Dette høres sikkert dumt ut men:

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Dette høres sikkert dumt ut men:

 

Jeg begynner å bli såååå utålmodig:( Jeg har 37 dager igjen, men i det siste har jeg vært så veldig "klar". Føler at jeg alltid har vært gravid, og nå begynner jeg å gå lei.... Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg er sånn, er jo alltid vært en utålmodig sjel, men når det gjelder babyen har jeg alltid tenkt at han SKAL være der i 40 uker, så det er ikke noe å stresse eller mase med liksom. Men i de siste dagene har sinnet mitt plaget meg fælt, har gått rundt som en urolig bikkje like før fødsel, og jeg klarer ikke å styre de følelsene i det hele tatt... Blir litt nervøs hver gang samboeren min går ut døren, tenker at det kommer til å begynne når han er borte med bilen, og jeg blir megastressa over det faktum at barnerommet ikke engang er påbegynt:/

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så oppjaget, er jo 4-5 uker igjen til baby "skal" komme, har jo fortsatt god tid. Kan det være at sinnet mitt vet noe jeg ikke vet? Er jo førstegangs, så jeg har ikke peiling på noen ting egentlig:p Blir man psykisk klar i tillegg til fysisk når det nærmer seg? Eller er det bare jeg som er blitt rastløs av meg?

[nomiha, lykkelig 3-barnsmor:)]

Er helt normalt dette! De fleste får behov for å gjøre klart og ordne ting når det nærmer seg slutten. I tillegg syns jeg, selv om det nå er min 3. gang, at jeg ganske lenge tenker at "nå kan jeg ikke bli større", og føler meg fødeklar lenge før termin. Da blir også ventetiden ekstra lang... Men, plutselig er det bare noen dager igjen, og så oppdager du alt du ikke har gjort, og tenker at egentlig kan babyen vente noen dager til så du rekker å gjøre alt klart:) Jeg er ihvertfall der nå, har 9 dager til termin, og orker så lite om dagen at det er masse jeg gjerne skulle gjort før han kommer... Skal strippes i morgen, og var helt moden på onsdag, så jeg må enten bruke natten på å gjøre alt klart, eller innfinne meg med at jeg ikke rakk alt denne gangen heller... Helst det siste tror jeg:)

[Frida__]

Tror det er en sånn fase i graviditeten hvor en bare får disse tankene, at ingeting er klart og nå kan det jo skje når som helst.

Men som nomiha sier, plutselig er du helt nærme og innser at ops, er visst mye som gjenstår, og det gjør ingenting.

Har to uker igjen og masse jeg skulle gjort, men egentlig er det jo så mye en kan ordne når baby er i hus også. Og kroppen er litt mere bevegelig.

Nyt ukene og all hvile du kan få. Som førstegangsfødende er det nå du har muligheten til å hvile uten andre som krever sitt.

[sjara]

Jeg har 39 dager igjen og føler akkurat det samme som deg. Har lagt på meg 20 kg og ønsker IKKE å legge på meg mer. Noen sier at jeg kun er magegravid og at de blir overrasket over at jeg har lagt på meg så mye, mens andre utbryter at jeg har blitt tjukk. Merker jeg føler meg mislykket og flau over å ha lagt på meg så mye. Ønsker ikke at gutten min skal være veldig stor. Merker at dette påvirker humøret mitt for tiden. Tenker mer og mer på at jeg håper at sønnen min ikke får noen trekk fra meg, men alt fra faren sin...

[Liss,♥ ♥ T,M,L♥ ♥]

He-he:) Godt og se at det er flere som meg..

Har igjen 38 dager i dag, og er så lei av og gå gravid at jeg snart blir gal..

Syntes jeg har gått gravid i en evighet, og klarer nesten ikke og vente til jeg får holde lillejenta mi i armene mine...

Er fryktelig rastløs om dagen, går hjemme pga bekkenløsning, og syntes fryktelig synd på mannen min, som jeg føler at jeg er mye sur og sint på uten at han fortjener det, så håper han orker og holde ut med meg i noen få uker til..

Sliter litt med at jeg har litt lite fostervann, så er til UL undersøkelse hver uke, og det er nesten så jeg håper at de må forløse babyen hver gang, men på den annen side, så håper jeg at hu får lovenge som mulig, men helst ikke over termin da.....

 

Lykke til alle sammen, håper dere snart slipper og vente mer:)

[JuniMamma_jente08]

hehe.. er nok helt normalt å ha det sånn tenker jeg.. har vært skikkelig lei sida det var igjen omtrent 40 dager.

Nå er det 25 dager igjen, og har nesten gitt opp håpet om at noe skal skje noen gang- selv om jeg vet at HALLO, det er jo fremdeles noen dager igjen... kommer til å bli gal om jeg går over tida jeg :-s hehe..

syns liksom jeg har hatt så mange plager (voldsom bekkenløsning, ekstrem kvalme, og diverse andre "småting") at jeg føler meg klar for å bli kvitt alt sammen.. og så kan jeg knapt nok vente med å få holde lille jenta mi!! :-D

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Flott å høre at jeg ikke er den eneste;) I de sste dagene har jeg blitt bedre i bekken og hofter og rygg, tror han har festet seg, for så fin form har jeg ikke hatt på LENGE! Kan faktisk snu meg i senga uten å måtte planlegge hver bevegelse for å slippe smerter;) Håper virkelig noe skjer snart, emn jeg vet jo at 35 dager er lenge, så jeg får vel bare utnytte tiden godt og piske sambo til å gjøre ferdig rommet:p Har siste fulle eksamen i dag, så jeg har snart ferie, blir godt en kjett på samme tid, har jo ikke noe å ta meg til! Får vel prøve å ordne mest mulig i leiligheten, litt slit når jeg ikke får lov til å løfte, men noe skal jeg da klare:p

 

Flere som ikke rekker frem til oppvaska pga magen forresten?? På en måte greit, slipper å stå med oppvaska, men kjett på samme tid, for jeg føler meg litt feit:p

[NrToKomIJuli]

Haha, jeg tok meg selv i å skrelle poteter på siden i går. Måtte stå skjeivt for å få begge hendene inn over vasken. Og det har ingenting med å være feit å gjøre. Jeg har lagt på meg 11 kilo, er straks 34 uker på vei, men har en ENORM mage rett fram. Skikkelig trut!

 

Det er egentlig veldig urettferdig det her. Forrige gang jeg gikk gravid var jeg helt annerledes, la på meg over 20 kilo og este utover. Alle kommenterte hvor stor jeg var osv osv. Alle de 'hyggelige' kommentarene vi alle liker så godt. Og denne gangen forteller alle hvor fin magen er og hvor lite jeg har lagt på meg osv osv. Alle de kommentarene vi virkelig liker å høre. :-) Og denne gangen spiser jeg mer. Jeg eter så det tyter ut øra, for jeg er virkelig ALLTID sulten!

 

MEN dette er da ikke noe jeg har gjort meg fortjent til, eller ikke fortjent til (som i forrige svangerskap). Hvorfor får andre mennesker til at vi føler oss mislykket? Det er jo ikke noe vi gjør/ikke gjør. Sånn er det bare. Vi har forskjellige kropper før vi blir gravide, og da er kroppene forskjellige når vi blir gravide. Vi lever i et rart samfunn, hvor det er bra å ikke legge på seg noe særlig når man skal bære fram et stort barn! Også skal vi inn i bikinien med en gang etterpå. Ja, jeg kan godt ta den på jeg altså, men om synet blir noe for omverden gjenstår å se. HAHA

 

Og hvem har egentlig standard-magen? Den skulle jeg gjerne likt å sett. Er den utviklet innen EU? For da gjelder den ikke her! Nemlig! :-D

 

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Hehe, jeg har skikkelig struttemage jeg å ja;) Guttungen har lagt seg så han syns fra dag 1 trur jeg, for magen kom fort hos meg, og jeg får nok med kommentarer om at magen er såååå stor og at jeg må da føde før tia, for han kan da umulig få plass inni der osv osv... Er nesten litt moro, for ingen ser at jeg er gravid bakfra, så når jeg snur meg får de SJOKK! Fremmede på gata bare mååå bort å spørre om det er tvillinger og greier... Blir litt lei, kan jo ikke noe for at jeg er lav og at baby ligger langt ute! Og bikini, det kan jeg bare DRITE i med den første tia veit jeg:p Med mindre jeg skal skremme halve stranda å litt til;) Jeg ligger over skalaen i symfysemål, men den skalaen var visst gammel sa legen, så jeg satser på det:p

 

hehe