Sitt her skuffet og lei meg.

[Anonym bruker]

jeg og min samboer satt å så på internett og pratet om løst og fast.

Så kom bomben. Han kommer aldri til å gifte seg med en som ikke kan kommunisere med foreldrene hannes.

jeg og dem kan ikke være i samme rom lenge om gangen.

Vi har en nydelig jente på 18 måneder.

 

Så her sitt jeg ensom og alene. Han har gått å sove.

 

 

 

[Anonym bruker]

Du får gå dypt i deg selv, så får han gå dypt i deg etterpå, så klarer du nok få ham på bedre glid.

[Anonym bruker]

hvis du viser ham at du virkelig prøver og ønsker å få det til, så kanskje han ser det, og ombestemmer seg.

[Anonym bruker]

hmmm... Jeg håper på det. Får jeg elske han så indelig.

 

jeg er meget tilpassnings dyktig men jeg klarer ikke å tilpasse meg med dem. Han er mamma og pappas lille gutt.

 

Trudde det var oss får alltid...

 

[Anonym bruker]

Har virkelig prøvd sist dem var på besøk. Foreldra hans bor sør på.

Men det va ikke godt nok.

Vi har vært samboere i 5 år.

[Anonym bruker]

Huff det er så tungt og vite at vi aldri kommer til i gifte oss. Jeg som hadde sett for meg så mye.

[Anonym bruker]

Et godt argument/spørsmål/stille til veggs-opplegg er; men få barn med en som ikke kan kommunisere med foreldrene dine kunne du?!

Hva veier tyngst liksom; sette et barn til verden eller å gifte seg?

[Gjest]

Sikkert vanskelig for ham også, at du ikke kan kommunisere med foreldrene hans. Noen sjans til å nærme deg dem på middelveien hvis begge parter virelig prøver? En sak har alltid to sider har jeg lært meg.....

[Anonym bruker]

Kanskje du har et problem, HI?

Kanskje på tide at du aksepterer foreldrene hans for det de er? Respekt kommer man langt med.

Han er jo tross alt sønnen deres, og hvis dere har et iskaldt forhold, er det vondt for han å se på dette.

 

Håper dere finner ut av alt!

[Anonym bruker]

Men han kunne få barn med deg altså? På tide å kutte navlestrengen kanskje! Og selvfølgelig bør du forsøke å jobbe med forholdet til svigerforeldrene dine, på lik linje med mange mange andre her inne.

[Anonym bruker]

men han kunne blir samboer med deg og få barn med deg? hva ser han for seg dersom dere ikke gifter dere - at dere går fra hverandre etterhvert??? det er da ikke noen forskjell på gifte og samboende idag - og med felles barn er dere knyttet nærmere sammen uansett

[Anonym bruker]

Men å sette seg til med barn kan han???

Han får gifte seg med mora si da, blir kvalm av menn som ikke klarer å kutte navlestrengen...

 

Stakkars det H.I.

 

Medfølende hilsen fra Anonym i dag:)

[Anonym bruker]

Det skjønner jeg er trist, men kanskje det ikke bare er foreldrene, men litt deg også? Det er det som regel. Jeg er veldig glade i mine svigerforeldre, og trives godt sammen med dem, selv om både de og jeg gjør ting som den andre parten kan irritere seg over.

 

Noen er helt blinde overfor sine egne foreldres feil og mangler, for det er noe alle mennsker har. En egenskap som er god i en situasjon, er mindre bra i en annen.

 

Om ditt forhold til hans foreldre er viktigere enn deres forhold, så er det litt trist. Han har sin egen familie å ta vare på nå, den bør få foran det aller meste, innenfor rimelighetens grenser. Kan det kanskje være hans måte å si til deg på at du kanskje ikke er den rette for ham? Du kan jo spørre ham rett ut.

[Anonym bruker]

Jeg har også prøvd alt for å komme overens med mine svigerforeldre, men svigerfar er alkis og svigermor lite hyggelig mot meg, og da er det ikke så lett. Det kan være mange grunner til at HI ikke kommer overens med dem, så så svare at HI bare må skjerpe seg er ikke noe godt svar. Kanskje det er sambo til HI som burde skjerpe seg og ta His parti? Jeg synes det virker sånn. Og om han ikk gjør det så forstår jeg ikke helt at Hi vil gifte seg med en så lite lojal fyr uansett!

[Anonym bruker]

HI her..

 

Joda er sikkert min feil alt. Det sier dem å.

Så regnet med at jeg fikk høre det her.

 

Vet sannelig ikke hva som kommer til å komme.

 

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å vite hvem sin feil det er ut fra et innlegg. Jeg skjønner ikke at noe tør å svare "Det er din feil". Det kan selvsagt være HI sin feil, men det kan ikke vite. Det at svigerfamilien mener det er hennes feil, betyr ikke at det er det.

 

Men uansett hvordan det er, må HI vise at hun prøver. Hvis hun prøver, og de driter i henne, tror jeg samboeren etterhvert MÅ se det (hvis ikke: hva slags mann er han da?) Hvis hun prøver, og de er velvillige, vil forholdet bli bedre.

 

Prøv å drite i detaljer, og hvis de sårer deg, prøv å tenk at det ikke betyr noe hva de mener om deg, for du vet at du er bra nok. Og det er de som dummer seg ut når de sårer deg.

[Anonym bruker]

Hvid du har et dårlig forhold til siverforeldrene dine fordi de behandler deg dårlig så blir det bare verre av at du bare "svelger" det. Da tror de at de bare kan tråkke over deg, og samboeren din synes tydeligvis også at det er helt greit. Jeg kjenner dessverre mange par som har gått fra hverandre pga. manglende støtte fra partneren i sånne tilfeller, så han må ta det på alvor!

[Anonym bruker]

Noe av det de har sakt om meg:

 

Dårlig kjæreste.

Dårlig mor.

Tykk

urenslig.

 

 

 

Samboren min bare sier jada.

 

Mann til svigersøsteren min klare heller ikke være i samme rom som dem lenger en noen FÅ timer.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Vil takke alle som prøvde å hjelpe/støtte meg.

Jeg og datteren vår flyttet ut.

 

 

Farvel min store kjærlighet.

[Trollemor og snuppa!]

Det tenkte jeg også - at det er ok å få barn men ikke å gifte seg?!

 

For meg er det et større skritt å få barn enn å gifte meg.. Å gifte seg er et papir og en ring. Unger gjør jo også at man har litt mer med besteforeldre å gjøre?

[Anonym bruker]

Gratulerer! Det var sikkert den beste avgjørelsen siden du valgte det. Det er vanskelig å få sambo til å bli mer lojal hvis han først er sånn. Jeg tror forresten ikke at han er din store kjærlighet når han behandla deg såpass dårlig og ikke støtta deg. Men ikke gi opp håpet om at du vil treffe ham snart selv om det sikkert virker fjernt nå.

[Anonym bruker]

En liten oppdatering siden sist.

Fått en liten hybel til meg og jenten min.

Har blitt enig om å la det gå litt rolig en stund før vi prate ilag.

Vi elske hverandre enda så alt får mye.

Vil jo helst at ungen vår skal ha mamma og pappa under samme tak.

 

ekstra sårt er det når ungen går å rope pappa bø.

 

 

[Anonym bruker]

Prøv fam.terapi du og din samboer. Må du gifte deg? Er det viktig for deg?

Da ville jeg sett om det var mulighet for forandring og hvis ikke ville jeg dratt min veg.

Min samboer ville ikke gifte seg. Ikke at jeg spurte men han sa det. Engang sa han til noen mens jeg hørte på(noen spurte om ikke vi skulle gifte oss) Da sa han at vi ikke hadde råd til forlovelses ring engang. Og så bruker han masse penger på dill dall. Ble veldig fornærmet, og var lei meg i mange år etterpå. Og tenkte jeg skal ihvertfall aldri gifte meg med han.

Men etter mange år til. Kan det se ut som han har ombestem seg. Vi får se.

Det at han er en foreldrenes gutt kan by på problemer senere også. Derfor vil jeg råde deg til fam.terapi. Selvfølgelig er du nr.1 Men ikke alle som skjønner det. Dårlig unnskyldning for å ikke gifte seg. Dette blir nok ikke den siste konflikten i forholdet. Når barnet vokser til kan det bli flere etterhvert. Og ingen er feilfrie. Min mann kan irritere meg grenseløs av og til, og jeg kan bli så sint på han. Men så er vi en familie som jeg elsker. Og ville ikke hatt det annerledes.

[Anonym bruker]

Går dere virklig i fra hverandre pga foreldra hans?

er det alt som er galt.