god aften mine damer...

[dritgrei hei hei!]

jeg bruker av og til dette stedet som Aircondition i mitt eget hode... blir dere flaue av det? Jeg håper ikke det!

 

Men altså... Jeg er fryktelig stolt av kjæresten min, enda han har tusen ting jeg kan prike på og være missfornøyd med, men til syvende og sist så opplever jeg at vi et oss to. det er utrolig rørende å merke at det er OSS TO. Det er ikke nødvendigvis ungene en gang, det er vi som er på lag, oggså lever vi sammen... Jeg liker det godt, jeg blir stolt av det og gld og rørt. Kanskkje aller mest av at vi vil og får til å ta "kampene" og diskusjoene sånn at det ender i noe nært og ikke i avstand.

 

Jeg tror ungene merker det også... uff i går ropte jeg til dritgreigutten... for vi kranglet dritgreipappan og jeg... eller egentlig så snakket vi helt vanlig, men vi var ikke enige, og det var det jeg kalte for krangel da jeg var liten, så da var det sikkert det ungene oppfattet også.... også ropte jeg i affeksjon til dritgreigutten... uff a meg, men det gikk fint... Men det som gjør at jeg tenker at jeg er stolt er jo at det går ann å ha sånne kjipe dager, også ender det i ny forståelse og nyoppdagelser i hverandre... jeg liker det godt!

 

Fordi jeg ropte til gutten i går, så tenkte jeg på noe noen sa en gang... kan det ha vært en av dere??? eller var det på radio, eller var det i en bok??? Det handlet i alle fall om at barna skal føle seg hjemme når de kommer hjem, hjemkomsten er visstnok en viktig opplevelse fordi barna føler seg verdsatt og sin plass deffinert ved nettopp hjemkomsten. Derfor ville jeg være det bevisst i dag. jeg ville ikke stå med hodet i en gryte, eller i en støvsuger eller med en baby på puppen. Jeg var tilstede mentalt 100% i et kvarter... det var morsomt. Jeg liker når jeg klarer å gjøre så bevisste valg og få så tydelig respons! Han smilte med hele seg og fortalte om ting hantenkte på. han hungret ikke etter oppmerksomhet, men hungret etter å fortelle - for en forskjell!!!! Da tåler han sikkert en krangel eller to, når han både får se at vi er trygt på lag som voksne, og at han ikke trenger å rope etter oppmerksomhet alltid.

 

[Gjest]

Min mann sa noko kjempefint til meg ein gong. "Vi står rygg mot rygg i forhold til resten av verda." Det kom eg til å tenke på no....

[dritgrei hei hei!]

akkurat så fitn som din mann sa det... det er liksom det som er følelsen... for en utrolig fint ting å si "snutelukkeren"... det er akkurat det der... å være på lag selvom jeg blir sint og sur i bøtter og spann, for jammen er han dust av og til ;-)

[bustebartepin]

Sant det er godt å ha det sånn ja?!

Akkurat som Emil så fint får sagt det: "Du og jag Alfred, du og jag".

[Lekamøia]

Så koselig innlegg Jeg liker meg så godt på disse sidene fremfor på skravla, for her er det mye hjertevarme

 

Det er noe med forhold som har fått vare en stund, forhold der man som har fått lære hverandre å kjenne på godt og vondt. Forhold der man sikkert har tenkt tanken om å tuppe ut partneren i frustrasjon, der krangel har gitt rødglødende sinne, der sinne igjen har ført til tårer og alt innimellom bare kjennes så slitsomt

 

Og så - akkurat da kjenner man bare at vi to er oss to - og at det er uendelig godt å være 2 når man kjenner hverandre godt og har en trygghet i bunnen som ikke kan rokkes

 

Vi har, etter mange år under samme tak, fortsatt dager der dette kjennes så sterkt. Det er da mannen min sier: jeg er så glad for at vi 2 er vi Det er noe med det, at jeg er så uendelig glad for at det er akkurat han som er min mann, for at jeg ikke valgte feil, men 100% riktig den gangen jeg valgte han.

 

Og det er godt å se at gutten vår ser det. Han smiler så godt når han ser oss gi hverandre kjærtegn.

 

Liten venn lurte litt på dette med at storebror har en annen mamma, og jeg forklarte at pappa og storebors mamma hadde vært kjærester, men at etter en stund fikk de ikke til å være kjærester lengre. Da så han på meg med store, overraskede øyne, før han la hodet godt inntil meg og sa: "Men du og pappa skal aldri slutte å være kjærester". Han liksom bare konstaterte det

 

Eller som mannen min sa: "Oss 2 vet du snuppa, det er herfra til evigheten det!"