Gjest Skrevet 24. mai 2008 #1 Skrevet 24. mai 2008 jeg og sambo har bodd sammen i 4 mnd og vært kjærster i 5 mnd snart.. vi har tilsammen 4 barn, som fra idag skal være sammen annen hver helg hos oss. og den siste mnd har vi droppet prevansjon fordi vi ønsker oss et felles barn, emn er det alt for tidlig?? finnes det noe rett og galt?? eller bør man følge sin egen indre stemme og følelse for hva som er rett?? gode råd tas imot med takk...
Mille** Skrevet 24. mai 2008 #2 Skrevet 24. mai 2008 Ja, jeg syns det er for tidlig, spesielt med tanke på at dere har barn fra før. Ville roet ned tempoet ett hakk eller to. ;o)
Gjest Skrevet 24. mai 2008 #3 Skrevet 24. mai 2008 Er vel bare dere som vet det, men jeg syns det høres ut til å være alt for tidlig. Dere bør vel først se om dere fungerer bra som en storfamilie over litt tid? Vært sammen 5 mnd er jo veldig lite...
FuriLaks Skrevet 24. mai 2008 #4 Skrevet 24. mai 2008 Å følge sin indre stemme er ikke så dumt, men jeg ville kanskje bremsa ned litt ja. Hvorfor sånn hastverk? Hva med å vente i ett år ihvertfall? Jeg tror de andre barna kan trenge litt mer tid på seg, vent for deres skyld.
Gjest Skrevet 24. mai 2008 #5 Skrevet 24. mai 2008 er nok noe i det.. sørens babysyk som herjer i kroppen!! om tr kommer så får vi vel roe ned..
Gjest Skrevet 24. mai 2008 #6 Skrevet 24. mai 2008 dere har rett og jeg vet det nå.. er bare så trist når man har gledet seg og skulle endre på det.. men men noen ganger må man kanskje bare bite ting i seg og leve med det.. vi har jo hele livet på oss, så skal vel klare å omstille meg...
☆Anonymia☆ Skrevet 24. mai 2008 #7 Skrevet 24. mai 2008 jeg kan jo ikke si hva som er rett for dere.. men JEG villle aldri fått en til så fort..
Gjest Skrevet 24. mai 2008 #10 Skrevet 24. mai 2008 takk for svar.. venter tr i dag, så nå håper jeg bare den kommer, for nå er jeg totalt forvirret!! men skjønner også at det kan høres ut som galskap.. og derfor jeg tviler på valget vi har tatt..
Snart 3 vakre prinsesser Skrevet 24. mai 2008 #11 Skrevet 24. mai 2008 Personlig ville jeg aldri fått unger med en mann jeg nesten ikke kjenner. Jeg var litt for selektiv med far til mine barn han måtte bevise litt for lenge kansje att han var den rette far som kunne få den ære få barn med mer =0). Men hva er historien til denne mannen? Tar han vare på ungene han har nå? Var det han som ble dumpet? Var han utro mot moren til ungene hans? Historier pleier repitere seg selv om man bytter partnere. Men uansett om han er drømmen ville jeg nok ventet en godt stundt til. Gi ungene dere har bli kjent med hverandre først. De må jo lære sin nye familie å kjenne før dere bringer enda ett menneske inn i huset. Det å få en "ny" pappa i hus må også være en påkjenning i seg selv. Hadde nok ikke latt jentene mine møtt min nye mann før det hadde gått mange måneder. Men siden du bor sammen med han så må du jo det =0)
Gjest Skrevet 24. mai 2008 #12 Skrevet 24. mai 2008 kort fortalt.. så ble han bedratt og han tar vare på barna sine. man kan kanskje si at vi ikke kjenner hverandre, men føler nå vi gjør det, men seff er det fortsatt en bli kjent ting som pågår, men vil ikke den alltid pågå? jeg håper nå inderlig det. da jeg tror vi mennesker alltid utvikler oss og får nye perspektiver på ting.. men vi er nye og det er sant at barna våres bør få mulighet til å finne trygghet i det osm er nå.. derfor jeg plutselig har fått tvil ang valget vi har tatt.. men samtidig, så tror jeg ikke jeg klarer å gjennomføre en abort om jeg nå allerede skulle være gravid.. så nå venter jeg bare på tr, først da kan ejg jo bestemme veien videre.. ville bare ha litt synspunkt her inne da jeg føler jeg er litt ensporet selv..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå