Dere som har både født normalt og hatt snitt...

[Gjest]

Hva "foretrekker" dere?

 

Og var snittet planlagt eller ikke? (noe som jo er meget relevant)

 

Grunnen til at jeg spør er at jeg, grunnet forrige fødsel, har vært veldig usikker denne gangen om jeg kom til å klare å gjennomføre en fødsel.

Og etter riene har kommet i dag har jeg innsett at kanskje jeg faktisk ikke er det likevel, selv om jeg har vært sikker i min sak i noen mnd.

 

Veldig usikker på meg selv og dette akkurat nå. Selv om det jo ser ut til at jeg nå ikke har noe valg da;) Hehe...

[Gjest]

Hei, har ikke had snitt jeg, men husker hvor nervøs jeg var da riene satte inn da jeg skulle ha nr 2. Det er HELT normalt ¨å bli litt nervøs og faktisk litt redd også tillab. Men husk at etter de fleste fødsler ( og spesiellt hos flergangsfødende) så er formen mye bedre enn for de fleste som har tatt KS etterpå, med tanke på å løfte ungen, og eventuelle søsken.

 

Dette her skal GÅ SÅ BRA SÅ!!! Nå er det i gang veit du...så snart har du babyen på utsida og kan nyte synet, lukta og følelsen av et lite nurk i armene dine..

 

HUsk å pust godt og inn med nesa og ut med munnen...og si til det selv som et mantra for hver ri: Den går over...den går over...jeg er snart i mål... DET funka som pokker her faktisk....og HVIIIIIIL mellom hver ri... Så får far selv løpe med isbiter, kluter ¨på panna og noe å BITE i...feks en pinne, ren klut eller lignene ( IKKE handa til gubben ;-)

 

Hihi.. "hør" på hu som skal utdanne seg til jordmor ;-))))) *knegg*

[Alva 12.09.06+Tuva 10.08.07]

Hvis jeg fikk velge på nytt idag så hadde jeg valgt vaginal fødsel.

 

hadde en vanskelig opplevelse med nr 2 (planlags ks), hvor jeg ikke fikk se jenta før 5 timer etter fødsel pga komplikasjoner.Hun fikk vann i lungene og måtte på nyfødt-intensiven med en gang.

Føler jeg ble totalt robbet av hele opplevelsen og føler ikke det samme båndet med barnet mitt som jeg gjorde med første jenta. veldig vanskelig å takle, tenker på det ofte ennå og det er 9,5 mnd siden.

 

Men vet det er mange som har fine opplevelser med ks også.

 

Lykke til!

 

)

[aanonym]

Om riene er begynt, så spørs det om toget har gått for din del når det gjelder selvbestemt ks. Min erfaring er at det tar lang tid å få gjennomslag for dette. Jeg fikk det i fjor sommer, da jeg var ca 7 mnd på vei. Tok opp saken allerede på 9 uker.

 

Og til ditt spørsmål: Jeg "foretrekker" ks, absolutt.

[Pepsimaximusa *mammatil2*]

Hadde hastesnitt første gang, og fødte normalt nå siste gangen! Jeg var også veldig i tvil om jeg kom til å tørre å gå igjennom en fødsel, og var til samtale med både lege og jordmor ang nytt keisersnitt! Men vi ble enige om at jeg skulle prøve, og gikk det ikke skulle jeg få ks med en gang!

Når vannet først gikk og riene startet var jeg såå klar for å føde normalt at jeg ikke tenkte tanken på keisersnitt en gang:) og jeg vil absolutt anbefale å føde den vanlige veien:) Etter ks forrige gang hadde jeg vondt lenge etterpå, nå var det nesten ikke vondt i det hele tatt.. Selvfølgelig litt øm og sånn, men ikke ille iforhold til hva jeg hadde ventet på forhånd! Skulle jeg født en gang til ville jeg absolutt valgt den vanlige veien:-)

Lykke til med den nært forestående fødselen:)

[Gjest]

Jeg har gjort begge deler hadde tatt keisersnitt igjen fordi om jeg fikk blodforgiftning etter ks :0(

Har hatt tre fødsler og ett ks.

 

 

[Sjokoladekaka]

ehhh.... har ikkje du rier no då??

 

hehe...

 

Eg har hatt begge deler, og KS var ikkje planlagt. Eg ville heller født 10 ungar vaginalt, enn å ha eit slikt KS til;)

 

Er du nervøs no? Tru i alle fall ikkje at hasteKS er lettaste utveg:)

[Spanskeflua]

Har hatt begge deler. To vanlige, et keisersnitt og deretter et vanlig igjen. Keisersnittet var ikke planlig, men heller ikke akutt- (bare) hastesnitt. Selve keisersnittet var greit, alt var rolig og fint,men det var tiden etterpå som var grusom. Heldigvis bodde vi på et sted uten trapper, elles så haddde jeg ikke kommet meg inn eller ut med vogna. Siden jeg hadde to barn som da var 3 og 1.5 år var det veldig begrenset hva jeg kunne gjøre med dem. Hadde ikke lov å løfte mer enn babyen de første 6 ukene. Derfor var valget greit for meg da jeg ble gravid igjen. Valget sto da mellom noen døgns smertehelvete, eller 6 uker som "handicappet". Visst er det forskjell på folk ang aktivitet og form etter fødsel, men jeg valgte å holde meg i ro fordi jeg ikke ønsket å utsette meg for noen ekstra, unødvendige plager som kunne vært unngått=) (reellt hadde jeg ikke valget, da...)

[Gjest]

Dette klarer du så fint så skjønner at du får litt panikk, men fødselen kan bli helt annerledes denne gangen selvom riene er like vonde nå. Kanskje du til og med har kommet lenger i fødselsforløpet allerede enn hva du tror?

Jeg husker jeg var på nippet til å rope HALLELUJA når jm sa at jeg hadde 7 cm åpning når jeg kom inn på føden.. De hadde sagt til meg at det ikke var vits å komme inn før jeg ikke klarte å prate under riene, men det klarte jeg helt til snuppa var ute.. Jeg trodde jo at jeg ikke var godt på vei i det hele tatt, men der tok jeg jo fullstendig feil

[Blue Lady]

Likte planlagt snitt best.

 

Hadde tot. ruptur under første fødsel og et tonn med plager etter det i tillegg til en vondt, lang og dramatisk fødsel.

 

Snittet var himmelen, var heldig og hadde ingen plager etterpå, bortsett fra at jeg sliter med å få inn magen siden den er "sydd fast" der arret er, dermed for jeg litt overheng over arret.. men litt mage er da ikke verdens udergang finnes sndre operasjoner som fikser det

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Nå har jeg aldri harr KS men velger å svare likevell.

Jeg også ver dritnervøs med nr to, jeg husket smertene så godt og spesielt når riene kom..

men da fødselen bare kom skikkelig i gang kan jeg love deg at fødsel nr to var mye lettere og mye bedre for meg.

Jeg var mye mere sikker på meg selv og jeg følte at jeg hadde kontroll hele tiden. det gikk også mye fortere.

 

Så fødsel nr to var en drøm i forholdt til nr en... Håper det kan trøste deg litt... Vet ikke hvilke problemer du hadde første gangen da...

[lille-persille]

Jeg hadde et katastrofesnitt første gang, og vakumfødsel andre gang...og jeg hadde garantert valgt vakum ti ganger forran snitt. Vondt ja, men for en opplevelse!!! Nå var jo katastrofesnittet en traumatisk opplevelse, da sov jeg jo når barnet ble født, så det er sikkert bedre å være med på snitt når en får være våken:) Lykke til uanset hva det blir i alle fall:)

[Gjest]

Ugl@, skummel jordmoraktig blei du faktisk nå hehe...

For jeg er seriøst virkelig ikke sikker på at jeg har gjort det rette nå ass.

Embla er fin hun, trenger ikke flere! *spoler tilbake*

Hehe...

[OsloMor]

Epidural, lystgass?

Dra til føden og krev dop, det er bedre enn ks. Lystgass og epidural er alt jeg har å si.

 

Om en uke fra nå av, så sitter du hjemme med to tuller og tenker at det ikke var så ille allikevel:)

 

Lykke til;)!

[Gjest]

Takk for innspill Alva:)

 

[Gjest]

Har du prøvd begge deler mamma til to flotte gutter?

 

Jeg er veldig heldig og har en MEGET god lege, men ser jo at løpet nok er kjørt for meg.

[Gjest]

Hehe....nå får du enda en fin unge....blir bra dette skal du se... Vil tro du er i rimelig grei form igjen etter fødselen...TENK at det blir lette å bevege seg snart!!

Tenkt på deg i dag ja og lurt på hvordan det lå an....nå ser jeg helst du forsvinner fra dib et par dager jeg altså!! ;-)))

 

MASSE LYKKE TIL VENNEN!! Håper du får en skikkelig fin fødsel og at du er i toppslag snart igjen!!

 

Kjempe stor klem fra

[Gjest]

Pepsimaxi;

Jeg tenker jo ikke keisersnitt før jævelskapen begynner å bli vondt jeg da:p Hehe...

 

Jeg har jo kun en vanlig fødsel å sammenligne med og den var, tja, ikke så ille, bare VELDIG langvarig, og ikke minst skremte den vannet av meg. Jeg endte i full narkose og slikt ETTER vesla var ute og kunne ikke skjønner, der og da, hvorfor i heite jeg da ikke kunne fått full narkose med en gang i stedet for å ligge der i over 14 timer, etter over 60 timer hjemme...

[Gjest]

*vil ikke vil ikke*

(kniper igjen for harde livet)

 

Veit jo at dette kommer uansett nå, men heite, jeg er veldig glad jeg ikke husket hvor vondt det var! Da hadde det aldri blitt fler unger!

Hihi...

[Snuppa!]

jeg har bare født en gang vanlig så jeg vet ikke hvordan det er med snitt. Men moren min fødte storebroren min på vanlig måte, jeg kom i seteleie og lillebror med snitt. Hun sier hun ville heller født i seteleie en gang til enn snitt. Er vanlig å bli redd når det setter i gang. Lykke til,snart har du et lite nurk i armene

[Gjest]

Takk for optimistisk innlegg Mami:)

Jeg håper jo det, var så skuffa at jeg begynte å grine sist, når jeg bare hadde en liten puslete cm, etter over 60 timer hjemme med vondt.

Men går ut fra at det ikke vil ta så lang tid denne gangen, det kan det bare ikke gjøre, da detter jeg fra vherandre i liminga (om ikke fysisk, så mentalt:p hehe)

[Gjest]

Hehe....når det er over så er verste smerten glemt...en fattig trøst akkurat nå veit jeg....det er vondt når det står på, men husk, vanligvis er selve åpningsriene værst faktisk!!

 

Nei..skal komme seg i seng denne ugla her nå....sola har slitt meg ut i dag..hehe

 

Håper du er ferdig før jeg våkner igjen;-)

 

Klem

[Gjest]

makken; jo jeg har jo det.

HasteKS er jo ikke alternativet. Tenkte jeg skulle satse på å krysse beina til i morra og så SMISKE med fastlegen min for alt det er verdt i morgen.

Men jeg veit jo ikke om jeg rekker det engang...

[Twintipp og himmelblå]

Skjønner du er redd, men dette kommer heelt sikkert til å gå bedre enn forrige gang. Og riene har nok allerede gjort mer fortjeneste enn du tror.

Har bare hatt en vaginal fødsel jeg, fikk epidural på 5-6 cm, og inntil da gjorde det ikke så vondt, og etter epiduralen lå jeg bare og spiste wienerbrød og tittet på monitoren og humret over riene jeg hadde, men ikke merket.

 

Dette går bra skal du se!! Kommer sikkert til å gå myyyyye bedre denne gangen.

 

Lykke til!

 

Klem

[Gjest]

Veronica; Jeg hadde lite fysiske problemer egentlig, utover klipping og hallingsøm... Jo, og at det tok helt sinnsykt lang tid!

Men det sitter en del i hodet. Jeg fikk fullstendig panikk to ganger under fødselen, egentlig irrasjonelt som bare det, men like fullt meget traumatisk for meg. Og jeg kjente samme følelsen komme smygende sammen med riene utover morrakvisten i dag. Ikke like tungtveiende, men likevel tilstede. I tillegg hadde jeg en sinna fødselsdepresjon med forrigemann, og bekymrer meg rett og slett for min psykiske helse. Vil jo gjerne henge sammen i liminga også i morgen, om du skjønner:)

Tusen takk for oppmuntrende svar dog, håper virkelig at det slår til for meg også, som det gjorde for deg, høres veldig mye bedre ut asså!