få en til nå??(litt langt)

[samboer87]

Sambo har sagt rett frem at han har lyst på en til nå. sønnen vår er 16 mnd. vi har hele tiden snakket om å vente til han er 5-6 år med neste.( i allefall 3 år som min grense) siden vi er ganske unge spesielt jeg jeg er 20 og han 26. Jeg tenker det hadde vært veldig morro med en liten en til vil jo han skal få søsken. men vil jeg gå gjennom dette en gang til så fort? hadde skikkelige bekkenløsningsplager fra uke 17 og gikk med krykker på slutten. slet også med svimmelhet og besvimte mye de 4 siste mnd. Jeg slet også mye fysisk etter fødselen pga rift+++ og har først nå fått mensen igjen og føler meg stabil igjen. samtidig er jeg så redd for tenk om forholdet vårt går i dass å så sitter jeg der med to små alene? har ingen familie her de er laangt unna. samtidig..dette er litt fælt å si omtrent 80% av tida elsker jeg sambo men noen ganger hater jeg han..for ting han sier, hvordan han er. jeg blir liksom helt rar liker ikke noe ved ham akkurat da! er dette normalt? tør jeg satse? uff..vanskelig detta..vi bruker bare kondom nå for gynekologen min har anbefalt meg å være naturlig en stund vis det ikke var en kjempestor krise at vi blri gravide..samtidig.. jeg har enda ikke begynt å jobbe og vi sleit litt økonomisk sist. vis jeg jobber et år først får jeg jo penger i permisjonen. Jeg kan også da få vært mer sammen med sønnen min som jeg synes jeg ser så lite. vi bruker all tid på gutten vår tiden fra vi henter han i bhg til leggetid er hellig ca 2t på meg og alt fra 1t til 15min på sambo. i helgene bruker vi all tid på å være sammen med ham elsker han lille skatten over alt på jord og jeg tenker på det jeg tenkte etter fødslen dette kan jeg gjøre mange ganger til jeg syntes det var det fineste jeg har opplevd i hele mitt liv. samtidig alle de etterplagene jeg sleit med. på den annen side vet jeg jo så mye mer nå så jeg kan forberede meg bedre. ville bli glad for synspunkter fra dere.

[Cybele]

Søte, vakre fine jente, kvinne og mamma:) (litt pompøst, etter et glass rødvin! )

 

Helt intuitivt etter å ha lest innlegget ditt, er mitt råd til deg å vente til du selv, du som skal gjennom denne prosessen, ønsker det fra hele ditt hjerte. Selvsagt hadde du blitt overlykkelig med enda en liten tass, men det blir jo på samme måte om du venter et år eller to. Ikkke vet jeg, men jeg råder deg til å ikke føle deg presset til å gjennomføre et valg som er så stort! Du høres ut som en moden og flitt mamma til sønnen din. Og er du i det minste i tvil om at du ønsker å starte prøving allerede nå, så lar du vare. Prøv først når du selv ønsker å ta initiativet til det! Jeg kjenner mange mennesker, noen med tette søsken, og noen med flere år imellom seg og søsknene. De er like flott mennesker alle sammen, og jeg tror virkelig ikke et menneske får skade på sjelen om det har tre eller flere år mellom seg og sitt søsken!

 

Lykke til:)