Gode argumenter for ikke å bruke fysisk straff på barn?

[Vrimle]

Jeg har eksamen i morgen, og håper på at jeg får oppgave med dette tema. Jeg ser bare ulemper med å f.eks. slå, lugge, sparke og rise barn.

Hvilke argumenter kan jeg bruke?

Hva tror dere det er som får folk til å straffe fysisk?

[Gjest]

Hva som får folk til å bruke fysisk avstraffelse:

Oppgitthet

Uforstand og (kulturbetinget eller selvvalgt) uopplysthet

Respektløshet

Hjelpeløshet

Dårlig impulskontroll

Utslitthet

[Gjest]

Da lærer de at måten å løse problemer på er vold. Når det oppstår en situasjon, hvor man blir frustrert eller provosert og ikke vet hva man skal si, tyr man til vold. Dette sier seg selv at ikke er bra. Tror de som har fått fysisk straff i sin oppdragelse har lettere for å bringe det med seg videre.

[Vrimle]

Tusen takk for fine svar:) Hvor mener dere grensen bør gå? Hva er akseptabelt?

[Twintipp og himmelblå]

Forskningsfunn på fysisk avstraffelse mot barn, viser at det skaper store skader i foreldre\barn relasjonen, at disse barna har større sjanse for å bli kriminelle, og deres aggresjonsnivå vil øke, samt at det er større fare for at de får dårligere mentale helse.

Samtidig øker også faren for at de selv vil benytte dette på egne barn, da de ser på dette som "effektivt".

 

 

Lykke til på eksamen i morgen.

[Gjest]

Grensen går ved å fysisk flytte ungen ut av en situasjon som ellers ville vært noe man "straffet" for.

[Sjokoladekaka]

Det du "oppnår" er å få ut eigen frustrasjon og eige sinne i mangel på ord. Og ein unge som ikkje blir lydigare, og ei heller lærer seg å sette ord på diverse tema.

 

Ein kan jo bli så frustrert, sint og oppgitt fordi det aldri ser ut til at ungen lærer kva som er lov og ikkje. Og manglar ein då rette "redskapen", så er det lett å ty til fysisk straff. Men det einaste det gjere er å lette på trykket hos den som straffar. Ungen veit like lite om kva som er rett, berre at den veit kva som er gale å gjere.

 

Det er også dette med å lære seg som voksen å "telle til 10" før ein reagerer. Ein har også lov å ta tenkepause(timeout) før ein går inn i "konflikta". Dette er jo det ein ønskar at barna skal lære, og då må den voksne vere førebilete og vise i praksis korleis ein løyser vanskelige tema, og korleis ein rettleiar ungane til å velge rett neste gang. Ein når lenger med autoritær, roleg stemme enn med hyl og skrik som ofte er barnet sitt nivå i sinne- og frustrasjonsmodus. Ein skal og bør vise at ein ikkje går ned på barnet sitt nivå her.

 

Ein har lov å reagere med sinne, det har ungane faktisk godt av å sjå. På linje med glede, sorg osv. Ein skal jo ikkje undertrykke kjensler totalt. Men det er den der grensa, då. Ein må vise ungane at ein kan bli rasande UTAN å måtte ty til fysisk angrep og ukvemsord. Men halde seg sakleg til tema med "streng" stemme:)

 

Slik er det vi gjer det, sjølv om det sprekk litt for meg også til tider;) Kan hyle og skrike litt, når "strikken er strekt" over evne. Som i dag tidleg kl 8.... ungar som kranglar tidlegare enn nødvendig ein søndags morgon, huffameg..

[Vrimle]

Takk igjen! Nå har jeg fått hjernen godt i gang. Dere er helt topp:)