Hva skal til for å bli satt igang?? Ang fødsel??

[Mamma`n til Trym]

Jeg sliter med angst og har hatt veldig korte fødsler. Den siste var på 3timer. I det siste har jeg begynt å få pustebesvær bare ved tanken på å føde på vei til sykehuset. Jeg føler at det kan hjelpe meg å bli satt i gang fordi det er kontrollert og derfor tryggere for min del.

Eller er jeg helt på tur med tankegangen min?

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

De induserer ikke fødsel i forkant av termin med minre det er gode medisinske grunner til det. Det er mange hensyn som spiller inn og er med på å avgjøre når det er indikert å indusere. Jeg tviler på at tankene dine alene, er nok til indusere fødsel. I tilfeller med ekstrem fødselsangst, er de heller slik at man planlegger KS opp under termin. Men det skader jo ikke for deg å spørre jordmor.

[Mamma`n til Trym]

Hvis alternativet er KS så føder jeg heller i bilen... Jeg skal nevne det på neste kontroll. Takk for svar

[gullunge+1imagen]

Hei. Det er ikke helt riktig det hun sa over, om at man kun blir satt i gang med gode medisinske grunner.. det er det som er mest vanlig ja, men det finnes unntak.. det har jeg erfart selv.. Så ta dette opp med jordmor/lege og hør hva de kan gjøre for deg, forklar situasjonen din og så får du svar som du kan stole på.. Vi har jo rett på å bli hørt, så jeg synes abselut du skal prøve å høre hva de kan få til med tanke på din situasjon..

Håper alt ordner seg for deg da:)

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg kan jo skyte inn at jeg ble indusert med en særdeles umoden cervix, altså lukket og låst. Jeg ble indusert fordi morkaken var så forkalket at den utgjorde en fare for barnet mitt (at det ikke fikk nok næring og oksygen). Stikkpillene utløste sterke rier, uten at det førte til åpning. Du kan jo forestille deg hvordan det kjennes å ha slike rier med økende trykk i livmoren, uten at det får noe utløp. 24 timer med 90 sek. rier med 2 min i mellom, og resultatet var 1 cm åpning... Ikke en behagelig affære, akkurat. Kanskje det er bedre at du får veiledning og hjelp med angsten din i stedet. Det høres på generellt grunnlag ut som om du er mer i behov av økt omsorg og støtte, enn en induksjon. Lykke til!

[gullunge+1imagen]

Da kan jo jeg samtidig skyte inn at jeg skulle bli satt i gang for å ikke føde midt i eksamenstiden, ettersom jeg uten beståtte eksamener ikke ville kommet inn på høgskole og mistet fødselsstipend, så jeg skulle bli satt i gang på økonomiske grunnlag.. tenk d.. sprøtt hva? men det skjer.. som jeg nevnte over.. Heldigvis kom han sjøl så jeg slapp å bli satt i gang, men alle blir vurdert som enkelt-personer og det er ikke noen regel som sier hva som må til for å bli satt i gang, dette vurderes av lege/jordmor du går til i samarbeid med sykehus.. Så som sagt, det skader ikke å fortelle om tankene dine neste gang du er på kontroll..

[gullunge+1imagen]

Og har foresten hørt om mange som har har blitt satt i gang og alt har gått helt fint, uten komplikasjoner, så dette er ikke noe som behøver å hende med deg.. Jeg synes det høres bedre ut å bli satt i gang kontrolert på sykehus enn å eventuelt føde i bilen, med tanke på hvis det skulle skje noe.. men det er min mening..

[Mamma`n til Trym]

okey Jeg har en solid angsthistorie bak meg så det er ikke bare på fleip. Får denne angsten satt seg så begynner jeg å klore meg opp og jeg får anfall. Det er heller ikke bra for den lille i magen. Nå kan jeg heller ikke ta angsthemmende medisiner eller beroligende når anfallene kommer. Så derfor er jeg litt føre var på dette området.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jøss: Det var voldsomt, da... Slapp av damen! Dette var ikke noe angrep på deg. Jeg uttaler meg på bakgrunn av egen erfaring etter praksis på Kvinneklinikken i Bergen, samt min opplevelse av å bli indusert med umoden cervix. Og jeg står fast på at hun nok kan ha mest behov av hjelp med angsten (som høres ut som den omfatter mer enn bare angst for fødsel), slik at hun kan ha det greit fødselen også.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg var redd for det. Jeg har stor forståelse for angsten din og støtter deg fullt ut på tankerekken din! Økt omsorg i form av terapi fra kvalifiserte fagfolk, vil gi deg mer trygghet generellt i forhold til angsten din, enn vissheten om at du får indusert fødsel, tror jeg. Med slik angstproblematikk, vil jeg tro at du har hatt en form for oppfølging tidligere? Har du vurdert kontakt med psykiatrisk sykepleier i kommunen din, ambulant akutteam, DPS, psykolog eller psykiater nå i svangerskapet? Du burde absolutt vært fulgt tettere under svangerskapet, med tanke på at du ikke bruker medisiner og har byrden av hormoner i tillegg. Jeg ville spurt jordmor eller fastlegen om en henvisning snarest, om du ikke har et opplegg som du kan trappe opp.

 

Stor, god klem til deg!

[Mamma`n til Trym]

Jeg er ikke redd for selv fødselen, det er som det er. Men tanken på å våkne med smerter, levere 2 barn til den som er hjemme akkurat når fødselen er igang, kjøre 45min til sykehuset og vite at dette tar tid når jeg kanskje ikke har tid.

Fy flate dette er ikke bra for hodet mitt!

[gullunge+1imagen]

Ja, og hvorfor skulle du ikke få være det? Var bare det jeg mente.. Synes bare det var viktig at du ble informert om at det finnes flere enn èn grunn til å bli satt i gang, og med tanke på mine erfaringer rundt det "alternative" området så følte jeg at dette var viktig å få fram..

 

[gullunge+1imagen]

Innlegget rett over var ment som et svar på hvorfor du ikke kunne være litt føre var i denne situasjonen..

[Mamma`n til Trym]

Joda jeg er fast inventar på DPS men har vel ikke fått den hjelpen jeg trenger nå. Psykologen min er en mann og er ikke så erfaren på dette området. Jeg har pratet med legen min om det og han sa at jeg måtte prøve det jeg kunne for å unngå hyppige anfall men at ett og annet anfall i løpet av svangerskapet ikke gjorde noe med babyen.

Jeg synes det er så unødvendig å ha slike psykiske problemer og jeg er så lei av å ha det slik!!!!

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg tror jeg forstår hva du mener, og skjønner at dette ikke er noe godt å gå og tenke på. Dette blir krisemaksimering, når du ikke kan ta i bruk dine vanlige mestringsstrategier. Det er ikke bra for deg å ha det slik, når du merker at angsten eskalerer og du ender opp med å selvskade for å få den under kontroll. Jeg håper at du tar kontakt med hjelpeapparatet, slik at du slipper å slite med dette alene. Med rette hjelpen, kan du få mulighet til å se anderledes på situasjonen og oppnå den tryggheten og mestringen du trenger.

 

Ta vare på deg selv og gi deg selv muligheten til å mestre angsten.

[Mamma`n til Trym]

Det er godt å høre at det finnes muligheter og at flere har vurdert å bli satt igang Jeg skal absolutt nevne det for legen min nå som jeg vet at det ikke er helt umulig.

Tusen takk for alle svar, det er godt å ha noen som har erfart dette

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Hva med å prate med en som ikke står deg så nærme i utgangspunktet? Om mannen din er psykolog, er han samtidig mannen din, og deres relasjon blir preget av det. Han skal være mannen din, ikke behandleren din. Dersom du har dårlig erfaring med DPS du er tilknyttet, synes jeg at du skal høre med jordmor eller fødeenheten din, om hvem de anbefaler deg å benytte. Det finnes helt sikkert noen de har kjennskap til, som jobber mye med den problematikken du opplever nå. Du kan få hjelp med dette, det er jeg overbevist om.

[gullunge+1imagen]

Høres ikke ut som du har det helt lett.. har verken erfaringer eller kunnskap rundt dette området, så alt jeg kan er å sende gode tanker og krysse fingrene for at alt ordner seg for deg og babyen i magen:)

Håper du forteller lege/jordmor om dette du har delt med oss på neste kontroll, slik at du får bedre oppfølging og kan bli hørt av noen som kan dette.. Lykke til videre da:)