Ånei, dette går jo bare ikke!! (utblåsning)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

*griiiiiiiiiine*

 

Åh, går det AN å være så rotete i humør/hormoner?? Jeg er jo bare helt totalt vrak i dag. Hatt fri hele dagen så alt ligger jo til rette for at ting skal gå greit, men de 4 timene mellom slutt i bhg for 3-åringen og til leggetiden hennes har jo bare vært helt j&%¤&% for å si det rett ut. Og de ble jo en ond sirkel, for jo mer frustrert og distansert jeg ble, dess mer trassig og hysterisk og innpåsliten ble hun (type sitte oppå meg og si "mammamammamammamamma-uendelig"). Ender jo med at både jeg og 3-åringen griner våre tapre krokodilletårer mens stakkars pappaen hennes prøver å trøste oss begge = umulig oppgave. Og attpåtil (eller kanskje noe av det som stresser meg ekstra) skal jeg (i ferien min) på jobb i morra for å gjenta en telling som gikk til h%¤/& sist uke. Det kommer jo IKKE til å gå bra, og jeg vurderer sterkt å si jeg bare ikke kan/få sykemelding, for hvis dagen i dag gjentar seg humørmessig i morra så kommer de jeg jobber med til å tro at jeg er splitter pine gal. Riktignok vet et par av dem hva jeg går gjennom, men jeg orker jo bare ikke å la dem se hva det gjør med meg heller... What to do?? Og ikke uttak før i overimorra (setter elsprøyta i kveld). Det føles akkurat nå SINNSYKT lenge til!!

 

...som ei annen sa; hvorfor gleda jeg meg så veldig til dette egentlig??

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

hehe..var nok meg det! Og jeg er ikke bedre heller Kjenner meg igjen i det du skriver! Stakkars jenta mi på 3,5 år har nok ikke skjønt noe av mamma mellom 16.00 og 19.00 i dag... Og jeg er i praksis som jeg har KUN to uker igjen, mens jeg skriver en stor oppgave, og uka etter skal jeg ha en test jeg må bestå, så jeg kan ikke være så idiotisk nå

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Er det ikke typisk; når man liksom skal "prestere" noe skikkelig, da er man midt i sånt kaos som dette. Aaargh - jeg hater prestasjonspress... Og så hjelper det jo så veldig med tanken på at "jeg kan jo ikke være idiot NÅ", hehe. Klikka på gubben (også) i dag som klagde på at han var trøtt. "Ja hadde jeg for pokker bare vært litt trøtt så kunne jeg jo bare sovet litt så hadde det hjulpet, men dette HER vet jeg jo søren ikke hva jeg skal gjøre med" - type utbrudd. Stakkars mann - 2 jenter i hus med irrasjonell oppførsel, hehe... Syns han var kjempeflink i dag som prøvde å forklare at "mamma er litt syk så vi må være litt rolige" samtidig som han ikke skulle tråkke meg på mine ovefølsomme "tær"... Og da griner jeg jo enda mer - rørtetårer... Jeg skal være SÅ glad om et par uker når dette er over!

[kirsty*2barnsmamma]

Kjenner meg mye igjen her ja fra da jeg gikk på spray, og værre ble jeg på sprøyter. Jeg var sykmeldt og hadde det bra når jeg var alene og slappet av. Men straks jeg fikk telefon eller mail fra jobben kjente jeg sinnet stige og jeg begynte å grine. Var helt utkjørt etter bare en tekst liksom... håper virkelig jeg får sykmelding neste gang om jeg får slike bivirkninger da! For det lar seg ikke kombinere. Og jeg lærte også at jeg bør holde meg unna folk...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Godt å se det ikek bare er meg. Jeg har egentlig klart meg helt strålende gjennom sprayen, og i grunnen også sprøytene (bare vært "litt trøtt"). Men etter dosen ble økt før helgen etter UL - da har det bygget seg litt opp. Føler meg helt to-sidig for jeg hisser meg totalt opp for ingenting (feks bare å høre gubben si "mor sa at..." - jeg driter vel en lang i hva svigermor sier, liksom) samtidig som jeg har dårlig samvittighet for at jeg er sur. Det er jo ingens feil heller... Hadde det ikke vært for den hersens tellinga som jeg føler meg særs ansvarlig for hadde jeg meldt meg ut av hele samfunnet denne uka...

[Tryne_ nr.3 på vei]

Du er nok ikke alene. da jeg gikk på synarela og disse sprøytene nå sist, så var jeg en tikkende bombe. jeg ble rett og slett deprimert av hele graia, det var ikke noe kjekkt. mannen fikk gjennom gå som bare det, alt var gale samme hva noen gjorde.

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

Jeg føler meg bedre i dag, men jeg har heller ikke rukket å treffe så mange mennesker enda.. Tatt meg en sykedag fra praksis bare for å koble helt ut og se om jeg får kontroll på oppgaven, kanskje det roer meg.

 

Det er som ei over her sier, alt går bra helt til jentungen og mannen min kommer hjem på ettermiddagen. De trenger ikke gjøre eller si noe nesten før jeg kjenner jeg må bite i meg sinne. Mannen min var snill og ryddet etter middag og greier i går UTEN at jeg måtte be om det (det kaller jeg å forebygge bråk) og så kommer jeg ned og skal kaste noe i søppelkassen og den er jo stapp full som vanlig. Jeg bare river posen ut og nesten skriker: "Jada, det er jo ikke fullt før det renner over" og går meget hurtig ut i kassa med posen og tramper inn igjen med tårene i øynene.. snakker om patetisk altså...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Oj, nå måtte jeg faktisk le litt - ikke ta det ille opp ) Men det er jo som å lese om meg selv ) Har følt meg ørlite grann bedre i dag, men må si det henger tungt på meg å skulle telle på jobb i dag. Gruer meg verre... Skulle egentlig shoppe bikini til ferien (som vi reiser på om halvannen uke) men med dèt humøret og minner om hvordan humøret pleier å bli til vanlig når jeg skal prøve undertøy/badetøy så tror jeg jeg dropper det. Kommer vel til å forgå i depping over "etter-en-barnefødsel-og-amming"-kropp og raseri over at bikinier mange steder ikke kan kjøpes i ulik størrelse for over- og underdel. Blæh!. Jeg får sette meg ut og nyte sola i burka heller, haha )