Gjest Skrevet 26. mai 2008 #1 Skrevet 26. mai 2008 I helga feira søstra mi bursdagen sin det enda med ett smell og brudd med samboeren,iallefall tror vi det. Han sitter alene med jenta,hun har flytta hjem til min kreftsyke slitne mamma og gnager og sutrer over hvor fæl han er. Vi tar hans side fordi hun ikke tenker på andre enn seg selv, ser ikke egne feil. Egentlig er det ikke min kamp, men jeg blir dratt inn pga mamma. Er sliten og lei, føler at vi kjemper mot hverandre hele tiden. Mamma skal begynne på cellegift i slutten av uka, endelig sier jeg bare.Men jeg er redd for at mamma er for sliten av å kjempe pga søstra mi, og vesla som vi alle tenker på det meste av tiden.
Attpåklatten :-)™ Skrevet 26. mai 2008 #2 Skrevet 26. mai 2008 Sender deg varme trøsteklemmer jeg......du vet jo hva jeg tenker ellers om akkurat dette...... Håper du klarer å ta vare på deg selv oppi alt sammen....og at det blir tur på dere!
Gjest Skrevet 26. mai 2008 #3 Skrevet 26. mai 2008 Ja,dette har jeg sagt mitt om...Hun burde komme ut fra tenårene og bli voksen.Men du kan ikke gjøre mer for henne.Hun må lære seg å ta ansvar for seg og sitt. Når hun ikke ser at dette er feil,så er det ikke noe dere kan gjøre. Klemklem klemklem
Reveenka Skrevet 26. mai 2008 #4 Skrevet 26. mai 2008 Jeg må si at dette er helt sjokkerende egoistisk av søsteren din - moren din trenger ikke dette nå som hun er så dårlig, og skal gjennom behandlinger som tar på og er slitsomme. Noen mennesker er rett og slett bare laget slik at de kun tenker på seg selv, tror jeg - og da nytter det nok ikke å håpe at hun skal lære å ta noe ansvar i situasjoner som den dere er oppe i nå. Empati er nok mangelvare hos søsteren din, høres det desverre ut som. Det eneste som hjelper er vel å sette grenser for henne, men det er nok ikke lett for moren din akkurat nå som hun helt sikkert har mer enn nok med seg selv.
Gummelillan Skrevet 26. mai 2008 #5 Skrevet 26. mai 2008 Huff og huff, den søsteren din slutter aldri å sjokkere! Håper mammaen din greier å koble ut bekymringene om en meget egoistisk datter og heller energien på seg selv og det å blir frisk!
Gjest Skrevet 26. mai 2008 #6 Skrevet 26. mai 2008 Vi kan nok ikke snakke henne til vett, men i går brant jeg skikkelig av.Hun ba meg drite og dra... Mamma er sliten,hun mener at ei på 25 år bør kunne oppføre seg.Bortskjemd eller ikke noe mangler hun iallefall. er jo lov å håpe at hun våkner en dag og blir voksen. Mamma må lære seg å sette ned foten, men på en annen måte så har faktisk mamma sagt fra, men det driter hun i... Åhh godt å få lufta frustrerte tanker..
Gjest Skrevet 26. mai 2008 #7 Skrevet 26. mai 2008 Tror det eneste som hjelper er at hun blir nekta all hjelp...Rett og slett. For når fornuften ikke er å se,så må det hardere krutt til. Mamman din er for snill.Å jeg vet det er vanskelig for henne.Er jo dattern...Men,skal hun klare det hun skal gjennom,så må hun sette ned foten.Å det nå.Å at hun ba deg drite og dra er da ikke rart.Du er jo den som sier fra.Klart det ikke tåles. Nei vennen,heretter overser og overhører du henne.Å kosentrerer deg kun om deg og ditt,og mamman din.La søstra di få lære på den harde måten. Tanker må luftes.Å vi er her for å lufte di med deg.Det vet du ;o) KLEM
♥Snulder Skrevet 26. mai 2008 #8 Skrevet 26. mai 2008 Huff da! Ingen tvil om at det er egoismen som styrer din søster!!! Kjære vene... man trenger ikke ha så veldig stor evne til omtanke for å skjønne at mamman din trenger ro og omtanke nå!
Gjest Skrevet 27. mai 2008 #9 Skrevet 27. mai 2008 Huff det var kjedelig - høres noe egoistisk ut .... Du må skjerme om det selv så godt du kan, ikke slite deg ut på dette, men skjønner så altfor godt at du er bekymret for din mor... Sender deg en goklæm
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå