Om mot

[Urtete]

Storesøster er 6 år og går i 1.klasse. Hun er ikke den som løper fortest, klatrer høyest, sparker ballen lengst osv, og dette blir hun til tider ertet litt for - dessverre. Det har hendt et par ganger at hun har gått helt i oppløsning på ettermiddagen fordi noen med klare ord har fortalt henne at hun ikke får til ditt og datt like bra som mange av de andre. Jeg vil ikke kalle det mobbing, men jeg kjenner at det grenser opp i mot... Hvis det skjer om att og om att, kjenner jeg at jeg må ta affære.. Jeg velger å avvente i og med at jenta stort sett er blid og fornøyd og liker å være på skolen. Vi har snakket mye om det hjemme de gangene det har skjedd, vi snakker om at alle mennesker er forskjellige, noen er flinke til å løpe, noen er flinke til å svømme, noen er gode til å telle, noen er flinke til å skrive osv, noen er tynne, noen tykke, noen korte, noen lange, noen har svart hår, andre lyst - og tenk så utrolig kjedelig det hadde vært hvis alle hadde vært prikk like!

 

Storesøster er bevisst på at hun er flink på andre ting enn løping og klatring - heldigvis. Hun er forsiktig og beskjeden, og har kanskje ikke fått vist sine sterke sider til klassekameratene.

 

Så om MOT:

Hun er en av få som kan å lese i klassen. En dag i forrige uke hadde læreren spurt henne om hun hadde lyst til å lese høyt for de andre i klassen. Beskjeden som Storesøster er, sa hun "nei, det tør jeg ikke".

Hun fortalte meg på ettermiddagen: "Men vet du hva mamma, etterpå satt jeg og tenkte på om jeg kanskje skulle gjøre det allikevel - selv om jeg var veldig redd. Og så bestemte jeg meg! Jeg rakte opp hånda og sa til læreren at jeg ville prøve. Jeg var så redd mens jeg leste at jeg nesten ikke visste hva det var jeg leste. Jeg var så redd, mamma! Men tenk, så gjorde jeg det allikevel!! Jeg var så modig! Etterpå ble jeg veldig glad og jeg kjenner at jeg er stolt av meg selv!"

 

 

Hva mamman følte da, det skjønner dere nok....:-)

 

 

[phantomet]

Å for en nydelig jente...og for en flott fortelling!

Jeg blir helt rørt her jeg sitter. *snufs*

Jeg tror det Urtings...at jobben som er investert i jenta, bærer større frukter enn du aner...

Jeg kjenner at jeg ble glad langt inne i sjelen av den modige jenta di jeg!!!

 

Klem klem

[bustebartepin]

Modig jente ja!! Synes det var godt tenkt av læreren også; kjempeviktig for jenta di å få vist frem sine sterke sider.

 

Tenker på hva ho overvant den dagen; de vanskeligste kampene er ofte de man må kjempe med seg selv, å slå sin egen redsel; det er tøft det!!!

[Gjest]

Jeg sitter her med gåsehud og et par små tårer i øyekroken! Jammen har du verdens tøffeste 6 åring!

 

Husker selv det med å overvinne sin egen frykt og hoppe i det. Man kan bare vinne! Og det gjorde datteren din også..

 

Du må være verdens stolteste mamma til verdens modigste og tøffeste 6 åring!

[dritgrei hei hei!]

åååå fine lille venn, og fy søren så flink du er , og dere, som har klart å støtte henne så stødig at hun selv klarer å ta en så skummel avgjørelse! Jeg blir glad! ... også blir jeg litt fortvila siden drtgreigutten slett ikke er der nå, og jeg bare skremmer han opp som en forskremt høne uten hode, men det er jeg sikker på at bedrer seg når jeg bare finner ut hvordan!

 

Jeg heier på store lille jenta di, for dette var jammen meg stort og rørende!

[Trollmora]

Jeg syns du er veldig flink Urtings, som har vært med å forme en sterk og modig liten jente!

Skal krysse fingre for at hun hever seg langt over de andres angrep på den fysiske siden, for hun har noe de andre mest sannsynlig manlger: MOT.

Mot til å utfordre seg selv.

Mot til å ombestemme seg.

Mot til å se redselen i øynene og beseire den.

Viktige egenskaper for ei lita jente, nå og i årene fremover.

 

Kjempefint å lese, jeg blir jammen rørt!

Klæm tell dåkker bægge:o)

[Maud]

Å, jeg måtte også tørke noe vått i øyekroken. Storebror lurte på hvorfor jeg var så våt i øynene ;-) Det er ikke modig å gjøre noe man behersker, men det å ta sjansen når man gruer seg, det er modig det! Jeg antar at mamman var stolt av henne også :-)

[iznogood]

Nå måtte jeg finne frem lommeduken for her sildrer det i øyekroken.

 

Så utrolig flink og modig hun er, den vesle på seks år. Så kjempetøft å tørre enda hun var så redd. Og så godt at hun er bevisst på hva hun er flink til.

 

Det var virkelig et kvantesprang av mot.

[Plutseliten :)]

Nydelig beskrevet om en flott og tøff jente!

Tårene trillet her også.

 

Dere får all æren for å ha støttet henne til å ha tro på seg selv,til å tørre å stå frem og at dere ikke presser henne til å prestere mer enn det hun klarer og lar henne være på det nivået hun er akkurat nå.

 

Ikke rart du er stolt av henne!

 

Klem