I dag døde han...

[dritgrei hei hei!]

... og jeg syns det er trist! Han har ikke sett dritgreijenta, og ahn har ikke sett dritgreibabyen... jeg har ikke sett ham på tre år, bare snakket med ham i telefonen og sendt bilder av ungene og av bryllupet... vi har ikke hatt råd til å reise oppover, og de har ikke hatt krefter til å komme ned. Sånn er det når man velger å spre familier over store områder... det blir sårt og vondt når man så gjerne skulle vært nær. Nå håper jeg at vi får mormor ned til oss. hun har ingen der oppe, og jeg håper hun vil forstå at det er viktgere med familie enn historiske røtter når man blir gammel. Hun kan ikke sitte der oppe alene, når hele familien hennes, alle barn, alle barnebarn og alle oldebarn er på østlandet. for oss som familei vil det koste rundt 15.000 kroner å besøke henne, og det er en dyr affære... Jeg tror ikke hun rakk å være sammen med morfar da han døde. Jeg syns det er noe av det tristeste.... hun vil aldri dra noe sted uten morfar... nå må hun. hun har vasket vinduer i dag... fine mormor har vasket vinduer, for det må jo gjøres når det er vår.

 

Nå er det bare mormor igjen, ogs¨er det jeg som er "de voksne". ungene mine er de som skal vokse opp å mene ting om oss, mamma og pappa er de kloke og snille og gamle... dette er rart og trist, og på en underlig måte litt fint.

 

i det siste har jeg angret veldig på flytteavgjørelsen. Jeg har ikke klart å glede meg mer enn i minutter om gangen, for vi har det jo så fint her. Vi har et kosleig hus, vi bor i en super gate, og jeg har lagd hybelhus til en hel haug av mennesker i hjertet mitt... jeg hater tanken på å ikke kunne leke med disse menneskene akkurat når jeg vil, men i dag.... nå... når morfar er død, så husker jeg hvorfor vi flytter. Jeg vil være sammen med mine, sammen med min flokk. Jeg vil at ungene mine skal vokse opp i den flokken hvor de hører til. at den eldste i flokken kan få lære de yngste i flokken hvordan vår familei har gjort ting i år etter år. Så kan jeg heller reise pådeilige avslappende ferier til denne byen som jeg har rukket å bli glad i.

 

Jeg tok et bilde av morfar en gang, også vante jeg en fotokonkurranse med det... det bildet sier mye om morfar, og jeg er glad jeg har det. for sånn han er på det bildet, sånn kommer jeg alltid til å huske han... fine morfar med hatt, et lurt smil og ei diger bøtte full av blåbær. stakkars mormor, det gjor vondt å tenke på henne. heldigvis er hun ikke alene!

[Trollmora]

Kjære dritgrei - her kommer værdens største trøsteklæm!

Ord blir litt fattige, men det er trist når liv går ut av tiden. Bestefaren din har helt sikkert gledet seg over bilder fra både brylupp og slektens nye tilskudd. Han har sikkert sett godt på dem og diskutert likheter med din bestemor. Hun på sin side forsøker å kanalisere sin sorg på en fornuftig måte, og praktisk arbeid har de gamle lært mye om. Håper du har anledning til å være med din morfar på hans siste reise, at du får holde rundt mormor og trøste henne.

 

Kjenner litt på det du sier om gamle mennesker. Selv har jeg/vi igjen min mor og min mormor. Ungene har en bestemor og en oldemor. Selv har jeg valgt å lage min flokk i ett område der vi har få andre som tilhører vår flokk. Du har nok gjort helt rett i flytteplanene, det er en overgang, og det kan være skummelt. Ungene dine skal begynne på en bra skole og barnehage, området dere skal flytte til er fint for dere og ikke minst får du resten av flokken like i nærheten.

 

Stor klæm fra

[phantomet]

Sender deg en stor klem!

Skjønner at det er både trist, underlig, vemodig og alt akkurat i dag.

men du sier alt så fint selv, så jeg sender deg nok en klem!

 

Morfaren og mormoren din har jammen fått seg et flott knippe etterfølgere...og det tror jeg han visste, og hun fremdeles vet!

 

klem klem

[Urtete]

Kjære dritgrei! Jeg sender deg mange store klemmer! Det er vondt å miste noen, selv om det er et gammelt menneske som har fått leve et helt liv.

 

Det bildet av han, det kommer du nok til å bli mer og mer glad i...

 

 

Tenker på deg!

Gode klemmer fra

[dritgrei hei hei!]

takk for klemming og fine ord å lese for en vemodig sjel... det gode er at han har levd et godt liv... han fikk til og med følelsen av at livet var ok nå på slutten også, for han ble bedre. han fikk følelsen av å virke igjen og ahn fikk oppleve at han mestret helt til det siste. det viktgste for et menneske er jo å ha følelsen av å virke. han klart eå gå litt, han klart e å med det lure smilet sitt si at han heller ville ha øl en saft... han leste aviser og fikk til å snakke litt. han klarte å lagre at han ble oldefar igjen, men babyen fikk et navn som var vanskelig å si, men han klarte det visttnok likevel... det er godt å tenke på at han, selv i kun bittesmå glimt av en ellrs så trøtt og trist helsevesenhverdag, fikk oppleve kjærligheten mellom han og mormor, og kjærligheten mellom dem og de to ungene sine, min mor og min onkel. Jeg vet at det har vært sterkt for dem alle fire med disse ukene... sterkt og viktig, og det er fint å tenke på... og ja det bildet må nok få en annen plass enn inne på en datamaskin.

[Maud]

Kjære du, jeg sender en god klem jeg. Det er trist når de vi er glade i dør selv om de er gamle, Det gjør noe med oss når vi skjønner at vi er de voksne og foreldrene våre de gamle. Litt skremmende og litt fint.

 

Du skriver så fint du. Jeg tror at hvis det går an å skrive usensurerte tanker og følelser, så er det det du gjør. Jeg tror jeg kan føle noe av det du føler og jeg kjenner at jeg får lyst til å klemme deg.

 

Jeg synes du skal ramme inn det fine bildet av morfaren din jeg. Han var heldig som hadde deg som barnebarn, det er jeg sikker på at han visste.

[iznogood]

Stor trøsteklem til deg. uansett hvor naturlig det er at de gamle blir enda eldre og til sist dør - så etterlater det et stort hull i hjertet. Det er der alle minnene etterhvert skal fylle opp plassen.

 

Du beskriver livets gang så fint, og så er det godt å vite at morfar var langt mer enn sin død. Han var hele sitt liv.

[♥Snulder]

Døden kommer sjelden som en venn for de som sitter igjen. Men den gjør ofte at vi tar en del ting som vi tar for gitt opp til vurdering. Nok en liten påminnelse om at livet er skjørt og kort!

Gled deg over minnene!! Klemmer på i massevis!!!

[dritgrei hei hei!]

Det rare er at han har jo vært der alltid.... og inkke nok med det, men han har jo vært udødelig i mine øyne, selv i voksen alder... Men du har rett de ekstra rundene jeg tar med meg selv nå er viktige for meg og for min familie kjenner jeg...

 

Takk snulder! Du er nok den jeg vet om som rører mitt hjerte mest når det gjelder å bruke tap til noe styrkende, for jeg har mange ganger fått nyte godt av at du er så trygg i deg selv. Det er ikke mange mennesker forundt å være trygg i seg selv, men du er det - i alle fall sånn jeg ser deg gjennom ord, og sånn jeg husker deg etter to timer på kafe. Jeg ville jo egentlig sende deg en laaaaang og pløsete pm om dette, men du har jo ikke postkasse du... tok du den med deg på ferie???

[Plutseliten :)]

Sender deg en stor trøsteklem!

Det er vondt og rart når vi mister noen som alltid har vært der,og som vi trodde alltid kom til å være der.

 

Du har mange gode minner av din morfar, og du har vært med han i tankene de siste årene,gjett om han var stolt og glad for å ha nettopp deg som barnebarn

 

Skjønner godt det blir bra å flytte,samle flokken og være sammen.

 

Ta vare på deg selv og dine!

 

God klem