Gå til innhold

Når mor er veldig økonomisk, på grensen til grisk.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen betalte lenge 1500 i bidrag, og det var en grei sum. Vi har gutten mye, periodevis nesten halvparten av tiden, og er alltid rause hva angår å kjøpe klær og utstyr til han. Det er som regel vi som kjøper dyrt utstyr til fritidsaktiviteter, og vi spanderte også sesongkort på skisenteret i vinter. Mor er ofte kjapp til å spørre om vi vil spleise, om det skulle være noe han mangler. Helt ok, både jeg og mannen er rause mennesker. Vi er dessuten alltid behjelpelige om hun trenger "barnevakt" når sønnen er hos henne, og siden hun jobber skift er samværet i stor grad lagt opp etter hennes jobbperioder.

 

Nå ønsker mor at bidraget skal heves, og sier at kalkulatoren til nav viser at han skal betale 2200 kroner. Ok, så har hun rett på dette. Jeg føler likevel at dette blir helt feil. Da går jo hun nesten i pluss på å ha gutten. Fars bidrag dekker alle kostnader for SFO + litt til. Bortsett fra denne regningen, har vi omtrent like store utgifter på gutten som henne. I tilegg får da mor barnetrygd og skattefordelene på barnet.

 

Synes dere dette er riktig? Far er superengasjert, og stiller alltid opp når han kan og får. Mor har trukket det lengste strået, og fått hovedomsorgen. Noe også far kunne ha tenkt seg, men siden han tenker på guttens beste har han heller vært ute etter å få til et godt samarbeid med mor. Hun er jo en super mor og en trivelig dame, men har den senere tid blitt veldig opptatt av penger. Er det riktig at den parten som er så heldig å ha barnet mesteparten av tiden (noe nesten alle foreldre ønsker), også skal få de økonomiske fordelene. Dessuten har vi gutten mye mer enn samværsavtalen tilsier, siden mor er raus på samvær så lenge hun på papiret har hovedomsorg.

 

Ps, innser at jeg er litt negativ her, men kjenner jeg blir litt provosert. Vi vil jo heller kjøpe ting til gutten selv, enn å sende penger inn i mors sluk. Spesielt siden hun er så pass økonomisk, og i motsetning til oss ikke er så opptatt av å kjøpe kvalitetsprodukter til gutten. Eks lar han arve sko, eller kjøper billigprodukter som ikke har spes gode såler.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

jeg har ikke så peiling på dette, men syntes mor virker litt urimelig utifra det du sier

Gjest irismor
Skrevet

Så kjøp ting/klær til ham men ikke send dem hjem til mor. Ha det hos dere.

 

For å være helt ærlig så synes jeg ikke 2200 er så mye å betale i bidrag. Hva med å ha gutten oftere, da synker vel bidraget litt.

Skrevet

Jeg aner ikke er selv ikke i den situasjonen. Men 2200 kr er ikke mye penger. Hun skal betale husleie mat klær med mer. Om dere kjøper ting til gutten dere syntes han trenger men moren ikke velger bruke penger på er vel det deres valg ikke hennes. Håper dere kommer til en løsning som beholder husfreden for den lille gutten.

Hadde jeg vært mann kjøpt en leke til det barnet jeg hadde med ny dame hadde jeg nok også kjøpt en leke til ungen jeg har fra ett annet forhold. Er jo like mye pappa til den.

 

Skrevet

Du og mannen din velger jo sjølv å kjøpe "ekstrating" til ungen:) Bidraget skal også gå til husleige/lån, straum, mat, lege, medisin osv, ikkje berre kle og slikt... Det er for å jamne ut inntektene i dei 2 heimane:)

 

Det må dokke nesten ta på dokke sjølv, at dokke "spanderer" på ungen:) Og det at mor velger å ikkje kjøpe "kvalitet", er ikkje noko du og mannen har så mykje med, dessverre. Det er ikkje alle som ser vitsen å i å bruke ekstremt mykje pengar på ein ting pga merke osv, for ein veit at snart må ein investere meir likevel:)

 

Enten må du og faren godta situasjonen, eller så må dokke prøve å få hovedomsorgen. Det er valga dokke har, slik eg ser det:)

Skrevet

da hadde jeg sagt at jeg var interissert i å ha gutten 50-50. så blir det ikke no bidrag. må jo være bedre det. om dere bor såpass nært at det er mulig. synes det alltid er den beste løsningen jeg da.

 

men det er sant som du sier HI. mor er så helidg å få guttens hovedomsorg, å i tilegg så skal hun få de økonomiske fordelene, det er jo litt rart. hva sier hu om dere sier at det ikke blir aktuelt da? at dere har han mer enn atalen tilsier, så det skulle vel gå opp i opp det da?? ?

Skrevet

"Hun skal betale husleie"... det skal vel far også?

Skrevet

er enig i at det ikke er riktig.

 

men dere får sette dere ned med biomor og si at kalulatoren regner ut i fra at hun betaler _alt_ så om hun vil heve bidraget så må hun også begyne og sende med klær til barnet og alt av spleise lag blir borte osv.

 

vær hyggelig men sett også grenser. det er viktig!

Skrevet

Å ikke kjøpe ting til gutten, er ikke noe alternativ. Vi har jo tre andre her, og kjøper selvfølgelig omtrent det samme til alle fire. Bortsett fra at han får litt mindre, i de periodene han ikke er her. Og siden også mor kjøper klær, blir jo klesbudsjettet litt mindre på han.

 

Jeg synes faktisk 3200 er mye penger (barnetrygd + bidrag). Mor får jo disse pengene rett opp i hendene, mens far i tilegg til å betale 2200 kroner til mor også har utgifter på barnet. Og selvfølgelig er det vårt valg at vi kjøper ting til barnet, men jeg synes da absolutt at far heller skal få bruke pengene sine til å selv kjøpe ting til barna, enn å bidra til mors forbruk.

 

Interessant å se meningene deres. Jeg har selv et særkullsbarn, som jeg får mindre bidrag for. I tilegg kjøper faren ytterst sjelden klær eller utstyr til han, og har lite samvær. Likevel synes jeg ikke det hadde vært etisk riktig å kreve far for over 2000 kroner i bidrag. Jeg vil jo tross alt bidra økonomisk overfor egne barn selv også, og ikke la eksen forsørge meg og barna.

Skrevet

Vi beholder absolutt husfreden, og har som sagt alltid vært veldig rause overfor gutten og mor. Spesielt da hun gikk skole, og hadde dårlig økonomi, og far betalte mye mer enn han skulle.

 

Mitt stebarn er 100% inkludert her, og min mann er selvsagt like engasjert i ham som i sine andre barn. Det er jo også derfor vi foretrekker at bidraget er litt mer rettferdig, sånn at vi får bidratt mer direkte overfor gutten.

 

50/50 kan forhåpentligvis bli et alternativ, men mor har til nå reagert veldig negativt på intianativ til en skriftlig avtale på mer samvær. Hun fikk dessuten panikk da gutten sa han ville bo fast hos oss, da han var 7 år gammel.

Skrevet

Mannen min er nok dessverre litt vanskelig på å sette grenser, selv om han i prinsippet er helt enig med meg. Både jeg og han er i prinsippet svært rause mennesker, og da blir det en liten kræsj når mor er det motsatte. Man får jo mye mer lyst til å bidra, om man føler at også hun strekker seg litt.

 

Mulig det er jeg som er litt sær her, siden jeg føler at det hele tiden er vi som må strekke oss. Jeg gjør det så gjerne for stesønnen, men føler at hun ikke fortjener det helt. Om du forstår. Det at vi alltid er samarbeidsvilige, mens hun alltid skal ha alt på sine premisser. Både praktisk og økonomisk.

Skrevet

Jeg har svart deg på mine, dine, våre barn-forumet, men har en liten kommentar til det innlegget du har her: At hun får alt på sine premisser er noe som gjerne blir skapt gjennom at folk rundt henne ikke setter grenser. At hun får det som hun vil, har nok en sammenheng med at hun vet hun kan- for ingen sier nei.

Hvis dere føyer dere hele tiden for husfredens skyld, kan det gå på bekostning av resten av familien.

 

 

Noen ganger lønner det seg og være tøff og si nei:)

 

Skrevet

Hun skal vel ha de pengene hun har rett på? Flott at dere kjøper utstyr og skikort, men det utelukker vel ikke bidraget til mor. Det er ikke hun som har bestemt satsene.

Skrevet

men har dere selv vært inne på nav å sjekket at beløpet mor har satt er riktig? Det skal jo trekkes fra det antall netter han er hos dere?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...