Hva synes dere om dette?

[Anonym bruker]

Det gjelder altså min svigermor, og hvordan hun er... Hun har tre barn som bor hjemme. En gutt som er 23 år, ei jente som er 17 år, og en gutt som er 7 år. Hun jobber, men det er det eneste hun gjør også. Dere skulle sett det huset de bor i.. Det er fuktskader, muggsopp, det stinker, og hun har søppelsekke med søppel i overalt i huset. Hennes eldste hjemmeboende gutt, sitter bare inne på pcen og chatter, og den minste sitter BARE å spiller på playstation og ser film. Disse ungene får ikke lov til å gå ut alene, til og med den eldste. Jenta som bor hjemme kan forøvrig gjøre som hun vil. Jeg har prøvd flere ganger å få dne eldste ut i ett slags tilltak hos NAV, men hun sier at det trenger han ikke for han har det så bra som han har det!?!?!? Vi vil gjerne at den minste skal komme å være hos oss siden vi har jevngamle unger, men det kan være farlig sier hun. Han kan skade seg... HERREGUD!!! Hun jobber veldig mye, og tjener faktisk ganske mye (utbetalt ca. 40.000 kr i mnd). Disse pengen klarer hun å bruke opp på under en uke til bare tull. Hun kjøper aldri noenting..Hun har nå fått baksmell på skatten (48.000), og bryr seg ikke om det. Hun har mye inkassogjeld, og går rundt å trorat de ikke kan ta noe fra hanne for hun eier jo ingenting.. Jeg sier at staten skal ha sine penger, så de trekker det bare rett fra lønna hennes. Det Tror hun ikke noe på... HELT KOKO SPØR DU MEG!!! Jeg synes så synd på disse barna jeg.

 

Har snakket med min samboer om dette og han vet om problemet, men er redd for sin egen mor så han tør ikke si noe..

 

Så hva kan jeg gjøre? Trenger noen råd, for jeg kan ikke la dette fortsette. Har sett på dette i 3 år nå, og hun blir bare verre og verre. Så mine barn får ikke lov til å være der lengre.

 

Sorry for at det ble litt langt..

[Anonym bruker]

Ring barnevernet... Rett og slett... Du er forholdsvis nær familie og har sett på nært hold hvordan forholdene er, og kan gi dem et godt bilde.. Om ikke annet vil de ta en samtale med henne (de har ikke lov å fortelle at det er du som har ringt..) og kan jo hende det hjelper?? Ellers er det lite du kan gjøre, særlig når samboern din er redd for henne. Men jeg ville definitivt ringt barnevernet og meldt min bekymring for både den fysiske og psykiske helsen til barna, og særlig den minste...

 

Hvis du får beskjed om at det ikke er nok, så ville jeg kanskje ringt skolen og bedt om samtale, så dere sammen kunne bedt om hjelp fra barnevernet.

[Anonym bruker]

Ja jeg har hatt lyst til å ringe flere ganger, men det er jo egentlig kun vi som er på besøk der og ser hvordan ting er, så hun hadde nok vist at det var meg, dessverre... Dette er jo helt forferdelig! Tenker spesielt på den minste på 7 år, og hvordan det er for han å vokse opp i.. Han eldste er jo såpass voksen, så kan burde klare å komme seg ut av det selv.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ringt barnevernet hadde jeg hvert deg. Om hun hadde visst at det var meg hadde jeg ikke brydd meg noenting om, det er barna hennes jeg syntes du må tenke på først og fremst. De kan ikke ha det sånn.

 

[Anonym bruker]

Og du sier at han eldste fortsatt ikke får gå ut alene, også sier du at er voksen nok til å komme ut av det selv..

Høres ut som han kan trenge litt hjelp også, for han er sikkert ikke så selvstendig som han burde ha hvert i den alderen siden han ikke får gå ut alene i en alder av 23...

 

Faren min har en kompiss som er 46 år bor hjemme enda, aldri bodd for seg selv, aldri hatt en dame og mora kommer fortsatt pg skrubber han på ryggen når han bader. Det er faktisk helt sant!

 

Synd om dette skulle blitt tilfelle med han eldste.

[Anonym bruker]

Ja jeg er redd for det ja... Hver gang jeg snakker med han om det så blir han sur og grinete. han vier at hans liv er verdifullt.. Han sitter å chatter HELE dagen eller natten. Han lever i en fantasiverden. Ikke har han flere venner heller. Ikke spiser han og han får ALDRI frisk luft. Han mener det ikke er mitt problem, og jeg skal ikke bry meg. WHAT TOO DO??? Føler meg hjelpesløs jeg

[trillemamma]

Wow, og det har blitt mann av samboeren din? Det er jo ganske imponerende i seg selv.

 

Ja, jeg forstår utmerket godt at du kvir deg til å kontakte barnevernet, det hadde jeg selv gjort også, men tenk på den minste gutten.

Han fortjener virkelig et bedre liv enn det han har nå.

[Anonym bruker]

Broren min på 17 er sånn som han eldste der.. Off. Han har heldigvis en venn som drar han med ut litt da. Men er vel bare spm om tid før han mister han også pga pc'en... Off. Tror han sliter ganske mye psykisk, for han er så innelukket, og sur og grinete hvis man spørr han om noe... Off. Er bare redd jeg for telefon av mora mi at han har tatt livet av seg etterhvert jeg.

 

[Anonym bruker]

Ja min samboer har det blitt mann av ja... HELDIGVIS!!! Han har også en annen søster som også har kommet seg bra ut av det... Har lenge hatt lyst til å ta en prat med henne for å høre om hun egentlig skjønner hva hun holder på med, for jeg tror ikke hun hadde blitt så forbanna på meg(hun forguder visst nok meg). MEN jeg harmest lyst til at min samboer tar litt mer tak i dette enn han har gjort. Så kanskje vi kunne gjort det sammen..

[Anonym bruker]

Vi er også redde for at han en dag vil ta livet sitt, for han sliter veldig med psyken sin...Men jeg kan jo ikke tvinge han til noe, for han gjør jo som han vil til enhver tid.

[Anonym bruker]

Må bare få sagt at det var utrolig deilig å diskutere dette med noen...

[Anonym bruker]

Vil gjerne ha flere synspunkter...

[Anonym bruker]

Dette høres jo helt sykt ut spør du meg. Ring barnevernet!!!

[Anonym bruker]

Vet du hva, det er faktisk ditt ansvar som medmenneske å kontakte barnevernet slik at både barna og moren her får den hjelpen de trenger. Du kan ikke skylde på at svigermoren din vil skjønne at det er deg, det holder ikke. Du sier at de ikke slipper inn andre mennesker, så ingen andre vet hvordan det er der. Pga dette er det DU som må være voksen og handlekraftig her og få koblet inn barnevernstjenesten. Dersom du synes det er "skummelt" kan du ringe til dem og diskutere saken anonymt før du bestemmer deg for å sende inn en bekymringsmelding. De er veldig åpne for slike diskusjoner. For meg virker det som om det er en del psykiatri her, så det kan også være en ide og ta kontakt med en psykiatrisk hjelpepleier på stedet der du bor.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg vil på en måte ikke gjøre dette alene, så jeg må prøve å få overtalt min samboer til å være med meg... Ikke så lett det, men jeg får jo prøve. Han er tydeligvis skikkelig redd for henne, og det er jo derfor han ikke tør å gjøre noe med det. Har snakket med hans andre søster(som også har kommet seg bra ut av det), og hun er helt enig med meg, men hun tør heller ikke å gjøre noe...

[Anonym bruker]

Jeg forstår det, er derfor jeg foreslår at du kan ringe bv og diskutere saken anonymt. Kan hende de har noen tips til hvordan du kan henvende deg til din samboer og hans søster også?

 

Hilsen sosialarbeider

 

[Anonym bruker]

okey, jeg får se om jeg klarer å mann jeg opp til å gjøre det i dag... Er dritnervøs

[Anonym bruker]

Du får huske at de er der for å hjelpe og ikke for å ta hverken deg eller svigerfamilien din...

 

Det er jo heller ikke umulig at de har fått inn flere bekymringsmeldinger?! Skolen bør jo ha sett noe tenker hvertfall jeg. Og jo flere som sier noe, jo bedre er det.. Men ta en prat med bv først, så kan det hende de kan fortelle deg litt nærmere om hvordan de jobber ol.