Sinnataggen

[Maud]

Sinnataggen, han bor hos oss for tiden. Lillebror er så uendelig sint store deler av dagen. Riktignok stort sett bare hjemme, i barnehagen ser de lite til det store raseriet. Helt normalt med andre ord, men akk så slitsomt. Etter 1000 utbrudd i løpet av dagen spurte jeg en sliten liten gutt "Er du så sint i dag du da?" "Neeei, mamma jeg er ikke sint. Jeg er bare lei meg". Så ble det en rolig slutt på dagen allikevel med en liten fyr som hikstet, var rød rundt øynene og rødflammete i resten av ansiktet. Sittende på fanget med armene rundt halsen min og beskjed om at jeg måtte holde rundt ham med begge mine armer sa han "Mamma, jeg er glad i deg jeg". Da smiler mamma og glemmer (nesten) raseriet vi har vært gjennom i dag. Men slitsomt det er det!

[dritgrei hei hei!]

slitsomt og rørende med de armene ....åååååå de armene er ubetalelige!!!! Jeg blir varm i hjertet bare tanken! Hold ut flinkas!!!

[iznogood]

De armene og de ordene er nok til at en holder ut nesten hva det skal være. Det er bra betaling for å holde ut med sånne illsite små mennesker som er så uendelig, utholdende rasende.

 

Noen ganger er jeg litt lei meg for at jeg er voksen og ikke får lov å være så utagerende rasende som frstrasjonen inne i meg av og til tilsier. Så det å slippe ut sitt sinne er veldig bra - men noe slitsomt for omgivelsene :-)

[Plutseliten :)]

Det sies det...at det er bra for disse små å rase og hyle. Det er noe av utviklingen....men hvorfor må det alltid være når det passer dårligst og hvorfor er det ingen volumknapp?

 

Jeg har fått en liten en som tramper...hardt...med de bittesmå føttene sine når han ikke får til ting,eller får lov til å gå ut med pysjen utenpå klærne.....

 

De små armene....og det gode fanget...ja de er gode å ha både for liten og stor ..når sinne går over til hiksting og den lille kroppen er så sliten så sliten.....