er de fler en meg her som er veldigt hormonell?

[Gjest stockholms tjej]

usch jeg orker ikke med meg selv,bare griner og er sint.

Jeg er så lei av og gå gravid nå at jeg bryter snart sammen....nå er jeg 28+2 men jeg hadde en døfødsel i oktober 07 då hadde jeg gått 24+3,

jeg blev gravid veldigt fort igen og nå er jeg så lei både fysiskt og psykiskt...

vill bare få min gutt och bli ferdig med det,for jeg er ikke meg selv lengre=(

 

er de bare meg som er så hormonell eller er det fler her inne?

[Sharlis]

Hei:)

Samma her:)

Er dritt lei...

Jeg hadde en dødfødsel i uke 24+5(06.mai 2007) 2 mnd etter var jeg gravid på nytt og avsutta det svangerskapet i uke 13 på grunn av alvorligste tilfelle av ryggmargsbrokk(03.oktober 2007)

Og så ble jeg gravid uten mens mellom,og nå er jeg 31 uker.

 

I tillegg så har jeg bekkenløsning,store ryggplager , carpall tunell syndrom(må ligge med skinner om natta på hendene for at nervene i hendene mine ikke skal bli klemt)++++++

 

Så nå har jeg gådd gravid i 1 år og 4mnd så å si sammenhengendes.

 

Så null tålmodighet igjen her i gården..

 

 

[Gjest stockholms tjej]

usch jeg skjønner godt at du ikke har tålmodighet mer...

jeg syns jo at jeg er ganske fæl som klager men er bare så grusomt lei=(

jeg er så sliten=(

 

håper bare at tiden ska gå fort nå.

[Gjest stockholms tjej]

jeg er jo sykemeldt og da og de har jeg vært sen i august 07 så de tar psykiskt att bare gå her hjemme...de finns ikke så mye å finne på=(

[Sharlis]

Det er jo veldig forståelig at du synes det er veldig trasig da ,med tanke på at du mistet beibin din.

Det går jo utrolig på psyken,,og det er tøft å gå igjennom sorgprossesen og ny graviditet i samme slengen.

Så du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du føler det du føler.

Klart at skal være glad for det man har,men det er lov å synes det er veldig vanskelig.

 

Tiden går ikke noe fort synes ikke jeg i vert fall..synes det går tregere å tregere..føler jeg blir smågal til tider.

Men har ikke så mye annet valg enn å roe ned gemyttene og bite i seg siste innspurt.

 

Dette greier vi vettu:)

 

[Rorrimamma]

Jeg tror aldri jeg har grenet så voldsomt som jeg gjorde heromdagen da jeg så en rørende film, en dag jeg var deppa og ensom og min samboer skulle på jobb - og ikke minst da han fridde til meg for en uke siden!!!

 

Flere ganger kan jeg også bli lyn forbanna - så ender det når jeg har roet meg ned at jeg tenker tilbake at "huff, dette må nok være siden jeg er gravid".

 

 

[pusi og lille pusi:)]

ja e åsså veldi hormonell for tia! på onsdag når man utd vant finalen så va mannen min ute å så kampen me mange andre united fans.. da d va avgjort at dem vant så skreiv han at han ble me de andre ut å feira.. æ ble så lei mæ, men ane ikke før ka æ blei lei mæ av... gjor jo ingenting at han for å feira... men æ bynte å stor tute da æ fikk mellinga.. satt til å me der å lurte på koffør æ skreik sånn... teite hormonan.. glede mæ t å få mæ tbake:)

[Gjest stockholms tjej]

åhh de er deiligt å vite at de ikke bare er meg då...

 

takk for ditt svar sharlis=) de er godt å vite at andre skjønner hvordan man har det,

for jeg vet at jeg er vansklig og leve med nå(syns synd på min samboer) men han hanterer det veldigt flott og trøster meg og klemmer meg,han er flink å tar litt hand om meg=)

de kommer vara så fantastiskt å få min lille gutt i mine armer snart=)

men er og litt redd,

tenker ofte på om han kommer vara veldigt lik sin bror som vi mistet og hvorden jeg kommer hantere det,om jeg kommer bli glad eller om de kommer dra opp vonde minner.(man er jo ikke akkurat seg selv direkt etter fødsel da) de ligger hela tiden i bak hodet.