Mannfolk!!!???

[mamma *3 FØDEKLAR]

Åhhhhh jeg blir bare så utrolig irritert. Mannen min mener at jeg skal være et suuupermenneske. Vi har to små barn fra før(3 og 4), ble overaskende gravid i vinter men nr. 3. Jobber på småbarnsavd i barnehage, så ble fort sykemeldt pga uhorvelig kvalme og oppkast. Mannen min er mye borte(jobb), noe som gjør at jeg må ta et ekstra tak hjemme i tillegg. Er utrolig sliten om dagen, men mannen er sint fordi jeg ikke smiler og er glad hele tiden. "Graviditet er ikke noe sykdom", presterer han og si. Noe jeg selvfølgelig er enig i, MEN det kan dra mye med seg. Han vet jo at jeg har gått sykemeldt en stund og bør vel se dette litt bedre.

Er så utrolig skuffet og lei meg, kunne ønske han støttet meg mer. Jeg gjør alt for familien(vasker, lager mat, leverer og henter barn, vasker tøy osv.) og synes han er ganske utakknemlig. Må jeg virkelig gå å smile og le hele tiden. Jeg er desverre ikke et overmenneske...

 

Sorry måtte bare få det ut

[Sol Skippertaksdronning]

Vis ham hva du har skrevet her. greit nok at graviditet ikke er en sykdom, men litt hjelp kan man da få uansett. det er jo en ekstra belastning på kroppen dette da.

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja hvis han det du skrev her. Og håper dere får til og prate slik at han innser hvor ufattelig mye du gjør nå i hjem,hus og med barna. Jeg kan ikke fordra utsagnet "graviditet er ingen sykdom". Nei det er ikke det. Men det er en tilstand, en tilstand som gjør at mange blir dårlige, uvel. Hvordan skal vi forklare at noen spyr i 3-4 ja noen i 9 mnd? Samme om de kaller det sykdom eller graviditet. Kan kalle det for bivirkninger eller symptomer: De blir man syke av. Noen til og med veldig syke og blir lagt inn på sykehus. Og en gravid kropp tåler ikke så mye som når en ikke er gravid. Trenger mer hvile, søvn og fred og ro! Håper det bare beror seg på en misforståelse, gjør ofte det her i huset, når slike lignende ting skjer. Så håper dere får snakket ut i fred og ro, når barna er i seng. Og får satt ord på hvordan du har det. Så kanskje gjør det ting enklere å forstå for han hvordan du har det.

[mamma *3 FØDEKLAR]

Tusen takk for hyggelige svar. Jeg skal prøve å snakke litt med han i kveld, men det er ikke så enkelt. Han pleier ikke gi seg før jeg sier unnskyld, faktisk ganske barnslig. Noen ganger skjønner jeg ikke hva jeg må unnskylde. Er også litt lei av at det alltid er jeg som må krype til korset. Men får vel gjøre det i kveld også, for å bevare husfreden.....

 

Håper det går bra.....

[Gjest]

Åh! Jeg ble sinnsykt provosert av han gubben din! Må du alltid be om unnskyldning, uansett hva diskusjonen går ut på, uten at du selv vet helt hvorfor? At det går an. Hvem f tror han at han er egentlig? Et forhold skal bygge på gjensidig respekt, begge må fire på krava og jenke seg litt. Et sentralt stikkord du kan hilse ham fra meg og si, er: S-A-M-A-R-B-E-I-D. Du må gjerne stave det for ham og slå det opp i ei ordbok om han ikke fatter poenget.

 

Uenigheter har man alltids i heimen, men at han ikke gidder bidra hjemme nå når du trenger litt ekstra støtte, er sliten og sykemeldt, det hadde jeg ikke akseptert. Når han er sliten/sykemeldt - gjør han masse ekstra for alle andre og går rundt og smiler og er glad da, mens du som er frisk sitter på ræva og glor på tv?? Tror ikke det. Da kan jeg godt se for meg at han gjør fint lite og legger seg nedpå når han trenger en strekk og lar alt annet enn seg selv være som det er.

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg rett og slett streiket. Ta deg av barna, lag mat og vask klærne deres, men ellers la bare alt være. La ham vaske trusene sine og lage middagen sin selv. La det gro ned med skitt og rot. Du er sliten, du er sykemeldt, du trenger ro og hvile, du trenger støtte og omsorg, - ikke merarbeid og gretne mannfolk som syns du smiler for lite og samtidig ikke løfter en finger for å hjelpe deg.

 

Her i heimen godtas ikke slik barnslig oppførsel fra noen av oss, her vises respekt og vi stiller opp for hverandre når den ene har en dårlig dag eller har en periode med lite energi, eller er sykemeldt fra jobb. Det er en SELVFØLGE at han tar middag, husvask og klesvask hvis jeg ligger til sengs og er syk selv om han er i full jobb, og omvendt. Vi er da voksne mennesker som lever sammen og tar vare på hverandre!

 

Sorry at jeg sier akkurat det jeg mener og kanskje tråkker på noen tær her nå, men pokker heller. Av beskrivelsen din ser det ut til at gubben din har fått en helsikas dårlig oppdragelse og attpåtil er en skikkelig egoist. Jeg hadde blitt forbanna og gitt en god dag i husfreden var jeg deg. "Graviditet er ingen sykdom" - opp i rompa di. Skulle gjerne sett ham prøve seg som gravid selv, med kvalme, vektøkning, ekstra søvnbehov, mindre energi, emosjonell berg- og dalbane, verkende bryster, utflod, bekkenløsning, og hva nå enn graviditeten kan føre med seg. I tillegg til ei sur kjerring som forventet at han skulle gjøre alt hjemme, sykemeldt eller ikke. Nei, la ham føde i smerte, bare en eneste gang!

[mamma *3 FØDEKLAR]

he he må le litt. Det er nok ganske godt beskrevet. Problemet mitt er vel at jeg prøver å unngå konflikter så langt det lar seg gjøre. Hater å krangle og diskutere. Så mye er vel i bunnen og grunnen min egen skyld... Han kommer fra en familie der moren gjør absolutt alt, og da mener jeg alt, mens faren blir servert alt(blir til og med lagt frem klær til han hver dag). I denne familien er moren alltid like blid og er fornøyd med alt. Skjønner ikke hvordan det går ann. Vi bor fem meter fra dem så vi er myye sammen. så han har jo heller ikke lært hjemme at man faktisk skal hjelpe hverandre, nei mannen skal jobbe og ona stelle hjemme. . . . . .

[Ellebettemor]

Fikk ikke helt sansen- må jeg si. Han virker umoden, kontrollerende og veldig opptatt av fasade i stedet for hvordan man faktisk har det. Jeg håper han har andre kvaliteter, som er en grunn til at du valgte ham i første omgang.

 

Lykke til kjære deg- Du hadde trengt mere støtte nå.

[Gjest]

Graviditet er ingen sykdom? Det er noe av det VÆRSTE jeg hører folk si, det er stort sett folk som ikke har vært gravide selv som sier sånt.

Kroppen min blir hvertfall heeelt i ulage når jeg er gravid og jo, jeg føler meg faktisk direkte syk (nå har jeg hyperemesis da, men likevel)..

Jeg hadde blitt møkk forbannet om min kjære hadde ymtet frempå at jeg burde gjøre mer og slutte å klage.