med mindre din mor ikke kommer da ;-).

[Anonym bruker]

synes det er smålig at moren din at hun ikke kan være blandt din pappa en dag når de har vært skilt i 10 år....selv om pappan din har funnet ei ny dame så må jo livet til mamman din gå videre?

men hvis hun har begynt å drikke igjen så er det kanskje like greit å ha henne hjemme slik at hun ikke lager "krøll" i bryllupet???

 

[Anonym bruker]

Du får bare ringe henne å si at det er tross alt din dag og DINE følelser det er snakk om, ikke hennes...Om hun synes "seg selv" er viktigst, så kan hun bare bli hjemme, også kan dere prøve å skvære opp i ettertid, for akkurat nå har DU lov til å være egoistisk, og tenke på DINE følelser )

[mom-to-be]

Jeg er enig med de fleste over her. Moren din bør være hjemme. Når hun er så ustabil er det sikkert det tryggeste sånn at hun ikke lager skandale uansett. Forstår at det blir vondt for deg, men tror likevel at hun kommer til å innse at det er hun som er urimelig likevel tilslutt. Ikke la dette ødelegge den store dagen din!

Det er jo helt horribelt at dette skal gå utover "stemoren" din som faktisk ikke har noe med moren din å gjøre.

[Makka Pakka]

Jeg skjønner dilemmaet ditt og dette er en lei situasjon. Men her synes jeg at moren din virkelig er ute på tynn is. Dere har bedt de dere vil ha i bryllupet. Om hun ikke kommer er det leit for både deg og henne men det har hun selv tatt valget. Ikke la deg manipulere her. Hun er meget egoistisk og selvsentrert som krever av deg at faren din ikke skal få komme i bryllupet.

[Prinsessemamma x 2]

Uff, så dumt at det ble slik.

Jeg har selv skilte foreldre, og vi (jeg og søsknene mine) har vært beinharde på at vi ikke tar noen side eller gjør noen forskjell på dem. Vi inviterer alle (altså mamma m/ kjæreste og pappa m/ kjæreste), så får den som vil komme komme. Dette gjelder alle bursdager, jul og annen feiring. Det er 6 år siden de skilte lag, og de har begge blitt vant til at det er slik vi gjør det.

 

Håper moren din ombestemmer seg, hvis ikke synes jeg hun får bli hjemme. Det er hun som er barnslig her, så hun får ta konsekvensen. Trassig jeg vet det, men slik hadde iallefall jeg gjort det.

[lucyliu]

Hei!

 

Har ingen god løsning på problemet, men jeg måtte bare komme med en kommentar, for dette er en situasjon jeg og min kommende mann også til en viss grad er i. I vårt tilfelle er det min svigermor som lager krøll. Det nærmer seg 20 år siden hun skilte seg fra min svigerfar, men hun har ennå ikke tilgitt han, eller hva det nå er problemet er. Svigerfar har hatt "ny" samboer de siste ti årene, men det er visst ikke der problemet ligger. Kan for eksempel nevne at da min samboers nevø ble døpt for ca 7 år siden, stilte ikke mormor (svigermor), fordi morfar skulle komme....

Dette var før min tid, men jeg synes det er drøyt, og svært egoistisk. Jeg har gjort det klart for min samboer at jeg kommer til å ha problemer med å forholde meg til svigermor, om hun velger å ikke stille i bryllupet vårt. Han på sin side er svært sår i forhold til alt angående moren, fordi han føler han skylder henne mye, da det var hun som var tilstede, mer eller mindre alene, etter skillsmissen. Det er likevel ikke aktuelt å ikke invitere svigerfar.

Nå virker det likevel som om svigermor har tenkt å stille, men dette åpner for en ny "fare"; drama i selve bryllupet. Min svigermor har på ingen måte problemer med alkohol, men hun er av natur en veldig frittalende dame, og ganske så dramatisk, og etter et par glass vin kan dette nå store høyder. Det er nesten så jeg tenker at jeg må be min mann "ansette" sine søsken som svigermor-vakter den kvelden. Ikke spesielt hyggelig for dem...

Puh, godt å få luftet litt! Ikke et tema det er lett å ta opp med sambo, nei!

 

Du får ha lykke til fram mot ditt bryllup, og tenke godt etter hva som er verst; at din mor ikke er til stede i ditt eget bryllup, eller at hun er der, men gjør at du er urolig hele dagen, fordi du ikke helt stoler på henne.

 

"Between a rock and a hard place"

[Junimams* får oktoberbarn!]

Jeg er så glad at jeg ikke er i din situasjon..

Det som jeg mener er riktig her er at du står på ditt og om hun ikke aksepterer dette så får hun være hjemme. Meeeen... jeg forstår likevel at dette er vanskelig. Hun er tross alt moren din, og jeg syns det ser ut som at du helst vil ha henne der. Syns faren din takler dette absolutt fantastisk, det er tydelig at han og hans nye samboer virkelig setter dine ønsker foran. Og dette syns jeg også er enda en grunn til at hans samboer skal få komme...

 

Virkelig en vanskelig situasjon!! Har ingen gode råd, bare vil gi deg en klem og håper på at det løser seg til det beste for DEG.

 

 

Stor klem

[:::) Frøken Velferdsrett]

Jeg syns det er viktig at det er moren din som taper på og være urimlig, siden det strengt tatt er hun som er det. jeg tenker slik at du burde ikke velge. du burde kunne invitere de du ønsker at skal være i ditt bryllup. velger moren din og ikke komme pga noen gjester du har invitert er det hun som velger og gå glipp av ditt bryllup.

Dette brude du gjøre klart for henne.

 

"alle jeg bryr meg om får komme, at du ikke setter dine følelser oven for XXX i en dag, slik at du kan være der for meg er ditt valg. jeg ønsker og ha deg der, men jeg ønsker ikke og velge mellom mennesker jeg bryr meg om"

 

selvsakt er det super trist om hun ikke kommer!

men du får bare gjøre det beste ut av det. og belønne dårlig oppførsel er kjeldent lurt. uavhening av alder

 

 

[Arb.ledig husmor]

At du vært meg nå, så hadde jeg tatt i mot tilbudet fra far min om at samboeren hans kunne være igjen hjemme... Så kunne eg feiret dagen sammen med de som hadde oppdratt meg og som virkelig var mine foreldre...

[Himmel og hav]

Uff, så trasig. Vi hadde tendenser til det samme her med min manns foreldre da vi giftet oss for en del år siden. Vi gjorde det helt klart at det var deres (les svigermor) eget valg om de ville delta eller ikke. Det ordnet seg da, men har blitt litt av et styr siden, for nå må vi feire barnas bursdager i fler omganger osv for at voksne mennesker skal "slippe å møtes".

 

Hvis du ser for deg at det kan bli slik med din mor også ville jeg like gjerne satt ned foten med en gang, og sagt: " jeg blir skuffet hvis du ikke ønsker å være med å feire bryllupet vårt, men hvis det er det du vil så respekterer jeg valget ditt" Det er nok ikke det hun ser for seg at skal skje, hun håper vel kanskje innerst inne på litt gråt og trygling fra din side, og at du skal legge alt til rette slik hun ønsker det for å få bekreftet at hun er viktig (den viktigste? eller iallefall viktigere enn faren din) i ditt liv.

 

Vær sterk - og la henne se at det er hun som velger seg bort fra dette, det er ikke du som " ødelegger".

 

Håper dere får en flott dag!

[mamma til tre søte små:o)]

Uff kjempe vanskelig dilemma. Jeg har litt av det samme problemene selv bare at her er det besteforeldrene mine som er problemet. Jeg kommer til å invitere begge så får de gjør som de vil.Jeg gidder iallefall ikke å velge,men blir seff mye vanskligere når det er dine foreldre det er snakk om. Syns det var veldig fint av faren din og hans kjæreste at hun tilbyr seg å bli hjemme. Lykke til med bryllupet, håper det ordner seg for dere:)

[Anonym bruker]

hei :-) Vil bare si at det var fint av faren din og kjæresten at de tilba seg å gjøre det enklere for deg. Vet neigu ikke hva jeg hadde gjort i en tilsvarende situasjon... men jeg tenker... hvis hun trumfer igjennom dette nå, setter seg selv foran deg på din dag.. jeg vet ikke om jeg ville hatt henne der hvis det var min mor...

 

Dette er din og din manns dag, så du må uansett kun tenke på hva dere vil. Hvis du vil ha din mamma der, selv etter dette, så har jo far på "stemor"s vegne allerede sagt at de "godtar" det (de setter dine ønsker og behov øverst!), så det vil ikke lage problemer.

 

Men din mor vil da fortsette å manipulere (for det er det hun gjør) og trumfe igjennom så alt blir slik hun vil... en eller annen gang i en annen viktig situasjon må du nok sette ned foten, men kanskje bryllupsdagen ikke er dagen for det?

 

Igjen må jeg si at hun oppfører seg som et barn og tar overhodet ikke hensyn til deg, jeg ville nok ikke gitt etter for hennes krav!

 

Lykke til, jeg misunner deg ikke... :-)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

En uggen situasjon, men jeg er helt enig med dem som sier at det er din mor som er problemet her.

 

Hvorfor skal du ta konsekvensene av valg gjort for mange år siden som du ikke kunne påvirke eller gjøre noe med?

 

Min mor har et _svært_ anstrengt forhold til min far, og hadde laget trøbbel om jeg hadde invitert ham i mitt bryllup (hvilket jeg ikke gjorde, en annen lang historie), men jeg _vet_ at hadde hun brukt den dagen på å manipulere og laga drama så kunne hun fått seile sin egen sjø. Skal du gi etter denne gangen "må" du gi etter for alltid. Bursdager, dåper, konfirmasjoner, jul, nyttår you name it!

 

Hun er en voksen kvinne, som må ta ansvar for seg selv. At hun "var der" da de gikk fra hverandre er vel ikke en _gjeld_ som du skal betale vel? Det er en selvfølge =) Det er sånt man gjør for barna sine =) Det bør være i hennes interesse at datteren hennes får en flott dag, og om det betyr at hun må bite i seg bitterhet (som forøvrig er helt malplassert etter så lang tid), ja, da må hun det.

 

Nemli' ;-)

[Anonym bruker]

Takk for alle tilbakemeldinger! Følgende skjedde: Mamma ringte meg og sa hun hadde hatt en lang prat med min far og at det var helt greit at han tok med seg kjæresten og at det hele skulle gå fint, så snakket vi ikke noe mer om det - og jeg var veldig lettet.

 

Da bryllupsdagen kom var mamma veldig godt i farten i kirken, hun hadde lovt å holde seg edru denne dagen. Da jeg og mannen ankom festlokalet etter fotograferingen var hun enda mer i farten, og hun ble fullere og fullere etterhvert som timene gikk og gikk mest og virret rundt for seg selv. Heldigvis holdt hun seg rolig, og satt med oss under hele middagen, men da talen hennes kom (som hun hadde snakket om i snat 1 år), så klaret hun ikke holde den - bare stod og gjentok den samme setningen... Heldigvis reddet min far dette og oppfordret alle til å ta sangen moren min hadde tenkt å ta - sa sang vi alla den, og forloveren sa høyt til mamma at "det er lov å være nervøs", så hun beholdt verdigheten sin litt mer. Etter middagen begynte imidlertid moren min å bli mer og mer hissig - kom bort til meg og glefst " få vekke det kvinnemennesket" og begynte etterhvert å si dette så også en del av de andre gjestene hørte det" - det var svært pinlig. Men heldivis skjønte jeg at det var mest meg som lot meg berøre av dette - de andre bare så på henne som en full person og brydde seg ikke om henne.

 

Vel, det hele endte med at forloverne mine og en kompis bestilte taxi til henne og ble med henne hjem, hvor de lagde kaffe til henne og pratet litt før de dro tilbake til festen. Jeg skylder dem en stor takk!

 

Mammas oppførsel la selvsagt en demper på stemningen for min del, men jeg tror ikke noen av de andre gjestene lot seg affisere av henne i det hele tatt. Samboeren til kusinen min, som jeg møtte for første gang og som ikke kjente til min mors alkoholisme sa etterpå til meg at "jeg tenkte bare "ja, ja - det er jo alltid en person som blir fullere enn alle andre"... Jeg tror alt i al at folk hadde det kjempehyggelig og koste seg, fått bare positive tilbakemeldinger og folk har takket så masse for en fantastisk dag :-) Men jeg tror min mor har en solid blåmandag nå....

[brooklyn]

Vel overstått dag til deg:)) Og blåmandag kan jeg garantere at hun har..Hjelper det litt på? Må ærlig innrømme at hvis jeg hadde følt at min mor knotet det litt til i bryllupet mitt, hadde jeg ønsket henne en kjip mandag...(og tirsdag...og onsdag...)

 

Gratulerer som gift:)

[Junimams* får oktoberbarn!]

Så godt at det "ordnet" seg til det beste, selv om hun kanskje tok av litt.

 

Håper du uansett hadde en fantastisk dag!