Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

det høres helt ille ut, men det beskriver så godt stebarnet

det kommer inn og tar opp så mye plass, og rom, og lyd, de to minste drukner i det hele

og aldri blir stebarnet fornøyd, det er et helt umettelig behov, og kun skriker på mere, vi er to voksne som sliter oss ut for å ligge best mulig tilrette, men det er aldri nok, vil ha mer av alt

er jo helt til fortrengsel for alle andre i familien, voksne så vel som barn. det ødelegger familien min

jeg aner ikke hva vi kan gjøre, vi har prøvd å prate, men uten hell.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tror det første du kan prøve er å endre innstillingen din. dersom du ser på stebarnet som en gjøkunge, vil han eller hun som en følge av det ikke føle seg hjemme eller trygg nok til å slappe av og være seg selv. En inkluderende innstilling hvor du både gir av deg selv og stiller krav vil kanskje hjelpe..?

Skrevet

Slik du beskriver det høres det ut som om dere lar samværet handle kun om stebarnet. Dere må øyeblikkelig slutte å "legge til rette" for barnet, men heller inkludere barnet i familien som et hvilket som helst annet familiemedlem.

 

De helgene barnet er hos dere skal være lik alle andre helger, barnet skal ikke spesialbehandles på noen måte, og skal følge regler som resten av familien.

 

Ofte nytter det ikke å prate, man må handle - vise i handling at man mener alvor. Gi og krev - som du gjør med egnefødte barn. Kun da blir det rettferdig for alle parter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...