Andre som sliter med dødsangst?

[Anonym bruker]

Etter jeg fikk barn for halvannet år siden, har jeg slitt mye med angst.. Har alltid vært plaget med å bli deprimert, og alt dette har blitt verre etter fødselen. Er livredd for å selv dø, barnet mitt eller mannen min. Orker ikke tanken på å kjøre langt på ferie, og er ofte redd ellers å sitte på i bil. Sykdomsangs også. Og er generellt trist.

 

Jeg går til psykolog nå.. Har gått siden i høst. Han får meg til å fokusere på dagen i dag, og ikke bekymre meg for morgendagen. Og lære meg at jeg ikke kan kontrollere liv og død. jeg har også blitt anbefalt trening, noe jeg har begynt litt med.

Har tidligere brukt anttidepr. men hadde mye bivirkninger, og syns følelsene mine forandret seg. Så tror ikke det er aktuellt igjen.

 

Det er så slitsomt å gå sånn. Føler jeg vil grine hele tiden, er redd og deprimert.. Bekymrer meg for alt.

Er jo klar over at ting tar tid, men hvordan holde ut?

Jeg jobber litt, og det fungerer bra.

Noen andre som har det sånn?

[LinnisR83]

Har det akkurat likt. Har hatt angst i 7år nå, men lært meg å takle det. Hverdagen blir veldig redusert, men man kjenner etterhvert på kroppen hva man orker og hva man ikke orker. Alt jeg kan si er at det er bare en vei, og det er oppover. Sliter man med angst må man bare ta en dag om gangen, og lytte ekstra nøye til kroppen.

 

 

Ps. Hold deg unna piller. Tren litt ekstra isteden når du føler det blir for tungt.

[Anonym bruker]

har ikke td til å skrive nå men,ja du er ikke alene

[Anonym bruker]

Må bare komme med en kommentar: hvorfor skriver du "hold deg unna piller"?

 

Jeg er ikke for å putte i seg piller for hver minste ting, og heller ikke i alle situasjoner som denne. Men om man er veldig VELDIG lang nede, kan piller hjelpe. De gjør følelsene likegyldige, og likegyldighet er bedre enn å være på bunn, slik at man ihvertfall har LITT krefter fremfor ingen, å jobbe seg oppover på.

 

Hvis man ser for seg en kurve som går veldig opp og ned, kutter dem de nederste følelsene. De vonde. Dessverre kutter dem de øverste også, de glade, men dette kan være verdt det for en liten periode.

 

Er man helt på bunn kan det være en veldig stor oppgave å klare å bli bra igjen, når alle tanker er negative. Blir man likegyldig, kan det for mange være puffet de trenger for å komme et hakk lenger i riktig retning. Når man har klart å komme i gang med å jobbe med seg selv, klart å sette i gang, da kan man heller gradvis kutte ned på tablettene.

 

Hilsen en som hadde vært død i dag om hun ikke hadde blitt likegyldig en tid i livet sitt...

 

Og HI: Nei, jeg har det ikke slik du har det, og jeg føler veldig med deg, og håper du klarer å få den hjelpen du trenger for å bli bra igjen. Kan tenke meg det er tøft, og at det føles som en umulig oppgave. Men du er så bevisst på hva "frykten" er, og da har du et godt utgangspunkt. De som hjelper deg, vet hva de skal jobbe ut i fra, de kan dette. Ta en dag av gangen, vit at det finnes håp for å få dette til å bli bedre, og til slutt forsvinne. Ønsker deg masse lykke til!

 

Pleier ikke å være anonym, men ønsker det nå da dette blir veldig privat.

 

Så, med vennlig hilsen

[LinnisR83]

Grunnen til at jeg skriver det er fordi de fleste som får piller av legen ikke kommer seg ut av det igjen. Når de da prøver å slutte, blir det somregel enda værre!

 

Selv gikk jeg på antidepr. Zoloft, og prøvde Prosac en lang periode, og ble heller masse værre enn det jeg var. Fikk masse sterke piller av leger og psykriater og lå å proppet i meg dette isteden for å tenke på at jeg burde jobbe med det isteden for å erstatte det med kunstige piller.

 

Hi her skriver og at hun ikke får no hjelp i disse antidepr. pillene og da vil jeg anbefale henne om å holde seg langt unna alle andre piller også. Jeg har kommet meg fra bunnen og hit jeg er i dag, uten piller, og da klarer helt sikkert HI det også.